Hadde man valgt et indeksfond fremfor enkeltaksjer som PHO, ville man frigjort et hav av tid. Tid man for eksempel kunne benytte til å fordype seg i de evige spørsmål som “hva er egentlig meningen med det hele?”
Som PHO-aksjonær er man pukka nødt til å overvåke markedet, realitetsvurdere kritiske innvendinger mot selskapet og det som verre er.
Som om ikke det er nok, må man ha minst et halvt øye på det kinesiske markedet som til overmål kun er åpent på nattestid, norsk tid.
Under sånne forhold må dessverre fordypningen i de evige spørsmål som “hva er egentlig meningen med det hele?” nedprioriteres og overføres til venteliste B.
I den grad man lurer på noe, blir det oftere spørsmål av typen “hvor mange grader skal popcorn poppes på egentlig?”
Indeksfond har definitivt sine sider.