Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

PCIB: mRNA er i vinden

Det er nok eneste muligheten for at PCIB blir nevnt på fredag ja :+1:

3 Likes

Tviler AZ vil hype opp PCIB teknologien rett før de vil signere en avtale…

3 Likes

Kursen kan sies steget noe etter AZ melding. Likevel ATH cirka 82 kr. 20 kroner fra all time high er kanskje så langt fra hypet som overhodet mulig?

1 Like

FimaVACC kan muligens bli veldig interessant på Q419 rapporten.

Her får vi kanskje en update på selskapets filosofi / fremtidig satsning på hvorledes selskapet ser for seg fremtidig satsning.
Kanskje også en komentar til interressen for VACC’n fra den store verden og hvor/når blir denne saken publisert i et tidsskrift.
(jeg holder en knapp på TheLancet.)

2 Likes

De siste 8-10 innleggene her bør vel flyttes til småprat…

6 Likes

Synes denne nyheten er interessant når man vet at PCI Biotech har samarbeidsavtale med BioNTech.

Mange store BP som trolig blir bevisst på PCI Biotech nå.

27 Likes
17 Likes

Ja, mRNA er i vinden, BioNTech er i vinden og Moderna er i vinden…

Er det PCIB sin tur når patentet offisielt blir innvilget? Det er vel ingenting som kan stoppe en godkjennelse?

https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2019145419&tab=PCTBIBLIO&_cid=P22-JZ9JJI-22565-1

12 Likes

Da jeg for drøyt halvannet år siden starta denne tråden, var allerede både genterapi og genredigering " hot stuff" på fronten av den medisinske forskningsfronten.

Siden da har mye av oppmerksomheten - i hvert fall for PCIBs vedkommende - retta seg mot genterapi - naturlig nok. Samtidig er det neppe tvil om at lista for suksess blir lagt stadig høyere. For helt, der ute på den ytterste fronten, har “klipping og liming” i genomet enn så lenge vært noe hvor utviklingen i all hovedsak har skjedd innenfor små selskaper, forskningsstiftelser, universitetsklinikker og i akademia. Og slik er det i all hovedsak ennå.

Denne forskningen koster mye, er risikabel - og ikke minst, svært avhengig av nasjonale og regulatoriske myndigheter med hensyn til etikk og reint økologiske og religiøse vurdeinger. Hvor langt skal man gå i å overstyre naturen? Hvilke risiki kan redigeing av gener representere?

Men så kan vi lese:

"2020 should bring more results that could increase the buzz about a potential cure for the two genetic diseases. The primary results from CRISPR Therapeutics’ two early stage clinical trials aren’t scheduled to be available until early 2021. However, the primary endpoints of both studies focus on meaningful improvement for at least three months starting six months after CTX-001 infusion. If additional patients experience the level of improvement seen in the first two patients, we’ll likely hear about it next year. "

… og:

“Gene editing (also known as genome editing) involves the insertion, deletion, or replacement of those chemical base pairs in DNA. These changes to DNA base pairs can impact how an organism functions. Think of gene editing as “molecular scissors” that snip sections of DNA and allow for the addition of a different sequence, or replacement of the deleted sequence.”

Ref.

Det interessante i denne sammenhengen er at PCIB, i sine presentasjoner, lenge har holdt fram CRISPR Cas-9 som et aktuelt område for fimaNAc for levering av store molekyler. Akkurat det som kreves for klipping og liming igenomet.

Og så det mest interessante: AstraZeneca figurerer (ennå) ikke blant de største farmaselskapene som fram til 2019 står fram “finansiell fadder” til de største “breederselskapene”, Der finner man imidlertid en hel bunch av de største; som f.eks. Bayer, Pfizer, Celgene; Novartis, Gilead og Sanofi (alle nevnt i artikkelen fra The Motley Fool referert ovenfor).

Kan det være at AstraZeneeca nå ser sitt snitt til å løpe lengst fram på banen med hjelp fra PCIB? Og kan det være at Roche (Hoffman - La Roche) tenker i samme baner? Nå eller aldri. Toget går - plutselig.

32 Likes

Gikk gjennom en ny analyse av selskapet CombiGene som også har sin egen virus vektor teknologi for leveranse av gener. I den har de også listet opp noen indikasjoner, partnere og lisens verdi pr. avtale og hvilken fase de er i. Det er mildt sagt veldig oppmuntrende tall dette og. Når en ser disse sammenligningene så blir det vanskeligere og vanskeligere å se for seg at avtaler skulle komme uten at det har ganske stor verdi, selv i pre-klinisk fase. Hvis dette bare lykkes og blir til lisenser så tror jeg dette kan bli en utrolig historie. Blir bare å krysse fingrene.

Referansen jeg har hentet det ifra:

47 Likes

“Tittar man på
de licensaffärer som skett inom genterapi så är det stora avtal som slutits. Medianvärdet
per program har uppgått till hela 393 MUSD, eller drygt 4 miljarder kronor, vilket visar på
den stora försäljningspotential genterapier bedöms ha”.

