Her i Kongsberg drives det største mottaket av Frelsesarmeen som vel er en private ideell organisasjon, noe jeg ikke har noe i mot. De to minste barna går i en privat barnehage, også den ideell (i dette tilfelle foreldreeid).
De første flyktningene kom allerede søndag 30. mars og har blitt ivaretatt midlertidig av Sivilforsvaret. Frelsesarmeen har nå tatt over driften, og det blir en opptrapping av kapasiteten frem mot full drift etter påske.
Flott flott, Frelsesarmeen er så vidt jeg vet god kvalitet og relativt konkurransedyktig priset for kommunen. Men du har noen problem som må løses:
nr. 1: Ideelle operer bare i relativt liten skala i det store bildet(86 institusjonsplasser for barn og unge i hele frelsesarmeen i 2020 f.eks.), både geografisk og i mengden plasser de har klart å ordne. Selv om de har full prioritet på alt ledig arbeid, pga. blant andre AP/SP. 2: Man har så og si inget innsyn i drift og kvalitet. Utenfra ser det bra ut helt klart, men vi har en forferdelig historie i Norge med ideelle religiøse omsorgsleverandører spesielt på institusjons-området de siste 70 årene som ikke må glemmes.
3: Frelsesarmeen driftes delvis på statlige og kommunale midler, delvis på donasjoner og frivillighet. Subsidiert drift til et visst nivå, som er en av deres begrensninger, men også en fordel, da de kan ha lovlige gratisarbeidere og lavere priser. På den annen side gir det uforutsigbarhet i tilbudet om pris settes lavt med forventning om donasjoner eller liknende.
4: De forkynner et trossyn. Det er noe jeg personlig er imot, men hvert til sitt.
Eksempel på at det ikke alltid fungerer i praksis å drive ideelt, og at det ikke er billigere nødvendigvis:
Tapte anbud, måtte stenge: “Vi hadde måttet få tilslag på 18 plasser for å kunne leve opp til egne krav til kvalitet og forutsigbarhet. De institusjonene som hadde mange plasser fra før kunne tilby lavere pris på de nye plassene, og det synes å være avgjørende i de valg Helse Sør-Øst gjorde. Kvalitet skal telle høyere, men for oss ser det ut til at pris avgjorde”.
På institusjon, fosterhjem og alt annet er ideelle førstevalg, og så må de vanskelige sakene og det de ikke klarer å dekke dekkes av private kommersielle. Skulle de private kommersielle bli borte hører ikke vi noe om det. Det er bare barna selv som vet at de ikke får hjelp. Men på flyktnings fronten blir det mer synlig siden det gjelder voksne som kan si ifra. Hittil har de private stort sett klart å dekke dette.
Så kan vi også se på forskjellen mellom en kommersiell og en ideell. I Norge, om man ikke tar med børsnoterte konsern som f.eks. Dedicare, er det så og si ingen som tar utbytte fra driften. Så i praksis er de så og si helt like. Bortsett fra at vanlige omsorgsbedrifter ikke driver med aksjespekulasjon og eiendomstransaksjoner i samme skala som f.eks. Frelsesarmeen, men her har de vel alt melet i posen rent må vi ta for gitt. Siden eneste informasjon vi får er det de selv rapporterer til oss.
De drifter mottaket her med plass til 700. Men du snakker ikke lenger om ukrainere?
Frelsesarmeen er eit trussamfunn i Noreg, registrert i 2005. Det er omkring 100 korps eller kyrkjelydar. Armeen har (2019) cirka 10 000 medlemmer, av desse er cirka 4250 soldatar og 1760 tilhøyrige. 150 er aktive offiserar, og cirka 1800 er sivilt tilsette .
Det gjør de ikke med institusjonsplasser for barn og unge. Midlertidige akuttmottak for flyktninger er noe helt annet. Det har de 700 av der ja. Med 105 lønnede ansatte og en god del frivillige 
Med det flotte slagordet:
En av vennene mine gjennom oppveksten hadde foreldre som var med i frelsesarmeen. Ikke pushy i det hele tatt og han virket relativt upåvirket, i motsetning til en jeg kjenner som gikk et år på en kristen folkehøyskole og ble frelst… 
Anyway, i prinsippet, så mener jeg at en god del ting burde overlates til det offentlige og ideelle private organisasjoner. Samtidig vet jeg at man ikke kan gjøre for store endringer for kjapt uten at det skaper store problemer.
Det offentlige burde ikke bruke kommersielle operatører der disse da kommer i en posisjon hvor de praktisk talt får monopol.
