Hva er det de sier; som fanden leser bibelen? Har markedene egentlig begynt å falle?
Tyder dette på dårlig stemning og bearterreng?
Og med stigende renter, hvem går i obligasjoner med durasjon utover ett år når rentene går opp?
1 Like
Man anslår at reisende mennesker bruker opptil 13 % av disponibel inntekt på ferier i løpet av et år. I 2020 og 2021 var det selvfølgelig lite å bruke penger på sammenliknet med andre år, så tesen er at veldig mye av denne kapitalen gikk i markedet.
Men om spending fremover på reiser skal knekke aksjemarkedet er jeg ikke så sikker på. Det er vel ikke slik at man selger sine aksjer for å dra på ferier, men bruker vel bare mindre eller ingenting av fremtidige inntekter på flere aksjer og fond, men drar i stedet på ferie for det. Det betyr ikke outflow, men kanskje bare redusert inflow.
Samtidig er cash på sidelinjen i markedet all time high, så problemet er ikke tilgang på likvider å investere for, men når disse pengene skal inn igjen.
Ref kostnader på innsatsvarer som strøm, materialer jern etc…
Og bensinprisene er absolutt ingen krise når man ser på realprisene.
1 Like
Er helt enig i denne tesen – dersom rentene går opp, samtidig som prisen på varer og tjenester går opp, så vil man naturlig nok ha mindre å bruke på aksjer og sparing. Hvis man kombinerer dette med gjeldsgraden i verden, som er rekordhøy, så ser ikke jeg for meg at børsen skal gå 20% til herfra.
Men griser flyr i dette markedet, så alt kan skje I guess 
Jeg følger mye med på Margin Debt statistikken som en ledende indikator for en korreksjon, den har peaket før eller samtidig med markedet ved tidligere korreksjoner. Denne grafen viser en tydelig korrelasjon mellom margin debt og market cap på Wilshire 5000. Det er rekordhøy margin debt her, så langt tilbake som chartet går.
Det er viktig å vite at hvis man er long markedet, så er man short volatilitet. Hvis man er short volatilitet, samtidig som man har girede posisjoner, så skal det ikke mye volatilitet til før man får margin calls. Dette kan potensielt utløse en snøball-effekt.
Jeg tror høsten og vinteren blir særdeles volatil og tror man bør posisjonere seg deretter.
De som har blitt vant til stadig nye ATHs og at “stonks only go up”, vil erfare betydningen av ordet «ruglete» hvis vi får en ny Volmageddon 
A sudden rise in market volatility on 5 February 2018 led to a one-day loss of more than 90% in the value of short volatility exchange-traded products (ETPs). Traders nicknamed the event “Volmageddon.”
The authors explain how ETPs can collapse when hedge and leverage rebalancing takes place amid concentrated markets. They illustrate the risks through analysis of the Volmageddon event, in which short volatility ETPs were hit by a negative feedback loop that propelled futures prices ever higher and progressively drove down the assets under management (AUM) of short volatility ETPs.
6 Likes
Det som kan forårsake ett krasj er ett krav om å “gjøre noe” med inflasjonen, og en overreaksjon fra sentralbanker / politikere.
Derfor positivt at Biden er superpopulær for tiden:
Er inflasjonen midlertidig og forsvinner utover Q1 2022 så blir det nok ikke noe krasj. Men, kommer vi til Q2 2022 med høy inflasjon og ingen tegn på at den skal falle så kan man få panikk.
Inflasjon er i mine øyne positivt for markedene, da det gir sterke incentiver til økt forbrukt eller å investere i markedene, mens politikeres overreaksjon er det potensielle problemet.
3 Likes
Men det er jo ikke bare besparelsene ifra reiser og ferie som kan ha funnet veien inn i aksjemarkedene. Besparelser på renteutgifter på lån må jo være betydelige summer. Var det noen som sa at nå skal rentene opp, og er det riktig at vi er mer forgjeldet enn noen gang?
Edit: Jeg så litt sent at @Nocturne var raskere enn meg:)
2 Likes
Angående margin debt. Er det ikke avstanden mellom margin debt og willshire 5000 man skal være urolig for?
Altså hvis begge er høye, men ligger i tråd med hverandre, så er det rom for mer gjeld? 
Så er spørsmålet; vil det norske gjeldsnivået knekke markedene, eller er det globale husholdninger ratio som gjelder?
Det er selvsagt det globale.
8 Likes
Vi kan jo ikke sette opp renta i Norge til 5% + mens USA/EU ligger rundt 0% uten å knekke næringslivet. Så løsningen ville være å skattlegge boliger hardere, noe som er politisk selvmord. Ergo, videre boble.
6 Likes
Det “nye” paradigme er utbredelsen av handelsroboter. Mye av handelen er roboter som ikke ser lengre fram enn den siste handelen. Samtidig som kulturen rundt investeringer skiftes mot mindre og mindre kunnskapsrike investorer.