Helt sjuke summer ja. Kan ikke forstå annet enn at det vil komme et forventligsrally frem mot q3, berettiget sådan, når man ser summene selv i preklinisk. Vi er nå i q2.

21 Likes

Superrelevant funn du har gjort her, @laplagam - og ikke minst “blodfersk vare”. Det blir finlesing nå.

14 Likes

Selv den laveste av desse taes i mot med stormende applause :slight_smile:

6 Likes

Hoey priser paa dette omraadet, vil selvfoelgelig ogsaa maatte gjenspeile seg i ett bud paa hele selskapet. Uansett hvor det maatte komme fra. Avtale, eller bud. vinn, vinn. Snoeffelen har omtalt dette tidligere, og hvis PCIB skulle bli annerkjent som verdens beste leverandoer av leveringsteknologi for medisiner, snakker vi om ett 3 siffret milliardbeloep ved oppkjoep.

11 Likes

Tabellen som @laplagam har limt inn ovenfor viser at gjennomsnittsverdien for hvert program er om lag 4 mrd. norske kroner (sjøl om en holder utenfor den ene avtalen som gjelder fire programmer i klinisk fase 1).

Hva kan så disse verdiene indikere for en eventuell lisensavtale innenfor fimaNAc?

I seg sjøl lite og ingenting - vel reint bortsett fra at det satses svimlende beløp på genterapi. PCIBs suksess på dette området beror imidlertid helt og holdent på hvor mye mer effektiv levering av disse store molekylene PCIBs teknologi viser seg å være sammenlikna med alternative leveringsløsninger (lipide nanopartikler, vektorbaserte, elektroporasjon mv.).

Hva om man i noen tilfeller slett ikke får til effektiv levering med andre løsninger enn fimaNAc. Hva er da det aktuelle mRNA-molekylet verdt? Null og niks!

Det jeg forsøker å få fram er at verdien av fimaNAc som helhet, og for hvert enkelt medisinsk formål, er fullstendig avhengig av hvor overlegen vår leveringsløsning er framfor det legemiddelindustrien hittil har hatt til rådighet.

Jo mer det avtegner seg et bilde av at fimaNAc er et must for å oppnå god virkning, jo høyere skal utlån av teknologien prises. Da sitter PCIB med nøkkelen. Kanskje er det nettopp det AstraZeneca har sett.

35 Likes

Ja, PCIb vet hva de har, AZ vet det å… og de klarer ikke kalkulere prisen. Kan noen sende en større kalkulator :see_no_evil::joy:

14 Likes
6 Likes

Kanskje det, @Obeblix. Og kanskje vil Modernas viktigste samarbeidspartner, AstraZeneca, hviske dem et godt stalltips i øret - det om hvordan man skal få dette budskapsmolekylet* helt fram der det skal virke.

"Dette fører til at det dannes en RNA-tråd som bærer med seg en oppskrift på et protein fra en bestemt sekvens på DNA-molekylet. RNA-tråden kalles ofte mRNA (”messenger” RNA) fordi den bringer med seg et budskap om hvilket protein som skal dannes. "

12 Likes

I en kommentar til det siste innlegget til @laplagam skrev jeg for tre dager siden:

For et videre resonnement om hvilke verdier som kan ligge i en potensiell lisensavtale med AstraZeneca, legger jeg til grunn at et selskap av AstraZenecas størrelse har prøvd ut det meste av mulige leveringsløsninger for mRNA - enten i egen regi eller gjennom sine samarbeidspartnere inkl. PCIB. Desto mer slik ettersom selskapet sjøl i ord og handling nå åpenbart satser kraftig på å finne fram til den mest effektive leveringsløsningen for sine mRNA-molekyler.

Slik jeg leser børsmeldingen fra 26. november ifjor, tyder mye på at AstraZeneca nå har høye forventninger til nettopp fimaNAc-metoden. NB! PCIB klarerer sjølsagt ordlyden i en slik børsmelding med den andre parten. Noe annet ville være dumt og uvørent.

Det store spørsmålet som da reiser seg er om det er det spesifikke molekylet som er mest verdt - eller om det er leveringsløsningen som kan utløse den ønskete effekten av molekylet? Eller for å si det med en metafor trolig flere vil kjenne seg igjen i:

Når jeg sender julepakker til venner i andre land, hender det ofte at portoen koster mer enn innholdet i pakken. Ikke fordi jeg sender tøys og rask til våre venner, men fordi jeg sjølsagt vil at pakken skal komme fram til adressaten (med navn, gateadresse, postkode og det hele.) Altså koster transporten ofte mer enn innholdet i pakken.

Sånn kan det tenkes at også en overlegen leveringsløsning vil måtte prises. Men er derimot leveringsløsningen bare marginalt bedre enn alternativet, eller kanskje dårligere, ja, så er det lite å hente.

20 Likes

Obebelix, i foelge artikkelen du postet, trenger de ikke oss.??

mRNA offers the additional advantage that it can be taken up directly by the cells of the immune system without additional stimulation, and carries no risk of integration of the product into the genetic material of the target cells ,” Tiest told me.