Det går jo helt fint. Alt avhenger av hva evt. menneskene rundt (andre “folkeslag”) mener om det. Som så mye annet som får dagligliv og samfunn til å fungere, er også landegrenser et resultat av menneskeres forestillingsevne og fantasi. Landegrensene man tydelig ser på et kart i et atlas, finnes ikke i naturen, ingen røde streker der. Så en landegrense fungerer bare så lenge 2 eller flere er enige om den, eller kanskje mer spesifikt “eiendomsretten” til landet. Og som oftest vinner “folkeviljen” frem, det finnes i hvert fall mange eksempler på det. Og fram til det ene folket får viljen sin, er det kanskje det andre, sterkere, folket som opprettholder sin vilje. Eat, sleep, repeat. Eller, hvis man er heldig, så får man en lengre periode med relativ ro mellom to stater, kanskje pga fremgangsrik handel eller militær avskrekking.
Easy peasy, så tar meg friheten til å svare. Du må nesten 2500 år tilbake i tid for å finne sist gang et stykke land i området ble definert som en selvstendig stat hetende “Palestina”, tilhørende filisterne (som er opphavet til navnet). Opphavsmennene forsvant fra historien, men navnet “Palestina” besto. Grensene for hva som ble referert til som “Palestina” var flytende, men stort sett landområdet mellom middelhavet og jordan-elven. Mange folkeslag (de fleste også de forsvunnet fra historien) har bodd i området i årtusnene som har gått. I hele denne perioden har det altså aldri vært en fungerende stat ved navn Palestina. Det svært interessante burde jo være at det samme gjelder Israel. Kongedømmet gikk til grunne, og i beste fall kan man si at bare Judea besto, i hvert fall en periode, som romersk provins. Men uansett, området “Palestina” har ikke hatt noen selvstendighet, området har til enhver tid vært okkupert av vesentlig større og sterkere makter. Det spennende (for å forstå dagens kart) er jo det som skjer på slutten av 1800-tallet med fremvoksende sionist-bevegelse og ideen om en jødisk stat. Dette har flere kommentert over. Hvis du ser på linken som evilfreud viser til litt under, så ser du at i 1882 bodde det bare 24.000 jøder i området, i 1939 nesten en halv million. Tilflyttingen var enorm. Dette bidro selvfølgelig til at “et folkeslag kan erklære en egen stat og vips så fantes den”
Jeg tror dette er andre gang du bruker samer i samme eksempel i relasjon til midtøsten-konflikten. Jeg mener du bruker det feil, men det er fortsatt interessant i lys av “hvem var her først”-problematikken (ref bruksrettigheter til landet, vi har f eks en pågående uenighet om vindmøller/reinsdyr ). Jeg tror mange ville mene det var riktigere hvis eksempelet/tankeeksperimentet hadde hatt formen “hva hvis den norske stat fordrev alle samene fra sine opprinnelige områder og tvang dem sammen i 2 mindre enklaver på østlandet”…osv.
Hvis jeg skulle hatt ett poeng med dette lange innlegget, så er det at hvis man har et klart standpunkt eller part i midtøsten-konflikten, så tar man utgangspunkt i bestemte hendelser fra et bestemt tidspunkt og velger å overse tidligere hendelser.