Det er behandling av avtaleverket, forhandlinger om priser, etablering av investigatorer (ansvarshavende) sikre at protokoll er forstått og følges ift. rapportering, godkjenning av etiske kommiteer mm. som er krevende. Å eksperimentere medikamentelt på mennesker er rett og slett, og heldigvis, svært strengt regulert. Det er derfor ikke primært den praktiske gjennomføringen av at noen mottar infusjon ved et lokalsykehus som er problemet, det er omstendighetene som kreves for å få satt opp et studie på et sykehus - delvis uavhengig av innholdet i protokollen og prosedyrens kompleksitet. OUS for eksempel, bruker 6-9 mnd på å bli klare til å rekruttere (behandle) pasienter i et studie. Det har vi ikke tid til her…
I USA er det et selskap som sammen med comprehensive cancer centers, og basert på at selskapet next gen seq ca 50% av amerikanske kreftpasienter, kan aktivere sykehus for studiedeltagelse basert på hvor pasienten befinner seg på ca 14 dager. Dette gjøres da kun på noen sentre, som er deltagere i et nettverk av sykehus som har forpliktet seg til helt egne og enormt effektive rutiner for oppstart. Dette er meg bekjent unikt, og finnes ikke i Europa. Selskapet heter Tempus om noen vil lese litt.
Det er trolig et bedre alternativ for PCIB å få etablert en historisk kontrollarm (syntetisk arm) som kan nyttiggjøre seg av pasienters sykdomsforløp uten at de må innrulleres i studiet på måten som diskuteres over.