Baser på 4× effekt uten carrier, hvor mye bedre effekt TROR du PCIB har head to head ved levering av naked mRNA? Hvis du skal gjøre en kvalifisert gjetning? 10×,20×, 50×?
4 Likes
Intressant föreläsning om en siRNA carrier som har en liknande funktion som fimaNac.
En ljuskänslig del av carriern som vid belysning möjliggör endosomal escape, precis som i fimaNac.
Istället för att göra så att endosomembranet läcker/spricker så ändras i det här fallet laddningen på molekylen från positiv till negativ när den delar sig efter belysning vilket underlättar passagen ut genom membranet i endosomen, detta för att få ut siRNA i cytosolen där den kan upp eller nedregulera proteinsyntesen kopplad till den specifika siRNA molekylen.
De går inte in i detalj på hur mycket som klarar att läcka ut, rent spontant tror jag att PCIB:s metod borde leda till högre endosomal release/escape då hela membranet i endosomen spricker vilket borde göra att största delen av RNA:t läcker ut.
I fallet ovan så “smiter” negativt laddade molekyler ut bättre genom membranet i endosomerna jämfört med positivt laddade, men jag är tveksam till att andelen är lika hög som hos PCIB.
Tidslinje ca 13:00 och framåt.
23:30 visar de att de inte fick bra gene-knock down i humana fibroblaster med enbart sin metod, när de provade med lipofectamine fick de mycket bättre resultat men hög toxicitet.
Genom att tillsätta 10% lipofectamine i kombination med belysning fick de en bra blandning med hög knock-down på önskad protein utan samma höga toxicitet som enbart ipofectamine.
24:00- Genom att slå ner vissa gener i fibroblasterna som reparerar hjärtmuskeln med bindväv istället för hjärtmuskelceller= ärrvävnad --> försämrad kapacitet på hjärtat, efter en hjärtinfarkt så är tanken att man skall styra vad som ska ersätta skadad muskelvävnad som skadats vid syrebristen i hjärtmuskulaturen som uppstår vid en infarkt.
Man visar också vinsten av att kunna styra detta med ljus, man kan se hur aktiva generna är för att veta när det är dags för en ny dos för att få optimal effekt under den första veckan efter en infarkt som är den mest kritiska.
AZ har som tidigare nämnts studie igång på att försöka uppregulera VEGF (Vascular Endothelial Growth Factor), en kombination att slå ner generna som försöker laga skadan med bindväv samt uppregulera VEGF borde vara alla cardiologers dröm.
Ni får gärna komma med åsikter i frågan.
Har inte hunnit kolla upp eventuella artiklar som behandlar metoden.
8 Likes
En av disse 54 artiklene kanskje?
https://www.researchgate.net/profile/Millicent_Sullivan
Den ‘vascular repair’ hun snakker om er forøvrig noe annet enn VEGF stimulerende AZD8601. Ingen koblinger mellom denne dama og Moderna eller AZ.
Og som en konkurrent til PCI tror jeg ikke vi skal være så redde. Om effekten av lys på endosomal escape, så sier hun noe sånt som at de har sett en effekt (og da snakker hun om in vitro), men at de skjønner ikke helt hvorfor eller hvordan…
Men veldig interessant video, og hun er fantastisk flink til å formidle!
8 Likes
Apropos, Millicent O. Sullivan i videoen over. I en artikkel som Annette Bak sin kollega også siterer fra, så skriver hun “Growth factors (GFs) play vital roles in wound repair. Many GF therapies have reached clinical trials, but success has been hindered by safety concerns and a lack of efficacy.” Dette er et felt som har blitt forsket på lenge, men hvor man ennå ikkke har knukket koden. Selv om hun åpenbart er en fremragende forsker, så holder jeg en knapp på at det er Moderna, AstraZeneca og PCIB som knekker koden, og ikke University of Delaware. For det er nettopp “safety concerns” og “lack of efficacy” som naked delivery med PCI løser!
17 Likes
Sirna er veldig små og har begrenset bruksområde, trur eg.
AstraZeneca har som nevnt tidligere kvartalspresentasjon om et par dager (førstkommende fredag).
Vil det være mulig å få noe informasjon vedrørende (PCI Biotech og )mRNA? Mest sannsynlig i så fall noe under strategi og ny teknologi oppsummering / session?
Har AZ tidligere under kvartalspresentasjon kommentert om sitt samarbeid med Moderna?
Lite sannsynlig at eventuell avtale blir signert på denne dag?
1 Like
I would say its extremely unlikely you hear anything about PCI at the AZ quarterly pres. You have to remember AZ is an absolute giant and lets be honest, this project with PCI although very exciting for us, has to be put into perspective with regards a quarterly earnings presentation of a BP company.
7 Likes
But they have earlier commented on their cooperation with Moderna and mRNA? If that is the case it could be PCI Biotech in disguise?