Jeg mener ikke å være frekk Christian, men akkurat i denne saken har du ikke kunnskapen til å lage et velfundert prinsipp. Liker bedre delene av dine utsagn som er pragmatiske og dropper prinsipper. Vi kan ikke la sårbare gruppers tilgang på tjenester bli styrt av politikere uten kompetanse. Det må være opp til kommunen som ser saken å velge hva de gjør i den. Det er så mange som faller utenfor hver gang politikerne gjør sånne endringer som kutter tilbud uten å ha noe annet tilgjengelig. I den ideologiske verdenen finnes det ideelle til å ta sakene. I virkeligheten er de ideelle generalister(uten spesialkompetanse) som kan ta de enkle sakene i de delene av landet de holder til. Ellers er de ikke et alternativ og da blir resultatet inget tilbud. Man kan ikke stole på at markedskreftene skal fungere og finne de stedene som trenger hjelp om man sperrer helt for kommersielle. Ideelle fungerer ikke sånn. De bare sitter og venter på arbeid, uten risikovilje eller mulighet til å ta risiko.
Da er Stanett i gang.
Ganske så tilforlatelig; vi skal oppgradere det innenlandske kraftnettet for å håndtere havvindproduksjon og raskt økende forbruk.
Så fint da, alle vil vel ha et solid innenlandsk kraftnett.
Men det er en nisse på lasset.
" Økt forbruk og økt produksjon
Dette er noe av behovet Statnett ser for seg at nettet må håndtere fremover:
Rundt 30 terawattimer (3.500 MW) økt samlet industriforbruk på Sør- og Østlandet
20 TWh (4.200 MW) havvind fra Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord
Reinvestering av strømkablene Skagerak 1 & 2 mellom Norge og Danmark
Effektutvidelser og eventuelt pumpekraft i noen vannkraftverk på Sør-Vestlandet
Tror vi kan være sikre på at denne reinvesteringen innebærer en betydelig eksport-kapasitet, mye opp fra dagens 1,7 GW til Danmark.
Husk at Englandskabelen er på 1,4 GW og Tysklandskabelen er på 1,4 GW, begge hver seg store nok til å eksportere det årlige norske kraftoverskuddet i løpet av et år.
En reinvestering av dagens kabel er for så vidt OK, for etter 50 år må ting fornyes, og om det hadde blitt samme kapasitet.
Jeg føler meg imidlertid sikker på at dette blir en snikomgåelse på noe som ikke er politisk salgbart, en nye eksportkabel.
Regner med at ingenting i det prosjektet ikke er lønnsomt om man ikke får den økte kapasiteten.
Så hvorfor ikke bare si hva de har tenkt å gjøre…, jeg er 99% sikker på et “reinvesteringen” ender med en kapsitet laaaangt over 1,7 GW.
EDIT: Det er i alle fall helt klart hva forbrukerne skal bidra med:
– For å sikre nok effekt i vindstille perioder, er det også behov for økt effekt fra vannkraftverkene, og økt fleksibilitet fra forbrukerne, legger han til.
Mao enda dyrere strøm, og masse fikse ideer om når vi skal få lov til å bruke en utmålt strømmengde.
Når strømforbruket innenlands øker så må infrastrukturen bygges ut for å møte forbruket, det trodde jeg ikke det var noen uenighet om.
Det samme medfører at utvekslingskapasiteten med våre naboland må økes tilsvarende, og når kablene Skagerak 1&2 har nådd sin beregnede levetid så sier det seg selv at man øker kapasiteten når man først tar den jobben.
Noe annet er fullstendig meningsløst om man skal ha et snev av samfunnsøkonomi med i regnestykket. Det er nå min mening, selv om jeg vet at jeg banner i kirken nå.
Strømforbruket øker fordi det er planlagt mange store og svært kraftkrevende industrier i Norge.
Disse industriene får tegne langsiktige avtaler med levering av stabil vannkraft.
Eksempelvis fra 25. mai 2022:
“Ifølge prinsippavtalen skal Rana vannkraftverk forsyne FREYRs fabrikker med fornybar energi.”
“Statkraft forplikter seg til å levere inntil 23 MW grunnlast med et samlet volum i kontraktsperioden på 1,4 TWh, sammen med opprinnelsesgarantier som dokumenterer at kraften kommer fra Statkrafts vannkraftproduksjon i regionen.”
Den fornybare energien som skal brukes er altså vannkraft, og den må selvsagt være billig:
“Prinsippavtalen ventes å bli ferdigstilt som en langsiktig kraftkjøpsavtale (PPA), med sikte på å sikre langsiktig forsyning av fornybar energi til globalt konkurransedyktige vilkår for FREYRs planlagte battericellefabrikker i Mo i Rana.”
Og skal man konkurrere med kinesisk kullkraft så kan man ikke ta all verden for den strømmen.
