For å oppsummere mitt subjektive syn, kortfattet og svært forenklet:
- Totalen er noe annet enn summen av delene. På engelsk, The Whole is Greater than the Sum of the parts. Med andre ord: “marxisme” er ikke “å fordele godene.” Det er en rekke kriterier og når du bedømmer dem som helhet, i stedet for å trekke ut en liten del av det, så bedømmer du noe helt annet enn hver komponent isolert for seg selv. Jeg fordømmer marxismen. Som helhet. Det er ondskap. Betyr det at jeg fordømmer “samhold” ? Nei. Og “samhold” er en svært viktig del av både fascisme og marxisme. Men jeg fordømmer ikke enkeltkomponenter, jeg fordømmer helheten.
- Grunntanken i marxisme og fascisme er den samme: individet skal underordnes samfunnet, og private rettigheter (som menneskerettigheter) støttes ikke fordi de alltid må vike for flertallets interesser. Forskjellen er hva man definerer som “samfunnets interesse” - nasjonen i fascismen, overgangen til ett nasjonsløst og klasseløst samfunn i marxismen. Hesteskoteorien er korrekt. Ytre høyre og ytre venstre har mye mer til felles med hverandre enn sentrum.
- Grunntanken i marxisme og fascisme gir som naturlig konsekvens at det alltid ender i diktatur som fjerner individets rettigheter, og individets valgmuligheter. Alle som forsøker å stå opp mot ett slikt system må undertrykkes og fjernes, fordi de er en fare for bevegelsen - og individet har ikke rettigheter av betydning.
- Arbeidsverditeori (verdien av en vare = timer som er brukt til å produsere den, ikke subjektiv prising som i kapitalisme) gir ett håpløst samfunn både fordi ineffektivitet belønnes og fordi man ikke produserer det folk ønsker, i stedet produserer man det som blir sentral bestemt og hvor folk er opptatt av å late som de jobber flest mulig timer, i stedet for å faktisk gi verdi til kunder som kan ha helt forskjellige ønsker og behov.
- Marx forutsetter at dine interesser tjenes ved at du støtter den gruppen du tilhører. Du som individ skylder gruppen du tilhører din lojalitet og bør støtte den i kamp mot andre grupper i samfunnet (som naturligvis også jobber sammen for sin gruppe). Dette er også hvordan man får identitetspolitikk, når du bytter ut arbeiderklasse/kapitaleiere med andre grupper.
- Marx forutsetter ondskap hos kapitaleiere, og at de skal drives av motivasjon for å utnytte og ødelegge arbeidere best mulig. Det er selvfølgelig ett menneskesyn som er både hjernedødt, feil, og dessverre overlever alle fakta i verden.
Men det verste med marxisme og fascisme er når det kommer til virkelighetens verden: de uenige må fjernes, de uenige skal kjempes ned, med vold om nødvendig, fordi diktaturet skal innføres. Som sterk tilhenger av individuelle rettigheter, individuelle plikter, og individuelt ansvar for voksne mennesker, så er diktaturer hvor du ikke skal få lov til å forsøke å velge egen vei i livet ondskap.
Cuba er ett fint eksempel, når man setter seg inn i abort i det landet og hvordan befolkningen er så frisk og klarer å være både fattige og ha helsevesen. Jeg fordømmer den praksisen også, og er motstander av rasehygiene og arvehygiene av moralske årsaker. Men jeg er fullstendig enig i en tankegang som sier at folk skal kunne teste fosteret for alt mulig, og så ta frie valg basert på mest mulig kunnskap (fram til uke 24, og da går vi over til en diskusjon om når ett foster oppnår egenverdi som bør beskyttes av samfunnet, som blir veldig utenfor temaet her).
Jeg lurer nå på om vi snakker forbi hverandre, fordi jeg driver ikke bare å avfeier marxismen. Jeg tar den seriøst. Og den er seriøst ond og jævlig. Det mener jeg fordi jeg tar marxismen seriøst, ikke fordi jeg leker med tanken om at det sikkert er noe positivt å hente ved å kritisere kapitalismen og omfordeler goder eller noe sånt. Nei, jeg tar marxisme seriøst og nettopp derfor bedømmer jeg det som ondskap. Fordi som helhet vil det måtte gi ett jævlig diktatur hvis det innføres.
Folk trenger ikke være enig med meg. Jeg er tilhenger av relativ moralisme. Min moral bedømmer ting som godt eller ondt ut fra hva jeg verdsetter og tror på. Andre får ha sine meninger, og hvis man verdsetter helt andre ting enn jeg gjør, så vil jeg anta at man bedømmer helt andre ting som gode og onde også. Jeg er ikke religiøs, jeg tror ikke på en universal moral og etikk på tvers av alle kulturer og tidsperioder, og at hva som var rett og galt i år 500 nødvendigvis må matche 100% hva som er rett og galt i dag etter min subjektive mening, og hva som eventuelt folk mener 2 000 år inn i framtiden.
Men grunnen til at jeg mener fascisme og marxisme er ondskap er primært fordi de er villige til å kaste individer under bussen hvis de står opp mot flertallet - noe som alltid vil skje. Du som individ skal ha lov til å leve ditt eget liv, finne din egen lykke, og gjøre din egen greie, så lenge du ikke plager andre. Og når det å ha egne meninger blir ansett for å være uakseptabelt og straffbart, så har man gått over grensa for hva jeg definerer som en del av ett bra samfunn.
Så for å sitere noen som er mye smartere enn meg og flinkere til å ordlegge seg fra wikipedia:
The American neoclassical economist Milton Friedman argued that under socialism the absence of a free market economy would inevitably lead to an authoritarian political regime. Friedman’s view was also shared by Friedrich Hayek, who also believed that capitalism is a precondition for freedom to flourish in a nation state.[27][28] David Harvey has responded to such claims by suggesting that socialism enables individual freedom, stating that “the achievement of individual liberties and freedoms is, I argued, a central aim of such emancipatory projects. But that achievement requires collectively building a society where each one of us has adequate life chances and life possibilities to realize each one of our own potentialities.”[29] Jonathan Chait writes that the history of communist regimes is indicative of Marxism’s respect for individual rights and states "Unlike liberalism, which sees rights as a positive-sum good that can expand or contract for society as a whole, Marxists think of political rights as a zero-sum conflict. Either they are exercised on behalf of oppression or against it.
Uansett, marxisme - som helhet - er ondskap. Det er mitt moral-relativistiske subjektive syn på saken. Du trenger ikke være enig. Jeg vet jeg er i utakt med samfunnet. Men jeg mener da at samfunnet tar feil om saken 
Skulle sett hypen rundt GDPR hvor alle var “GDPR-Compliant” osv. og var veldig stolte av et spørreskjema og en lovhjemmel+samtykke til dataene sine