In my view Even the big pharma now has put great focus on delivery technology mRNA. If AZ get into detail about pipeline and technology for sure it COULD be valuable information regarding the field mRNA.
I will follow AZ presentation on friday anyway. Valuable info and lecture about big pharma and their thoughts.
4 Likes
Lets hope…but lets not get our hopes up too high.
4 Likes
Lite trolig at det skulle lekke noe ut av pågående forhandlinger mellom AZ og PCIB.
Det må vi ha forståelse for.
Nå vet vi jo at forhandlingene innen fimaNAc er bassert på en preklinisk delivery som er enestående og ny for markedet slik at det er nærliggende å anta at AZ VIRKELIG VIL HA KLOA I fimaNAc og som vi alle vet…kvalitet koster jo veit du. 
4 Likes
AZ kan vel finne på å kjøpe Pcib i morgen, og presentere strategien med kjøpet på fredag.
2 Likes
Det er nok eneste muligheten for at PCIB blir nevnt på fredag ja 
3 Likes
Tviler AZ vil hype opp PCIB teknologien rett før de vil signere en avtale…
3 Likes
Kursen kan sies steget noe etter AZ melding. Likevel ATH cirka 82 kr. 20 kroner fra all time high er kanskje så langt fra hypet som overhodet mulig?
1 Like
FimaVACC kan muligens bli veldig interessant på Q419 rapporten.
Her får vi kanskje en update på selskapets filosofi / fremtidig satsning på hvorledes selskapet ser for seg fremtidig satsning.
Kanskje også en komentar til interressen for VACC’n fra den store verden og hvor/når blir denne saken publisert i et tidsskrift.
(jeg holder en knapp på TheLancet.)
2 Likes
De siste 8-10 innleggene her bør vel flyttes til småprat…
6 Likes
Synes denne nyheten er interessant når man vet at PCI Biotech har samarbeidsavtale med BioNTech.
Mange store BP som trolig blir bevisst på PCI Biotech nå.
27 Likes
17 Likes
Ja, mRNA er i vinden, BioNTech er i vinden og Moderna er i vinden…
Er det PCIB sin tur når patentet offisielt blir innvilget? Det er vel ingenting som kan stoppe en godkjennelse?
12 Likes
Da jeg for drøyt halvannet år siden starta denne tråden, var allerede både genterapi og genredigering " hot stuff" på fronten av den medisinske forskningsfronten.
Siden da har mye av oppmerksomheten - i hvert fall for PCIBs vedkommende - retta seg mot genterapi - naturlig nok. Samtidig er det neppe tvil om at lista for suksess blir lagt stadig høyere. For helt, der ute på den ytterste fronten, har “klipping og liming” i genomet enn så lenge vært noe hvor utviklingen i all hovedsak har skjedd innenfor små selskaper, forskningsstiftelser, universitetsklinikker og i akademia. Og slik er det i all hovedsak ennå.
Denne forskningen koster mye, er risikabel - og ikke minst, svært avhengig av nasjonale og regulatoriske myndigheter med hensyn til etikk og reint økologiske og religiøse vurdeinger. Hvor langt skal man gå i å overstyre naturen? Hvilke risiki kan redigeing av gener representere?
Men så kan vi lese:
"2020 should bring more results that could increase the buzz about a potential cure for the two genetic diseases. The primary results from CRISPR Therapeutics’ two early stage clinical trials aren’t scheduled to be available until early 2021. However, the primary endpoints of both studies focus on meaningful improvement for at least three months starting six months after CTX-001 infusion. If additional patients experience the level of improvement seen in the first two patients, we’ll likely hear about it next year. "
… og:
“Gene editing (also known as genome editing) involves the insertion, deletion, or replacement of those chemical base pairs in DNA. These changes to DNA base pairs can impact how an organism functions. Think of gene editing as “molecular scissors” that snip sections of DNA and allow for the addition of a different sequence, or replacement of the deleted sequence.”
Ref.
Det interessante i denne sammenhengen er at PCIB, i sine presentasjoner, lenge har holdt fram CRISPR Cas-9 som et aktuelt område for fimaNAc for levering av store molekyler. Akkurat det som kreves for klipping og liming igenomet.
Og så det mest interessante: AstraZeneca figurerer (ennå) ikke blant de største farmaselskapene som fram til 2019 står fram “finansiell fadder” til de største “breederselskapene”, Der finner man imidlertid en hel bunch av de største; som f.eks. Bayer, Pfizer, Celgene; Novartis, Gilead og Sanofi (alle nevnt i artikkelen fra The Motley Fool referert ovenfor).
Kan det være at AstraZeneeca nå ser sitt snitt til å løpe lengst fram på banen med hjelp fra PCIB? Og kan det være at Roche (Hoffman - La Roche) tenker i samme baner? Nå eller aldri. Toget går - plutselig.
32 Likes