Jeg regner med at hun har en jobb der hun sikkert ikke må snu på Euroen mellom hver lønning…
2 Likes
Regner med det. Regner også med at hun ikke har sparepengene sine i EUR. Den vanlige mann i gata, som bare har en liten buffer og lønn i EUR, bli derimot ranet på høylys dag.
Jeg regner med at det betyr at man må leie eller lease alt man trenger…
Så, når du leier en burger, og den ikke blir levert tilbake i perfekt stand, så må du nok betale straffeavgift, men er man heldig så får man fratrekk for “normal slitasje”…
Det er jo ikke spesielt vanskelig å forstå hvorfor alle superrikingene og kjendispolitkerene er imot privat våpeneierskap…
Stemmer det. Når den nasjonale fiatvalutaen kollapser er vold en naturlig ny valuta for mange. Heldigvis har vi nå også en naturlig ny valuta i kryptovaluta.
1 Like
Burger? Må være en insektsburger det i så fall. Skal ikke spise kjøtt i fremtiden vet du.
2 Likes
The Centers for Disease Control and Prevention on Thursday extended the national moratorium on evictions through the end of July. The policy, which has been in place since September of 2020, prohibits almost all evictions for nonpayment of rent. The ban was previously slated to expire on June 30.
The Biden administration on Thursday also extended the foreclosure moratorium for federally backed mortgages by a month, to July 31.
Both the federal eviction and foreclosure extensions are intended to be the final ones that renters and homeowners receive, according to the administration.
The Bipartisan Budget Act of 2019 suspended the debt limit through July 31, 2021. On August 1, the Treasury Department would begin using so-called “extraordinary measures” to keep the ceiling from being breached for additional weeks or even months.
Så 1. august i USA går debt ceiling ut. Kongressen må bli enige om en pakke før den datoen for at ikke staten skal stenge ned kort tid etter. Samtidig har Biden-administrasjonen flyttet på datoen for når folk kan kastes ut av boligene sine igjen med en måned, fram til 1. august.
Ser man på kongressens kalender så ser man at senatet nå fra lørdag har pause fram til 12. juli, og huset har en uke til før de har pause fram til 19. juli. Opsjonskalenderen for 2021 sier at 16. juli er dato for juliopsjoner i markedet. Dette kan være en viktig dato for markedet hvis det blåser opp til politisk storm.
Schumer and House Speaker Nancy Pelosi met with Biden on Wednesday night and have indicated they will support a bipartisan plan – but with the caveat that Democrats independently pursue a larger reconciliation package that includes trillions in funding for issues like elder and child care, education, health care and climate change.
Without the promise of a forthcoming reconciliation bill, some Democrats have questioned whether they will support a slimmed-down bipartisan bill.
"There ain’t no infrastructure bill without the reconciliation bill," Pelosi told reporters on Thursday.
Biden … [redigert] … suggested that he supported Pelosi’s strategy to not move on the $953 billion package until the Senate passes the reconciliation bill.
“If they don’t come, I’m not signing. It’s real simple,” the president said.
He said he expects that Congress will have voted on the core infrastructure plan and the reconciliation package by the end of the fiscal year on Sept. 30, 2021.
Democrats triggered the start of the budget reconciliation process last week and are considering a sweeping $6 trillion package that would build on Biden’s $2.3 trillion American Jobs Plan and $1.8 trillion American Families Plan. Biden has endorsed the so-called “two-track system.”
"We won’t get enough votes to pass either unless we have enough votes to pass both," Schumer said
Demokrater og Republikanere har blitt “enige” om en infrastrukturpakke i USA. Den er på $953 billion (milliarder), og hvis alle demokratene støtter den så vil også nok republikanere støtte pakken slik at de får den vedtatt.
Men demokratene, spesielt i huset, som er mye mer progressive enn senatet, krever at denne pakken eventuelt blir vedtatt samtidig som en $6 trillion (billioner) budsjettpakke. Hvis ikke det skjer vil de ikke ha en avtale på infrastruktur. For denne pakken er ikke god nok for dem og gir ikke nok penger til demokratenes prioriterte områder.
I mine øyne er republikanernes beste mulighet til å stoppe kombinasjonen å få til en avtale rundt gjeldstaket. Republikanerne har ikke nok stemmer til å stoppe demokratene fra å vedta ett budsjett, uansett hvordan det ser ut, men de har nok stemmer til å stoppe gjeldstaket fra å bli hevet 1. august. I tillegg så har hele kongressen fri fra 7. august til 13. september, og begge deler av kongressen er ikke tilbake på jobb før 20. september - 2 uker før Biden sier han forventer at kongressen har stemt over både infrastrukturpakken og budsjettpakken. Det er kort frist.
