Verdiene i et biotekselskap bygger seg opp over år, svært mange år. Alt fra de første interessante forskningsresultatene (discovery), gjennom preklinisk forskning (in vitro og in vivo) - og for de produktkandidatene som lover godt nok til å tiltrekke seg risikokapital - gjennom den lange kliniske og regulatoriske hinderløypa helt fram til et potensielt legemiddel / behandlingsløsning.
Med andre ord; fra forskning via klinisk utprøving fram til mulig kommersialisering. Denne prosessen (ofte etter grunnforskning i akademia) skjer i all hovedsak med basis i risikovillige private investorer. Disse skyter inn sin kapital i aksjeselskap (AS, AB, GmbH, plc …) og er representert av et styre).
Det er styret dom tilsetter ledelsen og det er ledelsen som tilsetter de nødvendige personene for videre forskning, for det kliniske utviklingsarbeidet og for bestrebelsene for kommersiaisering.
Sagt på en annen måte; verdiene for eierne (aksjonærene) bygger seg opp gjennom en lang kjede - fra den første spennende vitenskapelige hypotesen helt fram til det mulig kommersielle.
Med enda andre ord; vi snakker om en potensiell kjede av verdioppbygging. Jo nærmere man nærmer seg synliggjøring og realisering av verdier (les avkastning) for aksjonærene, jo større rolle spiller styret. Men også på tidligere stadier kan styret spille en avgjørende rolle. Ta for eksempel beslutningen om å hoppe av “hode-/nakkestudien”. Den skal i stor grad sittende styreleder ha ære for.
Forestillingen om at styret i børsnoterte selskap består av honorerte gallionsfigurer er som oftest veldig gal (det finnes unntak). Normalt er det svært kompetente folk med brei komplementær kompetanse. Seriøse og ambisiøse.