Vi er enige i at bedrifter som har en samfunnskritisk rolle og eller ansetter veldig mange arbeidere må forsøkes reddet.
Vi er enige i at det gis noe støttet til de fleste svake i samfunnet.
Hvor vi er uenige slik jeg ser det er på følgende punkter:
Andre er ikke kunnskapsløse eller idioter, som du sier. Selv om dem ikke deler ens eget syn i en sak. Eller formulerer seg på en måte en kan aksepterer. For meg har du har mistet kredibilitet ved å heve deg og dine filosoferinger, høyt over andres tanker og meninger her inne. Samt tillegger andre meninger elle synspunkter som ikke er hverken skrevet eller siktet til, men filosofert fram av deg. Det er lavmål og en jævlig høy på strå tilnærming. Narsissistisk vil jeg si. Dette er ikke et forsøk på å ta deg som person, men ytringene dine. Du ytrer et menneskelig vs markeds verdisyn som i mine øyne er vanskelig å forstå.
Jeg vil samtidig si at jeg vektlegger mange av dine innlegg høyt, spesielt de objektive som er basert på tekniske vurderinger og sammenhenger med kommende eventer etc. Du er en helt tydelig intelligent og belest person.
Det er dine subjektive ytringer og narsissistiske framtoning jeg reagerer på, har ikke inntrykk av at du har kjent på fattigdom eller at du har egne barn, dette er ting som gir en litt annen innfallsvinkel, mer perspektiv og et mer komplett verdisyn. Samme med å bo på bygda. Midt i Oslo gir et snevert perspektiv i den store sammenheng. Jeg har førstehåndskjennskap å vokse opp i fattigdom, reise seg for egen maskin, ha egne barn (3) er oppvokst i storby og levd halve livet på bygda, med sundt Norsk bondevett. Jeg vet selvsagt ikke din situasjon, men det er det jeg tolker ut av dine ytringer.
Det andre vi er uenige om er fordelingen og prioriteringen mellom rik/fattig.
Store eiere, fintansinstutisjoner, banker vs de svakeste i samfunnet.
Finansinstitusjoner og banker gis gratis penger, dem kaller det lån, etc men når renten er bortimot 0% og under 0% når man regner inn inflasjon er dette gratis penger, gitt for å ta mer risiko og holde aksjekurser og markedet oppe. Tilbakekjøp osv. De med størst risiko oppfordres til å ta enda høyere risiko, med skattebetalernes penger. Dette er også de første som blir prioritert. I mine øyne har et fåtall av dem samfunnskritiske rolle. banker selvsagt. Det kuttes i bunn og fylles på i toppen. Ta Trump for eksempel, for han og dem han representerer, har og er høye indexer blant deres topp prioriteringer. Dernest et stykke ned på listen dem som virkelig sliter. Dette handler nok mye om det jeg skrev over. De er født inn i rikdom og har ikke kjent på mye annet.
Jeg mener dette er helt bak mål. Mange av de selskaper som får den største brøken er selskaper som trolig ikke ville gått konkurs selv om aksjemarkedet hadde fått bevege seg fritt og ikke ble holdt fiktivt oppe. Om mange av dem hadde gått konkurs og da spesielt finansinstutisjoner hadde ikke det betydd veldig mye. De har ingen samfunnsviktig rolle, dem har fallskjermer etc og evne og nødvendige forutsetninger til å reise seg igjen. Noe mange av de svakeste i samfunnet ikke har.
De små familieeide bedriftene, cafeer, barer, puber, restauranter, verksteder, man kan nevne i fleng har fått eller venter bare på siste spikeren.
Dette er en realøkonomisk krise, hvor topp prioritering er å passe på de store at dem ikke går på en finanskrise som følge av alt for høy risiko. Jeg tror det blir vanskelig å unngå selv med ubegrenset QE.
Jeg skal være første til å si at jeg ikke på langt nær har den fulle oversikt her eller noe i nærheten av det, men jeg ser konturene av det samme jeg så under finanskrisen.
Det gir meg etiske og moralske kvaler med det jeg driver med, “ta del i denne galskapen” indirekte på bekostning av samfunnets svakeste. Jeg gjør meg gjerne rik på at de store haiene må selge på lave kurser for å dekke sine tap. Men det slipper dem nå, for onkel trump got their back.
? Ikke at jeg trenger dem, men en ide å koste for egen dør.
