Når det gjelder leveringsteknologi for mRNA så er jeg litt usikker,
Fri mRNA destrueres raskt i blodbanen, hvor raskt vet jeg ikke.
For å unngå det pakkes derfor mRNA inn i fettkuler som beskytter dem for destruksjon.
Disse fettkulene, med mRNA, endocyteres inn i cellene , og etterhvert vil membranen rundt fettkulene brytes ned og etterhvert vil også mRNA frigjøre fra fettkulene, og mRNA kan begynne sitt arbeid med å generere proteiner.
Det fimanac kan hjelpe med er kun et steg på denne veien, nemlig å raskere bryte ned membranen rundt fettkulene, og derved gi en raskere respons på den ønskede proteinsyntesen.
fimaVAC teknologien vil være like avhengig som før av at mRNA lagres i disse fettkulene for å hindre enzymatisk destruksjon i blodbanen.
Eller kan fimaporfin inkorpureres i disse fettkulene, slik at frigjøringen av mRNA gjøres enda lettere?
Etter et raskst blikk på fimaporfins kjemiske struktur synes jeg den er lipofil nok til det.
Eller er jeg helt på jordet?
Finnes her en biokjemiker?