Det kan du ha rett i.
Men det er tydeligvis like lett å dømme et land for å være for uforsonlig og selvbeskyttende, med en befolkning som har været utsatt for ekstremt mange uhyrligheter i en lang rekke land i over 2000 år siden romerne feilaktig ga dem all skyld for at Jesus ble korsfestet…
Gaza er spesiell. Fordi den er ikke okkupert av Israel. Mange mener den er okkupert av Hamas, men de vant valget der ( og henrettet fatah). Samtidig har de forsatt støtte i 51% av befolkningen der.
Gaza har også grense til Egypt, og den har vært stengt siden 2007 for all varetransport. Kun personer får komme igjennom av og til.
Jordan tok det i 1948.
The international community considers Israeli settlements in the West Bank and East Jerusalem to be illegal under international law.[7][8][9][10] A 2004 advisory ruling by the International Court of Justice concluded that events that came after the 1967 capture of the West Bank by Israel – including the Jerusalem Law, the Israel–Jordan peace treaty, and the Oslo Accords – did not change the status of the West Bank and East Jerusalem as Israeli-occupied territory.[11] Alongside the self-governing Gaza Strip, the Israeli-occupied West Bank and East Jerusalem are claimed by the State of Palestine as its sovereign territory, and thus remain a flashpoint of the Israeli–Palestinian conflict.
Men, la oss ignorere dette.
For å si det sånn, 138 land anerkjenner Palestina som en stat. Israel er anerkjent av 165. Hvor går grensen her 140? 150? 160? 168?
Jeg kan ikke love at jeg ikke vil skrive mer på denne tråden. Men jeg må innrømme at jeg blir både trist og oppgitt når enkelte om igjen og om igjen fornekter verdenssamfunnets oppfatning av hva Israels okkupasjon omfatter.
Ref.
Jeg forsto ikke hva du mente, men enset et stor porsjon «white guilt».
Angående humanisme og kristendommen så er dette en god artikkel som forklarer litt om hvordan vår kultur og verdisett er formet av kirken.
Jommen er det ikke litt om blodhevn der også☺️
Enig, trass i mine andre utsagn. Det var historieløsheten i innlegget ditt jeg reagerte på.
Storbritannia bestemte seg for å gi deler av dette landet som en Jødisk stat etter 2. verdenskrig. Det var jo ikke sånn at de konsulterte de som allerede bodde der. Kan det ha vært en kime til konflikt?
Ta med at flere land i Midt-Østen hadde blitt lovet selvstyre bare de støttet Storbritannia i WW1; noe som fort ble glemt når krigen var over. Tillit innen storpolitikk er et sjansespill man ofte taper.
Klarer ikke å huske hvilken kjent brite (tror det var en general) som uttalte dette men poenget var ihvertfall i kjølvannet av WW1 at man hadde lovet så mye til så mange i Midt-Østen at man innså at man ikke ville være i stand til å overholde alle lovnadene.
Det bodde vel 40% om ikke mer i det området. Usikker hvor mange % som er det vi idag kaller palestinere, men langt færre.
Husker ikke andelen palestinere, men andelen jøder var mikroskopisk.
Den jødiske andelen skal ha vært rundt 40%.
Kilde for de som vil lete mer.
Innenfor hvilket område tenker du på da?
Det som idag er israel+ gaza+vestbredden.
Var også masse jøder som eide masse land og drev aktivt oppkjøp av land i forkant av opprettelsen av staten Israel.
Husk at staten israel sin oppretelse var støttet av ca alle + FN.
Mulig vi snakker forbi hverandre. Jeg tenker på det opprinnelige protektoratet Storbritannia gav til jødene etter ww2.
Det er også det jeg prater om. Ser at Werner postet en wiki link som i stor grad sier det samme.
Lawrence of Arabia
Fra linke til @WernerVonHaussenberg
Etter at Storbritania tok kontrollen:
Population of Palestine, 1922–1945
Year Muslims Christians Jews Total
1922 589,177 73,024 83,790 757,182
1931 759,717 174,610 91,398 1,035,821
1945 1,061,270 135,550 553,600 1,764,520
Vanskelig å se bort fra at storpolitikk ikke er den viktigste faktoren for utviklingen dette området har hatt de siste 100 årene slik som jeg ser det.
Etter Balfourdeklarasjonen (1917) flyttet / reiste flere og flere jøder (spes fra Europa) til det britiske protektoratet i Palestina og slo seg ned der / kjøpte land. Mange vurderte det nok som tryggere enn å bli værende i Europa. I Russland var det pogromer (det er jo et russisk begrep fh), men jødefiendtligheten var vel ikke akkurat fraværende i resten av Europa heller. Jeg skal ikke gå i detaljer her, men for mange så var det nok et spørsmål om hvor man kunne gjøre av seg i kjølvannet av WW1: De multikulturelle, etnisk heterogene imperiene (på tapersiden) kollapset, og ble erstattet av nasjonalstater, hvor det nok i mye mindre grad var plass til utgrupper (dette blir veeeldig grovt skissert, Frankrike var ikke akkurat et sted man ville være heller). Og villigheten til å ta imot jøder / lage et hjemland rundt om i verden var kanskje heller ikke spes. stor. Får meg til å tenke på Slattery report fra 1939-40, da temaet virkelig hadde blitt dagsaktuelt:
Denne planen var altså et forslag om å tilby jødiske flyktninger land i Alaska (finnes en fantastisk kontrafaktisk bok som heter The Yiddish Policemens Union hvor Sitkaøya har blitt et jødisk hjemland btw). Det ble aldri noe av det. Det mest interessante her er kanskje likevel hvordan disse planene havarerte. FDR fortalte mannen bak planen (Ickes) at det fikk være snakk om max 10000 flyktninger pr. år, og kun 10% av disse kunne være jødiske. Han snakket aldri offentlig om planen. Og med det så døde den.
Edit: Poenget jeg ønsker å få fram var at det ikke var så mange steder å emigrere / vende seg for europeiske jøder i perioden 1880-1940, og at det er kanskje er naturlig at rundt en halv million av dem reiste i retning av det britiske protektoratet i Palestina (det er kanskje lett å glemme, men det var vel omtrent ingen som trodde eller kunne se for seg at det britiske imperiet skulle rakne / gå i oppløsning på dette tidspunktet)