Det er mildt sagt irriterende å se en slik fremtid for aksjonærer , selskap og pasienter stoppe opp rett før en skal til å passere mållinjen.
En fremtid som ville vært mye bedre enn slik disse stakkars pasientene nå må leve sluttfasen av livet. Fryktelig trist.
PCI-teknologien er jo en sak for seg selv.
Men , kan det være at selskapet har gjordt alt riktig men en “pitteliten” uheldig omstendighet setter kjepper i hjulene.
Rekrutering , det ser ut for å være problemet som går igjen og vel også var problemet i H&N-studiet.
Hvorfor skulle rekrutering være et større problem enn for andre selskaper en kan sammenligne seg med?
Kan det hene sammen slik:
-De med GGK kommer til kontroll veldig sent slik at gjenstående levetid er veldig kort.
-Operasjon tar en del av den lille gruppen
-Aggresiv kreft som har rask proggresjon
-Veldig vanskelig å behandle (ca 30 år uten at der er forsket frem en godkjent behandling (off label use brukes i dag))
Så , henger det slik sammen at pasientene dør raskt etter diagnose er satt og derav veldig vanskelig gruppe å få hjulpet?
Det som til slutt kanskje sparker beina helt på studiet (RELEASE) er at det trenges kompetent helsepersonell i bakgrunnen dediktert til kun denne oppgaven når behandlingen gis , og dette forhold i disse korona-tidene er nærmest umulige å få til pga at sykhusene er kjørt helt ned på felgen og klarer ikke mere?
Med en så skjelden populasjon som det PCIB’s GGK er så burde FDA /EMA strekke seg mye lengre enn de gjør i dag.
For pasientgruppen dette gjellder så burde en gi behandling til de som frivillig ønsker det parallelt med RELEASE studiet eller annet.
Noe burde vært gjordt.
Er der ikke noen spesiell hjelp å få når en topkandidat med potensiale til å endre medisinsk historie stopper helt opp?
Dersom ikke så burde det gjøres.
Vi har kjørt bil på månen så må vi vel klare å tilpasse godkjenningsprosessen for skjelden ny menisin?
