Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

Ja, vi trenger både effekt og kapasitet. Bilen må kunne kjøre fort når det trengs, samtidig som den må kunne kjøre langt. Effektoppgraderinger er fornuftig i forbindelse med vedlikehold.

I 2026 er eksportkablene til Danmark foreldet, 50 år gamle og bygget i 1976.

Ikke hørt et kvekk om det, og før valget sa Arbeiderpartiet at de ikke skulle fornyes.

Hvorfor bruke så mye penger for å få effektkjøring om det ikke er for å legge til rette til for enda mer tømming av vannmagasinene.

Behovet for denne økte effektkjøring kommer selvsagt pga av at mer sol og vind er bygget ut i våre naboland, så når Norge skal få oppgaven og utligne variasjonen den skaper så koster det selvsagt norske skattebetalere.

Nå er det knyst i saken om Skagerrak 1 og 2 selv om de er foreldet i år.
Det kommer til å bli sneket inn uten diskusjoner, fôr investeringer i effekt er ikke regningssvarende uten at Skagerrak 1 og 2 blir fornyet.

Så du tror ikke det er et økende behov for kraft i Norge?

Datasentre og en bilpark som snart bare går på strøm spiller kanskje ikke noen rolle…

1 Like

Jeg synes du skriver litt for mye her, til å ikke bry deg om faktualiteter.

Du snakker om de “store summene” uten å bry deg om hva de betyr. Anlegg som skal brukes kanskje opptil 80-100 år oppgraderes; Prislappen per år blir dermed ikke veldig stor. I tillegg må man nesten forvente at de maskinene som har stått for mye av velferden i landet her må oppgraderes etter snart 100 år. Du snakker som eierne av vindkraftselskaper om hvor “dårlig” det er å bruke penger på vannkraft. Vår reneste, sikreste og beste energikilde.

I tillegg skriver du at en større oppdemning ikke hjelper fordi det ikke regner mer. Der har du på en måte rett, men samtidig helt feil. Større oppdemning vil også bety et mye større batteri. Hvis du klarer å påstå at demningene aldri er fulle har du misforstått. Større demning ville ha gjort at man unngikk å tømme dammene helt. Det er stor variasjon fra år til år, og det er ikke slik at man starter på null hvert år. Vannet blir der.

Vær så snill å prøv å forstå hvordan kraftregnskap og økonomi holder sammen i denne saken før du spammer tråden enda mer.

Jeg ender hvertfall opp med en tolkning fra deg at det ikke er verdt å bruke penger på vannkraft, når du retorisk spør; “Er dette god sammfunnsøkonomi?”.
Svaret er for de aller fleste ganske enkelt: Ja.

4 Likes

Jeg skriver ikke at «større oppdemming ikke hjelper mer» , jeg skriver faktisk det motsatte ; at å kunne tømme magasinene fortere gir ikke mer oppdemming.

Hadde mer av pengene gått til mer oppdemning hadde jeg faktisk vært fornøyd, min kritikk er at man bare får 1 TWh ekstra på toppen av 140 TWh man har. Synes det høres lite ut når man bruker 80 milliarder på 100 år gamle anlegg.

Du sammenligner en oppgradering med å bygge nytt.

Denne jobben må gjøres uansett, alternativet er å miste mange TWh.

Hvis jeg pusser opp huset mitt blir det ikke nødvendigvis større. Men om jeg ikke gjør det, faller det sammen og jeg har ikke hus lenger.

1 Like

Jeg er all inn for vedlikehold, men er skeptisk til hensikten med at så mye skal brukes på effektkjøring.

Tenk så billig bensin vi kunne ha hatt hvis vi ikke solgte oljen vår til de slemme utlendingene som ikke gidder å lage sin egen olje.

7 Likes

Vi kunne hatt en kraftkabel fra Nord-Norge til Sør-Norge, og brukt penger på det istedenfor fornying av Skagerrak 1 og 2.

3 Likes

Som om vi ikke har det. Overføringskapasiteten mellom NO4 og NO3 skal oppgraderes med 420 kV fra Namsos til Røssåga. For øvrig er det billigere å bygge transmisjonsnett nord/sør i Sverige enn i Norge. Norge kan heller koble seg på Sverige i øst/vest-retning.


image

3 Likes

En krøttersti er ikke det samme som en riksvei eller motorvei.
Prisforskjellene* i strømpris indikerer forbindelsen mellom strømområdene, og er fasit på virkeligheten; motorvei mellom Norge og Europa og krøttersti mellom nord og sør Norge.

3 Likes

Ja, nettet i Norge må oppgraderes. Som sagt, ny 420 kV linje mellom NO4 og NO3 er under planlegging. Videre, oppgradering og rehabiliteringsom fører til sammenhengende 420 kV fra Surnadal til Oslo. Hvilken veiklasse du plasserer dette i har middels makroøkonomisk interesse, i likhet med det meste annet du poster her. Krøttersti blir bare for dumt. Nå når din fremstillingsevne nærmer seg kollaps, med fete typer og semikolon, er det kanskje tid for å runde av dette.
Statnett skal øke investeringene voldsomt i årene som kommer. Mye av det skal brukes på å oppgradere gamle 300 kV linjer som uansett synger på siste verset til 420 kV. Slik unngår man også nye naturinngrep i noen grad.

image

3 Likes

Norge burde styrt kraftpolitikken sin som Québec i Canada, men det opplagte eksempelet er det ingen som har hørt om for det vil gi intelligensiaen kognitiv dissonans.

Hvem vet, kanskje budskapet hadde nådd fram hvis du klarte å stave “intelligentsia” riktig. “Norge burde [ha] styrt” sånn og sånn. Det er middels interessant for “Makro, indeks, valuta 2”, synes jeg.

2 Likes

Kraftpolitikken er svært relevant for det makroøkonomiske bildet i Norge.

1 Like

Ja, i motsetning til hva du mener Norge burde [ha] gjort. Det går jo på dunken med Norge, med den hodeløse kraftpolitikken. Tenk om vi kunne komme oss opp på nivå med Canada.

3 Likes

5.17% hvert år i 30 år og eller bingolotto på børsen

30 år til med dette?

2 Likes

Forhåpentligvis ikke, hva skjer med børsene om underskuddet reduseres

Når det er sagt ville jeg ikke kjøpt obligasjoner her, ser ut som den skal videre opp mot 8% og det vil gi mye pain