Her kommer en tragisk historie som jeg har kviet meg for å skrive:
Jeg solgte mine nesten 40k i slutten av august, rett før oppgangen. Da hadde jeg sittet i ro nærmere 5 år. Hadde jeg holdt ut noen uker lenger hadde jeg vært et par millioner rikere i dag.
hvorfor solgte jeg? sentimentet var elendig, her og globalt. DS hadde vært optimistisk litt for mange ganger uten at resultatene fulgte med. Bruksfrekvensen på rigide skop gikk nedover og jeg hadde tapt penger på andre lovende aksjer som ikke snudde oppover igjen. Boliglånet var plutselig høyere en porteføljen og jeg begynte å snakke med konen om det. Hun fikk panikk, og det gjorde jeg etterhvert også.
For en sikkerhets skyld solgte jeg også mine 12k i Ultimo.
Men jeg har også et poeng til noen av skribentene her. Det er en slags dynamikk på aksjeforum hvor behovet for informasjon er større enn mengden reel informasjon. Særlig i perioder hvor markedet er uavklart. At det er småprat betyr ikke at tomrommet skal fylles med fri fantasi. I august var denne tråden full av sutring på kursen og konspirasjoner av typen: “kanskje Egberts sluttet for å hjelpe Asieris å kuppe Photocure.” Poenget mitt er at det påvirker. Det påvirket i alle fall meg der og da, selv om jeg vanligvis er en balansert person.
Dere som var lurere en meg får ha lykke til videre. Gudene skal vite at jeg angrer på beslutningen jeg tok etter noen søvnløse netter i august. Min ASK som for et år siden var 2 millioner i pluss lukket jeg ned før jul med syvsifret tap.
)
