Da kom Q4 premelding… de trenger tid, penger, tid, penger, tid, penger… 
… glemte jeg nå noe?
La meg hører på RS, kanskje jeg hører noe annet 
Ja.
Penger, tid, penger, tid…
Alt god og vel, men hvis det er så enkelt og klart skulle de hatt fokus på det også de siste 14år.
Sørlendingen var savnet med sine spørsmål
RS lykketil.
Anslår at en stor andel av de som følger denne tråden solgte seg ut under 2 kr etter å ha vært med hele veien ned fra over 40-50 kr. Mange er sinte, frustrerte, de ønsker å ha rett, og de ønsker pris tilbake under 1.5 kr så deres beslutning kan se bra ut.
Enn så lenge ser det ut som de har fulgt den klassiske «kjøp på topp selg på bunn»-strategien.
Ønsker Olafalo og de få andre som evner å tenke kontrært og annerledes en fin-fin fredag!
5 Likes
Fint at de filer nyt patent på lakse lus. Det betyder at de har kommet videre med dette og det er interessant nok til at patentere.
Også udvikling i bioprocess hvor de udvikler sammen med partnere. Det er den helt rigtige måde å gøre dette på. og det er ikke uden værdi at de har potentielle partnere med i forløbet
Dermatologi er interessant, og et stort nedslagsfelt. Det bliver spændende å se hvad de får frem her.
Beroligende at de har finansiering frem til slut 2024. Det gir rimelig tid til å vise noe som kan gi troen på teknologien igen.
Pcib er et helt andet selskab i dag end bare for nogle år siden, Nu genstår det for ledelsen å vise at der er betalbare anvendelsesområder for teknologien. Og er det det så skal selskabet selvfølgelig ikke konkursprises.
13 Likes
6 Likes
Tar Blue Lice innersvingen på både Modulight & pcib 
1 Like
Selvfølgelig taper PCIB her også. De har på alle disse årene ikke klart og realisere et eneste produkt dessverre. De ligger alltid bak konkurrentene og makter ikke å gjøre noe om til butikk.
2 Likes
Problemet har vært ,at de har ligget forut sin tid.
1 Like
Nei. De har ligget bakpå med absolutt alt etter hode, nakke, hals studiet.
1 Like
Ok,vi får se😀
Elisabeth Andersen: Du fortalte at du hadde vært på foredrag hvor man hadde… hvor de snakket om tiden det tar fra en ide til du faktisk har fått FDA-vurdert et legemiddel, og det tok jo da…
Kristian Berg: JA, altså, jeg har gått igjennom litteraturen og sett på det der for det var noe EU-presentasjoner og noe sånt som skulle gjøres om innovasjon. Og jeg ble litt overrasket selv, men når jeg tenker tilbake så var det egentlig riktig. Altså det tar faktisk, fra proof of concept , i snitt til - dette er fra USA, altså FDA-godkjent legemiddel - i snitt 40 år . Det er skremmende, og man bør nesten ikke si det for det at det, da er det vanskelig å få dette igjennom. Det er, med en del type målrettet type finansiering så har jeg tro på at det er mulig å få ting noe raskere. Og dette var jo da inkludert i snitt 8 år med klinisk utprøving. Det kan hende det kan gå raskere, det er mulig. Men det er viktig i forhold til å… de som gir midler å forstå at det faktisk tar tid fra proof of concept, til og med, til klinisk bruk. Men det har jo generert da veldig viktige typer nye legemidler, sånn som feks antistoff , som da startet med på en måte hybridiom-teknologien i '74 og som har resultert i det første antistoff rituximab i '98-99 og etterpå det er det da videreutviklet til humanisert og humane antistoff som da er det optimale type antistoff. Det har tatt lang tid. Det er andre eksempler også - genterapi, første kliniske studie i genterapi var jo i 1990 og det er først nå de siste par årene at dette har gått igjennom.
Joda, ting tar tid, men strategisk kunne de hvert mer aktiv mot CRISPR, RNA, FimaNac, dermatologi, bio-prosessering osv. lenge før Covid viste oss att dette sannsynligvis ble framtiden, isteden brukte de mye penger og ressurser på en døende teknologi (Chem).
