Jeg er motstander av at alle må kaste bort år på å samle poeng fordi opptakskravene er høye nettopp pga tilleggspoeng. Man blir ikke en bedre lege eller ingeniør ved å repetere tysk eller nynorsk fra videregående.
Karakterene fra videregående og/eller opptaksprøve bør gjelde.
Likt for alle.
2 Likes
Det er viktig at folk som sliter siste året på videregående (som det kan være mange årsaker til) ikke blir utestengt fra hva de vil resten av livet. Men 20% gjennom opptaksprøve løser det helt ok.
Siden det har gått inflasjon i standpunkt og karakterer generelt så syntes jeg egentlig man burde ha en nasjonal prøve (type SAT) med frivillige deler, hvor scoren du fikk ble brukt som inntakskriteriet for kommende studieår. Dvs, du kan ikke ta den, gjøre det bra, og så bruke resultatet flere år fram i tid. De frivillige delene ville da vært type biologi, kjemi, matematikk, fysikk, osv og var bare relevant for de som ville inn på spesifikke studier.
En slik test burde telle mellom 33% og 100%, for å motvirke lokale skoler som kan bli presset til å være ekstra snille fordi sjarmoffensiven mot læreren fungerte eller de syntes synd på deg osv.
Alt av tilleggspoeng kan med fordel fjernes. Aldri skjønt hvorfor de poengene skal gis. Det holder lenge å ha krav til visse studier (skal du inn her må du ha minst karakter X i enkelte fag).
3 Likes
Fordi det teller mer å ha en 6-er i matte når du skal ta ingeniør-studiet enn om du har en 6-er i norsk? Men kanskje ikke sånne tilleggspoeng du tenkte på? 
Det er sånne tilleggspoeng jeg tenker på, og nei det gjør det ikke.
Det holder lenge å sette krav til minst en 5’er i matte for ingeniørstudiet. Det vil gjøre at du faktisk har matematikk før du søker (eller kommer inn gjennom opptaksprøve).
Hvorfor skal de som sliter på VGS ta plassen fra noen som ikke sliter på VGS?
De med best utgangspunkt må få velge først.
2 Likes
Fordi de har fikset problemene sine og gjør det bedre enn de som hadde null problemer på videregående.
Men bonuspoeng kun fordi du ble eldre? Nei takk. Hvis foreldrene dine går fra hverandre eller du mister en eller begge forelde mens du går på videregående er det logisk at dette kan gå utover karakterene dine.
Jo yngre du er, jo større sjanse er det for at foreldrenes situasjon gir deg store fordeler i livet. At du arver fordelene og ikke får dem pga ting du har oppnådd selv.
Jeg syntes at folk som fikser problemene sine og er godt egnet til å ta høyere studier noen år senere enn andre skal få muligheten.
Det viktige er at de ikke får fordeler kun fordi de har gjort mer (ekstra år i militæret, eller på høyskole, eller tatt dumme ubrukelige fag man ikke trenger til dette studiet, eller blitt eldre). De må konkurrere på lik linje - eventuelt for en ekstra kvote.
Se det motsatt: hvorfor skal noen tapere fra videregående ta plassen fra bedre egnede kandidater som vet hva de vil i livet og har fikset problemene de hadde, men de er nå 21?
2 Likes
Nei, det er det det ikke gjør. Du får ikke ned inflasjonen uten å fjerne etterspørselen.
Argumentet om nasjonal standardisert prøve er for å drepe inflasjonspresset / standpunktkarakterjaget.
Argumentet om 20% eller noe gjennom opptaksprøve er for å gi fordeler til yngre folk som kommer direkte fra videregående kontra eldre folk som har funnet ut litt for seint hva de vil i livet, og har forsøkt å rette opp feilprioriteringer de gjorde tidligere.
ps: jeg syntes det er greit å gi fordeler til de som kommer direkte fra videregående, men ikke å utelukke de som har blitt eldre.
lol.
Etter å ha hatt pendlerbolig i tre måneder i 2019, kjøpte hun og ektemannen bolig sammen i Oslo.
– Da situasjonen min endret seg, og vilkårene for tildeling av pendlerbolig ikke lenger var til stede, leverte jeg selvsagt tilbake nøklene, sa hun da Aftenposten omtalte saken i februar.
Også etter Tajik mente hun ikke lenger hadde rett på pendlerbolig i Oslo, har hun sendt reiseregninger til Stortinget etter reiser mellom Oslo og Sandnes. Regningene er merket «pendlerreiser».
10 Likes
Har ikke nok info til å mene noe om det.
Har et mottak 400m hjemmefra, nærmeste matbutikken er min faste. Ofte Ukrainere der og handler. Ser den ofte på vei til og fra sentrum hvor bibliotek, kino osv er.
På en lørdag for noen måneder siden, så traff jeg på et par med en 4-åring. Han var skipsingeniør og pratet bra engelsk. Nevnte ikke penger med et ord. Var overrasket over at det var ca likt vær her som i Ukraina. Så etter jobb. Han var forresten fra Donbass. Han sa det ikke direkte, men tipper egentlig han hadde russiske røtter. Han syntes det hele var galskap.
1 Like
Jeg har null peiling utover at organisasjonen selv sier “de fleste” som av meg blir tolket som majoriteten av alle, og ikke kun største minoritet.
Det er relevant i henhold til tidligere diskusjoner om hvor ille det er at det er store matkøer i Norge i dag. Dvs - hvis det er flyktninger som er majoriteten av de som bruker dette, så har det en annen politisk betydning enn om det er fattige nordmenn. Det betyr ikke at man ikke har ett problem, men at problemet kanskje er annerledes enn tidligere artikler ga inntrykk av.