1 Like
Det vil jo alltid være rom for mer gjeld - men dersom margin debt peaker og trender nedover er det tegn på at man reduserer risiko. Margin debt peaket i august i år, men vi har bare data 1 måned tilbake i tid, så om dette blir en vedvarende trend er for tidlig å si. Hvis denne trender nedover ut året så vil jeg si man bør følge med, for indikatoren lægger aksjer med noen måneder:
År 2000: Margin debt peaker med markedet i mars, men markedet lager en ny ATH 5 måneder etterpå (august), før begge vender nesen nedover. (diff = 5 måneder).
År 2007: Margin debt peaker i Juli, mens aksjemarkedet peaker i oktober (diff. = 3 måneder).
(Margin debt bunner her ut 1 måned før markedet i 2009).
Så det er vanskelig å bruke dette for å time en exit, men det er et datasett som er interessant å følge med på fordi det kan knyttes opp mot hva som eventuelt kan skje dersom vi får økt volatilitet / black swan event. Markedet vil ikke tåle det.
Dessuten: er det bra å ha en negativ kredittbalanse samtidig som børsene og aksjer er skyhøyt priset? Her er samme graf, hvor røde barer = negativ kredittbalanse og grønne = positiv kredittbalanse.
3 Likes
I know.
Det er visstnok en graf for ethvert argument
Jeg på min side leser mange steder om faretruende høy gjeldsgrad i absolutte tall, og som andel av BNP. Høy gjeld burde være en negativ indikator. I hvert fall om man tenker å betale gjelden tilbake på en eller annen måte.
Som sagt så er jeg ikke økonom. Men i min enkle verden er det nesten magisk at det som skulle til for å kickstarte økonomien og skape sunn økonomisk vekst var en pandemi som gjorde mange i en lang periode arbeidsløse, forårsaket store forstyrrelser i handelen og trykking av enorme mengder penger.
Som sagt - håper dere på “vekst-siden” får rett i deres antagelser 
Poenget er ikke å vise til grafer isolert sett, men gi forklaringer på hvorfor det er mulig å finne andre argumenter enn de som aktivt oppsøker all mulig data på nett for å legitimere et negativt markedssyn.
Grafene jeg viser er rene fakta-tall. Eksempelvis at amerikanske husholdningers forhold mellom inntekt og gjeld er langt mer gunstig nå enn i finanskrisen, og at de siste 10 årene har dette vært en bevisst holdning i USA.
Man kan sikkert tolke noe bearish ut av det, men det viser at folk har lært, og at grunnene til at mennesker i større grad investerer sin kapital nå enn før er fordi de har bedret disponibel inntekt, les en sunnere økonomi. Dette er ikke målt gjennom deres formuesverdier i bolig, men kun ratio mellom disp inntekt og gjeld.
Det har blitt hevdet at mange i USA får betalt for å sitte hjemme fremfor å gå på jobb, og at det er denne dumme kapitalen som har løftet børsene. Andelen disse utgjør på børs er ikke synkron med den mengden lønnsmottakere som har en sunnere økonomi nå enn før og i finanskrisen om som derfor kan ta seg anledning til å ta del i verdiskapningen over børs.
Amerikanerne investerer fordi de har råd til det, ikke fordi de har fått 7000 USD av Biden.
Det som dog er et paradoks er at målt i markedsverdi utgjør 88 % av verdensindeksen selskaper fra utviklede markeder. Ser man på den samlede verdiskapningen målt i BNP utgjør de samme 88 % kun 64 % av verdiene som blir skapt. Amerikanerne og mange andre har hjemme-bias og overvekter mot dyre markeder versus billigere. Det er der jeg ser størst fare med dagens verdsetting over børs; evnen til å gå utenfor boksen og trekke bort fra indeksplasseringer og kjøpe alt som er dyrt.
4 Likes
PM begynner å ta fart igjen nå, ledet an av palladium
1 Like
Godt å se at NOK holder stand mot andre valutaer etter en sterk uke, spesielt etter å ha testet EUR/NOK på 10.
Det tyder på god risikoappetitt i det brede markedet, og gir signaler om videre oppgang også på børsene.
1 Like
Morsomt at du sier det, for det har vært min hypotese også. At sterk kroner er et tegn på mindre frykt
4 Likes
Dagens artikkel i DN understreker det jeg har sagt i et år i en annen tråd:
Mennesker har aldri hatt så god råd som nå, det gjenspeiles i investeringer i og utenfor børs, samt økningen i bankinnskudd.
Ferske tall for Norge viser at gjennom 2020 økte nordmenn banksparingen med 120 milliarder, sammenliknet med 54 milliarder i 2019.
Begge årene var forøvrig svært gode aksjeår, så tesen om at man overinvesterer og driver med vill gambling er ganske så søkt.
Folk har rett og slett bedre finansiell evne og kan sette kapital i arbeid i større grad enn før.
Men journalistene elsker clickbaits hvor de lager artikler om naive Ola på 27 som har lånt 2 mill av sin far for å kjøpe en dum enkeltaksje. Dette er unntakene, ikke virkeligheten.
5 Likes
Så, hvis markedet bare hadde klart å levere varer og tjenster, så burde vi være på vei inn i en skikkelig boom. Vel, da vil renten gå opp. Får se om de har lært av de forrige korreksjonene at for kjapp økning ikke er så lurt.