Etterpå klokskap er lett, men om man driver med utvikling av ting som tar så lang tid som det du linker til over kan man ikke se bakover, lett for meg å si som fersk biotec investor når jeg kjøpte mine første PCIB aksjer, men de som sitter i styre og ledelse burde vite bedre. 
1 Like
Jeg har skrevet tilsvarende selv for noen måneder siden. Det kunne gjort en betydelig forskjell om bare noe mer ressurser var blitt brukt på fimaNAC. Men det blir ikke mindre sant av den grunn at teknologien har vært “forut for sin tid”. Og behovet for leveringsteknologi er der ennå.
Forstod det sånn att det var selskapet det ble referert til av M*.Bluesky denne gangen.
Ellers er vi vel stort sett enig.
Med “forut for sin tid” sikter vel Oxion til teknologien. Så er det lett å være enig i at det ihvertfall ikke bare er det som har vært “problemet”… Jeg har selv gjentatte ganger påpekt at det største problemet er den generelt dårlige tilgangen på kapital for biotek-selskaper i Norge. Og så har man holdt fast ved en “spydspisstrategi” som ihvertfall tildels kan forklares med nettopp det svake markedet for slike selskaper i Norge. Men ser man på feks Targovax og Nordic Nanovector så har det jo ikke gått stort bedre der. Heller ikke Photocure og Ultimovacs virker akkurat overvettes imponerende.
Ultimovacs kan se litt ut som “unntak som bekrefter regelen” fordi Gjelsten gikk inn litt mer helhjertet der fordi faren hans døde av kreft. Når det ble satset på den “spydspisstrategien” hos PCIB så har det også mye samme bakenforliggende årsak, mistenker jeg: Litt lettere å få inn penger når det handler om kreft, og spesielt en så grusom sykdom som gallegangskreft hvor det ikke fantes, og vel strengt tatt heller ikke finnes noen behandling som hjelper stort. Utgangspunktet for selskapene er jo også Radiumhospitalets Forskningsstiftelse med en preferanse for alt som har med kreft å gjøre, Dermed sannsynligvis også en betydelig “blindsone” når det gjelder andre muligheter. Men regelen uansett at slike biotekselskaper i Norge helst skal sultefores ihjel. Det er i bunn og grunn det Torger Reve påpekte i den artikkelen hos forskning.no som jeg flere ganger har sitert fra.
Staten burde investere i norsk biotech, gjennom olje eller pensjonsfondet…
Kan bli den nye oljen/ laksen ,hvis bare viljen er der.
For penger er det nok av🇳🇴
2 Likes
Statens Pensjonsfond Utland:
For spesialiserte aksjemandater innen enkeltnæringer er helsesektoren størst. Her forsøker forvalterne å finne bedrifter som ligger i forkant av utviklingen, og mange av investeringene er rettet mot mindre bedrifter innen bioteknologi eller teknologisk utstyr. Våre eksterne hel- seforvalterne har for tiden store investeringer i selskaper som utvikler nye medisiner mot kreft. Det krever omfat- tende kompetanse innen medisinsk forskning. Et annet område er ny teknologi for fornybar energi og vannforvalt- ning. Selv om vi her bygger opp intern kompetanse, krever det også ekspertise hos eksterne forvaltere. Vi må vite hva vi investerer i, og trenger innsikt og kompe- tanse for å finne de riktige selskapene. https://www.nbim.no/globalassets/documents/features/2011/tema-ekstern-forvaltning.pd
Men det er klart, det er fullkomment logisk at staten, som Norges suverent største “kapitalist” må holde seg unna tilsvarende selskaper i Norge. Opplegget med kun å investere i utenlandske selskaper handler tross alt om å *“skjerme den norske fastlandsøkonomien” på en utvilsomt superlur måte. 
Bredt investert utenfor Norge. Fondet investeres i flere ulike land, valutaer og selskaper over hele verden. Målet er å sikre god risikospredning og samtidig oppnå høyest mulig avkastning. For å skjerme norsk fastlandsøkonomi investeres fondet utelukkende i utlandet. Slik er fondet investert | Norges Bank Investment Management
2 Likes
Ja, olaflo 
1 Like