1 Like
Det er tross alt bedre for klimaet at man produserer kjøtt i afrika og importerer det.
8 Likes
Jeg er forsåvidt enig i at de som tar opp fag for å fobedre karakteren fra feks. 5 til 6 er å kaste bort tid. Men det man fortsatt må åpne for er jo at de som faktisk behøver å ta opp fag for å komme opp på et akseptabelt kunnskapsnivå må få gjøre det. Har man slitt med ett eller annet og mangler feks. essensiell mattekunnskap så må man kunne ta opp det og tilegne seg den kunnskapen. Kan jo være en nødvendighet for å klare relevante opptaksprøver også.
Men den verste “eliteforbedringen” kan man godt forsøke å bli kvitt ja.
1 Like
Men det er i praksis det som vil skje. Som sagt tidligere: du får ikke ned inflasjonen uten å fjerne etterspørselen. Det spiller ingen trille om du har nasjonal prøve eller ei. Ei heller vil fjerning av ekstrapoeng hjelpe på det underliggende problemet.
Det eneste som betyr noe er tilbud/etterspørsel.
Jeg har noe info du godt kan ta med i bagasjen, siden du tidligere har vist støtte til venstre-siden i norsk politikk. De fleste ukrainere som er kommet til Norge er huset av private bedrifter, fordi kommunene og stat ikke har klart å ordne tilbud til dem. De samme bedriftene jobber Rødt, SV, AP og SP for å bli kvitt. Bare en tankevekker at de eneste som kunne hjelpe og har klart det er private aktører. De kommer aldri til å innrømme dette offentlig, men heldigvis ligger mye dokumentasjon tilgjengelig for alle, takket være anbudsprosessene(selv om jeg har mye å si om dem på andre områder). Avtaler om akuttinnkvartering - UDI Her måtte de ordne dette på dager og uker.
2 Likes
Her i Kongsberg drives det største mottaket av Frelsesarmeen som vel er en private ideell organisasjon, noe jeg ikke har noe i mot. De to minste barna går i en privat barnehage, også den ideell (i dette tilfelle foreldreeid).
De første flyktningene kom allerede søndag 30. mars og har blitt ivaretatt midlertidig av Sivilforsvaret. Frelsesarmeen har nå tatt over driften, og det blir en opptrapping av kapasiteten frem mot full drift etter påske.
Flott flott, Frelsesarmeen er så vidt jeg vet god kvalitet og relativt konkurransedyktig priset for kommunen. Men du har noen problem som må løses:
nr. 1: Ideelle operer bare i relativt liten skala i det store bildet(86 institusjonsplasser for barn og unge i hele frelsesarmeen i 2020 f.eks.), både geografisk og i mengden plasser de har klart å ordne. Selv om de har full prioritet på alt ledig arbeid, pga. blant andre AP/SP. 2: Man har så og si inget innsyn i drift og kvalitet. Utenfra ser det bra ut helt klart, men vi har en forferdelig historie i Norge med ideelle religiøse omsorgsleverandører spesielt på institusjons-området de siste 70 årene som ikke må glemmes.
3: Frelsesarmeen driftes delvis på statlige og kommunale midler, delvis på donasjoner og frivillighet. Subsidiert drift til et visst nivå, som er en av deres begrensninger, men også en fordel, da de kan ha lovlige gratisarbeidere og lavere priser. På den annen side gir det uforutsigbarhet i tilbudet om pris settes lavt med forventning om donasjoner eller liknende.
4: De forkynner et trossyn. Det er noe jeg personlig er imot, men hvert til sitt.
Eksempel på at det ikke alltid fungerer i praksis å drive ideelt, og at det ikke er billigere nødvendigvis:
Tapte anbud, måtte stenge: “Vi hadde måttet få tilslag på 18 plasser for å kunne leve opp til egne krav til kvalitet og forutsigbarhet. De institusjonene som hadde mange plasser fra før kunne tilby lavere pris på de nye plassene, og det synes å være avgjørende i de valg Helse Sør-Øst gjorde. Kvalitet skal telle høyere, men for oss ser det ut til at pris avgjorde”.
På institusjon, fosterhjem og alt annet er ideelle førstevalg, og så må de vanskelige sakene og det de ikke klarer å dekke dekkes av private kommersielle. Skulle de private kommersielle bli borte hører ikke vi noe om det. Det er bare barna selv som vet at de ikke får hjelp. Men på flyktnings fronten blir det mer synlig siden det gjelder voksne som kan si ifra. Hittil har de private stort sett klart å dekke dette.
Så kan vi også se på forskjellen mellom en kommersiell og en ideell. I Norge, om man ikke tar med børsnoterte konsern som f.eks. Dedicare, er det så og si ingen som tar utbytte fra driften. Så i praksis er de så og si helt like. Bortsett fra at vanlige omsorgsbedrifter ikke driver med aksjespekulasjon og eiendomstransaksjoner i samme skala som f.eks. Frelsesarmeen, men her har de vel alt melet i posen rent må vi ta for gitt. Siden eneste informasjon vi får er det de selv rapporterer til oss.
2 Likes
De drifter mottaket her med plass til 700. Men du snakker ikke lenger om ukrainere?
Frelsesarmeen er eit trussamfunn i Noreg, registrert i 2005. Det er omkring 100 korps eller kyrkjelydar. Armeen har (2019) cirka 10 000 medlemmer, av desse er cirka 4250 soldatar og 1760 tilhøyrige. 150 er aktive offiserar, og cirka 1800 er sivilt tilsette .