Dette er bare et eksempel på flere der industrien får gunstige avtaler til enorme mengder vannkraft.
Det er ikke husholdninger eller små eller mellomstore private bedrifter som står for de de store økningene, det er store industrisatsinger.
Jeg er for både industri og arbeidsplasser i Norge, problemet er at man regner inn ustabil vindkraft i dette regnestykket, og med enda større andel av slik kraft vil prisen for strøm svinge enda mer, og bli enda dyrere.
Og det er her problemet med enda mer eksportkapasitet kommer inn, man får bare mer av det samme problemet vi har i dag, og sannsynligvis forsterket.
At staten sammen med utenlandske eiere får en stadig større del av norske verdier på bekostning av private norske husholdninger og små og mellomstore norske bedrifter er ikke for meg opplagt god samfunnsøkonomi.
Forøvrig banner du ikke i kirken, problemstilling slik jeg fremstiller den er det relativt tyst om i media, så du gjør vel egentlig det motsatte av å banne i kirken, du følger partiboka og er så konform du kan få blitt, en mønsterborger i det globale samfunnet.
Flott utgangspunkt for en meningsfull debatt som kan tilføre uhildet kunnskap til deltagerne.
Jepp, prøver å komme med tall og fakta, for å underbygge min argumentasjon.
Så klar! Og alle som ytrer meninger i andre retninger følger selvsagt partiboka, og er så konforme som de kan få blitt, mønsterborgere i det globale samfunnet.
Så lenge man setter et tak på strømprisen rundt 70 øre så kan de bygge så mye de gidder for min del.
Tak på strømprisen er viktig, men viktigere er å få frikoblet prisene for vårt fornybare kraftsystem fra gassprisene i Europa. Det er det som ene og alene styrer det meste av vår strømpris.
Så kan man spørre seg hvorfor det er sånn, og det enkle svaret er at så lenge man har et system for utveksling av kraft, som det norske markedet har tjent godt på i alle år, så må man ha en avtale i grunn som regulerer prisen på kraften som flyter mellom landene.
Hvorfor det? Hvis taket i Norge er 70 øre så kan de vel eksportere til 20kr kwh eller mer samt bygge flere kabler når det er lønnsomt om man ønsker det? Da er jo bedrifter og personer skjermet for høye strømpriser pga. taket.
Brita (41) har bare 8100 kroner å rutte med i måneden. Likevel lever alenemoren og barna et rikt liv med julegaver, gode måltider og fine ferieopplevelser.
Tobarnsmoren har 23.000 kroner utbetalt i lønn – og får det til å gå rundt som eneforsørger for to jenter mellom 8 og 10 år. Hver måned. Ingen betalingsanmerkninger eller inkassovarsler der i gården.
Brita bruker halvparten av det bankene beregner at en i hennes livssituasjon vil bruke på mat.
Selv har Brita tre bud til alle som sliter økonomisk:
Aldri kjøp deg ting du ikke kan betale for der og da.
Let etter tilbud og billigkroken i matbutikker. Handle vinterklær på sommeren og motsatt.
Bruk tilbudsappen Kupp.
(ok, så dette skal alle klare?)
Brita Getz fra Drøbak bor sammen med sine to døtre Tia (10) og Alice (8), som hun forsørger selv. I flere år gikk hun på arbeidsavklaringspenger (AAP). Nå jobber hun som søppeltømmer hver dag fra 06 til 14.30.
Leiligheten i Moss kjøpte hun med arv etter faren; derfor har hun ikke lån på den.
Med hevet hode har Brita i mange år hentet matpose hos Frelsesarmeen.
Merkelig blanding av “bare man planlegger så går det rundt” og “det hadde aldri i verden gått hvis jeg ikke fikk gratis mat hos frelsesarmeen og eide egen leilighet pga arv.”
Jeg forstår ikke helt artikkelen. Det er en sånn merkelig blanding av ting.
– Jeg tror folk har godt av å møte virkeligheten og avfinne seg med den, mener Brita.
– Det er jo meldt for lenge siden at det ville komme et rentehopp, med oppfordring til folk om å være være forsiktige.
Ja, enkelt å godta det og være litt forsiktig… når man ikke har huslån på flere millioner pga arv eller husleiekostnaden går opp voldsomt pga inflasjon? Bare så rart argumentert…
Virker nesten som om journalisten ønsket å lage en “du kan klare deg selv med lav inntekt” artikkel, men så fant de feil person å bruke som eksempel.
Snodig opplegg. Kan en annen vinkliing være at frelsesarmeen subsidierer familiens hest?
Det er vel snart ingen “riktige” mennesker å bruke som eksempel til det igjen i hele landet 