For selv om det er 2 måneder fra forbud mot utkastelse av leietagere går ut og gjeldstaket går ut 1. august, fram til Biden ønsker at infrastrukturpakken og budsjettpakken er stemt over 30. september, så er det kun 4 arbeidsuker for senatet og 2 arbeidsuker for huset - så kun 2 arbeidsuker hvor hele kongressen er på jobb, i andre halvdel av september.
For min del er dette svært viktig fordi jeg tror at resultatet av denne politiske perioden vil gi rammevilkårene for pengetrykkingen fram til mellomvalget i USA neste år. Blir det fritt fram for demokratene å bruke penger så vil de bruke så mye som mulig, fordi det er måten de tror de kan vinne mellomvalget neste år. Og klarer republikanerne å stoppe dette, så framstår Biden som en ineffektiv og svak president - så de har alle incentiver for å sabotere, så lenge de klarer å få skylden fordelt mellom begge partiene.
Spørsmålet blir da, kan man finne en pakke som både progressive demokrater og republikanere kan bli enige om? Eller blir det en government shutdown, og enda mer hatefull drittslenging mellom partiene der borte?
Politico har en bra artikkel om temaet:
Democratic leaders haven’t said how they plan to deal with the debt ceiling, and sources said the issue hasn’t been discussed much behind closed doors.
Jeg kan nesten garantere at dette ikke er tilfellet for republikanere. Politisk er dette det sterkeste kortet republikanerne har fram til mellomvalget neste år.
Republican leaders have said they don’t have the votes to pass a clean extension without slashing spending. And the Senate GOP recently endorsed a call to pair spending cuts with debt ceiling hikes.
Siden det offentlige ordskiftet i USA ikke har fokus på dette enda, da alt som er 1 måned fram i tid er evigheter til for amerikanere, så er det litt vanskelig å få en følelse for hvor hardt begge sider vil slåss om temaet. Men, alt ligger i mine øyne til rette for en konflikt hvor republikanerne forsøker å presse demokratene så hardt de kan, og demokratene ikke lar seg presse i utgangspunktet fordi de helst ønsker å bare kjøre på og styre uten republikansk støtte / innblanding overhodet. Ergo, går ting til helsike og staten må stenge ned, så vedder de på at de moderate demokratene vil stemme for ett rent partisk budsjett fra demokratene, og ikke snakke om “bipartisanship” og sånt tull.
Det vil si at både progressive demokrater og mer konservative republikanere har felles interesse av å ikke bli enige om noe som helst. Noe som alltid er oppløftende. Kan bli spennende å følge med på amerikansk politikk igjen om ca 3 uker med andre ord 
7 Likes
Denne hører jo nesten hjemme i makro-tråden 
1 Like
Siden @anon80503862 hadde et helt objektivt innlegg over, så ønsker jeg å ikke ødelegge politikk-tråden helt og går for litt synsing.
Snu sentralisering? Flere jordmødre? Billigere ferge og fly? Flere politistasjoner?
Synes vinklingen her er litt spesiell. Det koster ikke nødvendigvis mer å snu sentraliseringen. Samfunnsmessig, så er det nok mye å spare på å f.eks. ha flere sykehus. Regnestykkene som viser at det er smart å sentralisere tar jo overhodet ikke med seg hvor mye det koster for pasientene å måtte ta seg fri en hel dag fra jobb for å få gjort enkle inngrep fordi reiseveien er blitt så lang. De mister inntekt og arbeidsgiver mister en ansatt for en dag.
Fordi kapasiteten på de lokale sykehusene er for dårlig, så blir jeg nå sendt til et privat sykehus en ekstra time unna, så der forsvinner et par timer arbeidstid for en enkel undersøkelse. Det hadde vel vært billigere å bare bygge opp kapasiteten på de offentlige sykehusene som man bygger der det er behov? Det går an å spare seg til fant.
Til og med Høyre har jo begynt å se lyset, hvor de planlegger å sette opp felles kontorløsninger i distriktene for statlige ansatte og at endel stillinger vil være frie slik at man kan bruke disse.
Billigere ferge og fly er heller ikke nødvendigvis noe som vil koste så enormt. Hvis lavere priser fører til mer bruk, så vil jo snittkosten gå ned. Samfunnsmessig, så er det jo svært dyrt hvis mange må flytte inn til byene. Da må man sette i gang enorme infrastrukturprosjekter der for å håndtere den økte befolkningen. At Oslo bare vokser og vokser koster. E18-utbyggingen er beregnet til å koste rundt 60 milliarder*. Man hadde kommet langt med de pengene i distriktene hvis man hadde fått spredt befolkningen litt utover.
