Her er det noe som virkelig skurrer og umulig kan stemme.
Dersom det er riktig at det er pasientenes generelle almenntilstand som er elendig skal det i og for seg ikke ha noe å si for virkningen av Betalutin på svulstreduksjon, så lenge ikke pasientens blodsystem har stoppet opp!
Betalutin virker uavhengig av hvor syk pasienten er. Dersom målstyringen er intakt, og Betalutin kommer frem til kreftcellene, vil strålingseffekten jo virke.
Det skal man dermed kunne se på den etterfølgende PET-scanningen.
Hvis det virkelig er slik at svært syke pasienter ikke oppnår bedring kan det altså ikke skyldes Betalutins virkning!
Det som jo måles er virkning direkte på svulstene. Kun det er interessant for å finne effekten av Betalutin.
Svulstene bør ha gått tilbake. Det er det som skal vurderes. Om pasientene er blitt sykere er det dermed i prinsippet uavhengig. Er svulstene gått tilbake er Betalutins virkning pr. definisjon positiv, uavhengig av pasientens øvrige tilstand.
Det er derfor helt avgjørende å få resultatene av Pet-scannningene for hver pasient. Og de foreligger jo.
Om det da viser seg at svulstene ikke har gått tilbake, må man se etter årsaker. Dersom det er målstyringen som da har sviktet, tyder det på at CD37-proteinet ikke foreligger som normalt hos disse syke pasientene.
Derfor mener jeg konklusjonen ser ut til å være det, og at Petscanningene må vise det.
Så det du skriver Observer er således neppe hele historien.
Vi må få vite resultatet av Petscanningene og om svulstene gikk tilbake, uavhengig av pasientenes almenntilstad. Om svulstene ikke gikk tilbake, må det lages en analyse av hvorfor det ikke skjedde.
