“Man” skriver du , kan virke som du er altfor utålmodig… det lønner seg ikke innen biotec…Hvad der foregår bag kulisserne , vet vi intet om…
Det er droeyt og kalle mine 10 aars venting for utaalmodighet;-))
Men naa tror jeg straks AZ vil legge inn ett bud paa fimaNac, eller hele butikken. Saa forhaapentligvis er ventetiden snart over.
Jeg ser mange snakker om PCIB, men har ikke hatt tid til å sette meg grundig inn i caset. Dere som har fulgt denne en stund, kan dere gi en oppsummering? Hva er største oppsider og nedsider i dagens situasjon?
Du kan lese her:
og her:
I noen kvartaler nå, har PW sagt at strategien med FimaVACC er “two-pronged” ved å enten lisensiere det ut, eller forsøke med en eksisterende vaksine på egen hånd. Men i den siste Radium-podcasten sier han følgende:
“Vi bruker disse resultatene for å fremme vår vaksineteknologi til potensielle samarbeidspartnere. Og så ser vi også på muligheten til å eventuelt alene eller sammen med en akademisk partner eller et annet [likestilt] selskap, å ta dette inn i en sykdomspopulasjon.”
Dette tredje alternativet - en akademisk partner, har ikke blitt snakket om her på forumet. Det er dette Ultimovacs har fått til med sitt randomiserte studie nummer to, der Oslo Universitetssykehus tar jobb og kostnad (men også har førsteretten til å publisere data), mens Ultimovacs i prinsippet kun stiller med sitt medikament. For oss aksjonærer vil en slik løsning i PCIB med FimaVACC være det aller beste alternativet. Og siden PW nevner det, så er det opplagt noe de forsøker på også!
Om det Walday her trekker fram som en mulighet lar seg realisere, løser det noe som jeg hittil har hatt problemer med å forstå. For dersom vi her snakker om en terapeutisk vaksine, enten mot kreft eller en annen sykdomskategori, så finnes det vel tvilsomt produkter med utgått patent. Generika finnes gjerne bare blant profylaktiske vaksiner?
Altså har jeg forestilt meg at enten måtte man utlisensiere fimaVACC-metoden (opprinnelig den eneste strategien) eller så måtte man innlisensiere et vaksineprodukt som eieren ikke hadde fått til å virke som det skulle.
Men i akademiske forskningsmiljøer, typisk ved et universitetssykehus, kan man kanskje finne nettopp en slik produktandidat som man kan kombinere med fimaVACC-metoden.
Snakker vi egentlig om en “three-pronged strategy”?
Et akademisk miljø kan like gjerne tiltrekke seg et beskyttet medikament fra en stor aktør også. Riktignok dersom det allerede er godkjent i en eller annen grad, og ikke står eller feiler på denne studien. Men nettopp at FimaVACC tenkes å forsterke effekten gjør en slik løsning attraktiv for BP å stille opp i.
Enda en interessant mulighet, @polygon. Jeg ser den.
Den kan vel nærmest beskrives som at PCIB (med fimaVACC-metoden) og et større selskap (med en “bestått”, men ikke fullverdig vaksinekandidat) sammen finner en felles rugekasse innenfor akademia (som i hovedsak blir betalt med retten til utstrakt publisering av bragden).
Vinn-vinn-vinn.
Det var et par artikler om vaksinasjon covid 19 og AstraZenecas siste oppdatering utgitt i Lancet som ble flyttet til småprat. I tillegg en artikkel referert fra Bloomberg om T celle respons og viktighet av det også i denne vaksinasjon. Markedet jublet og sendte AZ opp i 1100kr ish. Deretter under 1000kr. Generell uro i markedet nu, men artikkel om to vaksinasjoner og diskusjon om T celle respons var interessant.
Kan det være en mulighet for at AZ gjerne vil se på fimaVacc teknologien? Derfor utvidet tidsbruk med evaluering og diskusjoner? Ikke en spinnvill teori?
Er det nu PCI skal arbejde hurtigt
Arbeide hurtig?
I denne bransjen har man 4-dagers uke, «jobber» bare fra 10-15, har lunch fra 11-13:30, og fire måneders ferie.
Å bruke 9 måneder på å ikke oppdatere en PDF-fil til en presentasjon er helt greit.
Unnskyldningen man bruker er at i farmasisektoren tar ting tid (TTT).
Det interessante her er at Arbutus Biopharmaceuticals, som først og fremst jobber med kronisk hepatitt -B som følge av virusinfeksjon, sjølsagt har interesse av en mest mulig effektiv leveringsmåte uten bivirkninger.
I denne artikkelen: “Drug Delivery Strategies for Antivirals against Hepatitis B Virus” står det bl.a. å lese:
“These mechanics are drug delivery vehicles consisting of soluble carriers such as synthetic polymers, particulate carriers such as micro- and nanoparticles, and target-specific recognition moieties such as monoclonal antibodies.”
Kanskje noe for fimaVACC (eller fimaNAc?)
Ja, har vært inne på samme tankene selv. Og vi skal ikke glemme at USA patentene for fimaVacc kom i januar og april 2020. Altså etter at samtalene mellom AZ og PCIB var startet.
Vi må gå ud fra at den nye CBO allerede har lavet det telefon opkald og informeret dem om mulighederne.
Registrerte at noen skrev på småprattråden noe i retning av at FimaVACC-teknologien og devicen overhodet ikke egner seg for massevaksinasjon i lite utviklede land, men i patentet så står det altså bla: «The device offers significant potential as a delivery solution for delivering an antigen reliably to a large number of patients that may not have access to medical centres, for example, in remote areas or third world countries, or where it may be desirable to avoid the involvement of medical centres. »
Er det fordi man kan ta vaksinen i pilleform pluss lys i stedet for injeksjon?
Glimrende klargjøring, @polygon.
Et annet vesentlig fortrinn -
altså i tillegg til “laserdingsen” - som fimaVACC har under krevende forhold med hensyn til klima, hygieniske forhold og helsemessig infrastruktur, er at Amphinex (fimaporfin) er stabil i romtemperatur samtidig som den kan autoklaveres (dvs. sluttsteriliseres ved oppvarming inntil 121 grader - courtesy of @Snoeffelen).
Se investorpresentasjonen fra november 2016 hvor det står:
"Excellent stability – stable at room temperature – stable in solution – can be autoclaved”
Hvorfor er Innlegget(linken) til Ted rapportert/fjernet? At t-celler kan få en svært viktig funksjon i vaksinasjonen mot Covid 19 er vel interresant/relevant for denne tråden?