Hvis noen ikke har gjettet det, så ja, jeg synes sentralisering er noe idioti. Jeg har jo selv flyttet ut av Oslo-området til en småby (en time med tog utenfor Oslo) og har kortet betraktelig ned på reisetid i forbindelse med jobb, barnehage, handling, osv. I tillegg er jeg vesentlig nærmere fjell og natur, og hvis jeg vil på stranda, så er det mulig å finne parkering uten stress selv på de varmeste dagene. Byen er relativt unik fordi den har et veldig sterk teknologimiljø, men jeg ser ikke noe i veien for at staten kunne hjulpet andre byer med å ha sterke miljøer av andre typer. I stedet forringer spesielt høyresiden bokvaliteten i distriktene ved å svekke offentlige tilbud ved å flytte bort politi, sykehus, osv.
*E18, Vestkorridoren | E18 Vestkorridoren blir mye dyrere enn antatt: Ny prislapp 60 milliarder
5 Likes
Min utheving:
The bill text says it seeks to "eliminat[e] the conflicts of interest that arise from a dominant online platform’s concurrent ownership or control of an online platform and certain other businesses." Under the bill text, large platform operators have conflicts of interest when they own or control a separate line of business that creates the incentive and ability to “advantage the covered platform operator’s own products, services, or lines of business on the covered platform over those of a competing business” or “exclude from, or disadvantage, the products, services, or lines of business on the covered platform of a competing business.”
That could describe Amazon’s online marketplace, Apple’s App Store, or Google search, as those companies use their platforms to pitch their own products in competition with third-party businesses that rely on the giants’ platforms to reach users. House Democrats last year issued a long report outlining their concerns with those companies and Facebook’s “monopoly power in the market for social networking.”
Det hadde jo vært rimelig interessant hvis dette faktisk skjedde, for det er et alvorlig problem. Hvis du har et produkt som gjør det bra på Amazon, så kan Amazon finne på å lage sitt eget, konkurrerende produkt og så vise det på toppen av søket når du søker etter det også kan Amazon i en periode selge produktet til under kost, utkonkurrere produktet ditt og så sette opp prisene når de har tatt over.
Man ser det forsåvidt også i matbutikkene i Norge. Lenge, så kunne du f.eks. kun kjøpe Gilde kjøttdeig. Så kom Kiwi med et konkurrerende merke, Folkets som de solgte til en lavere pris. Når de så at nok folk kjøpte dette produktet, så fjernet de Gilde sitt.
Også en av kommentarene:
Resultatet av slike monopoler er jo i det korte løpet lavere priser, i det lange løp, høye priser. I Norge så har jo leverandørene av fiber mer eller mindre et monopol nå. Merker det på prisene. De er opp 60% på de siste 12 årene, mens 2,5% årlig prisstigning skulle tilsi 35% høyere priser.
4 Likes
Jeg er helt enig med deg i at man sentraliserer for mye, men jeg synes fokuset i debatten burde endres. Stort sett diskuteres kostnader og innsparing ut fra geografiske avstander og antall enheter i sentralisert eller desentralisert struktur, men etter min mening er det først og fremst sentralisering av beslutninger som er problemet.
Sentralisering av beslutninger fører til ansvarsfraskrivelse og tap av engasjement nedover i systemet, samtidig som det fører til kunnskapsløshet og for stort kostnadsfokus mot toppen.
1 Like
Det hadde vært interessant å se hvis fokus kom mer over på hvordan de kunne gjøre ting best mulig i stedet for billigst mulig ja. Jeg tenker f.eks. at det burde gå an å finne en billigere løsning for “vestkorridoren” enn dagens løsning på 60 mrd, men da må man nok snu litt på hvordan man tenker. Det gjelder nok veldig mye innen samfunnet/politikken.
Ett av stedene det virker som Norge har forstått det er innen fengselsvesenet. Der er det grei fokus på å få kriminelle tilbake inn i samfunnet. Ikke bare oppbevare dem (kortsiktig) billigst mulig. Hvis man hadde hatt det fokuset på andre steder i samfunnet, så tror jeg mye kunne vært gjort.
F.eks. når det kommer til helsevesenet, så koster det latterlig lite å forebygge problemer enn å utbedre dem. F.eks. vektproblemer er jo en gjenganger. Har en kompis som ble kjørt gjennom et 8-ukers opphold og så det neste halvåret så mistet han 33% av kroppsvekten. I stedet for da å kjøre på med et flere nye opphold og fulgt han opp skikkelig slik at han fikk stabilisert veksten, så var de da “ferdig”. Han falt tilbake til gamle synder og gikk opp igjen i vekt. Han er derfor uføretrygdet og “uproduktiv”.
1 Like
Ja, men mitt poeng er at sentralisering av beslutninger er nettopp det som ofte gjør at fokuset blir feil. Det fører til at at det er toppen av systemet som forsøker å finne effektive løsninger som skal passe overalt ut fra en eller annen teoretisk utregning. Det ødelegger mulighet for gode lokale tilpasninger som resultat av kunnskapsmedarbeideres engasjement og kreativitet.
4 Likes
Nei, folk vet ikke best selv, vi må ha mer sensur, og mer kontroll, så ikke folk blir påvirket i feil retning.
2 Likes
Utrolig godt poeng dette her👍
1 Like
Er det ikke nettopp sånne ting de tar med seg i regnestykkene når de regner på samfunnskostnad? Det er fordi det er så mye bruk av skjønn at man i praksis kan forsvare all mulig politikk ved å vektlegge ting slik man ønsker. Hvis man ønsker ett annet resultat så kan man ta med mer, eller mindre, og justere resultatene slik man vil ha dem ?
Les fra side 14 og utover. De tar jo med en del her vel ? Eller?
Reisetiden er likevel en
samfunnsøkonomisk kostnad, fordi tiden ellers kunne
blitt benyttet til noe mer verdifullt enn transport, enten
dette er arbeid eller fritid. Prioriteringsmeldingen20
> slår fast at pasientens tidsbruk har en verdi og skal
> tallfestes og tillegges vekt ved prioritering
For å beregne samlet reisetid til sykehuset, har vi først
sett på antall sykehusbesøk for innbyggerne på
Helgeland i 2017. Når vi ser samlet på
døgninnleggelser, dagbehandling og polikliniske
konsultasjoner, viser data fra Helsedirektoratet at en
gjennomsnittlig Helgelandsbeboer oppsøker
Helgelandssykehuset 1,17 ganger per år. Dersom vi
holder Bindal utenfor analysen fordi Bindalsbefolkningen oftest søker til Namsos for
spesialisthelsetjenester, øker tallet til 1,28 ganger per
år. Vi legger til grunn at alle i Helgeland uavhengig
av hvilken kommune de er bosatt i, har samme
gjennomsnittlige antall sykehusbesøk. Dette er en
forenkling, da det kan finnes lokale variasjoner i dag,
men det er ikke mulig innenfor dette prosjekts ramme
å si noe om hvordan disse variasjonene vil utvikle seg
over tid.
TØI viser til to ulike tidskostnader; én for alle reiser
(båe fritidsreiser og tjenestereiser), og en for
tjenestereiser**. Det kan argumenteres for at de fleste**
> reiser til sykehus skjer i arbeidstid, og at reisetiden
> således fortrenger arbeidstid. Da vil det være mest
> riktig å benytte satsen for tjenestereiser. Imidlertid kan
man anta at mange pasienter og en del ledsagere
eller besøkende ikke er i lønnet arbeid, og enkelte vil
ta igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Som en
konservativ tilnærming har vi derfor benyttet satsen
for alle reiser, som er 171 kroner per time, målt i
2009-kroner.
Ja
Det der er jo riiimelig drøyt eksempel. De tar rett og slett ikke med at pasienten da ikke får jobbet (og ikke får lønn og at staten må betale sykepenger) og at bedriften enten må ansette en vikar, gi noen overtidsbetalt, eller lignende. Selve kostnaden til reisen er jo stort sett triviell.
De tar jo med de tingene, de bare vektlegger det lavt som sagt. De er pålagt å regne på det, men - man kan velge å være “konservativ” - eller det motsatte - og da får man nok fort det resultatet man ønsker.
En beregning gjort av senterpartiet kontra høyre, bestilt av politikere som vil ha lokalsykehus kontra de som vil ha sentralisering, gir nok fort forskjellige resultater - helt objektive og nøytrale selvsagt, men merkelig nok er sluttresultatet noe som favoriserer det du allerede tror på og ønsker deg. Fint med utredninger sånn sett, da har man jo “udiskutable fakta” å henvise til.
Ja, helt klart, her er det mao Om oss - Oslo Economics som har gjort analysen og da gitt datagrunnlaget som benyttes for å finne ut om man skal ha lokalsykehus eller hvor et sentralt sykehus i Nord-Norge skal ligge.
1 Like
Svenske tilstander
Forstår ikke hvorfor de uten kapital finner seg i dette, må være fordi de synes det er vanskelig å sette seg inn i.
1 Like