Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 2

Her tar Rødt og Moxnes feil. For Støre får uventet drahjelp av milliardær-karavanen ut av landet som høvler ned inntekts- og formuestoppen og dermed kapper avstanden mellom topp og bunn.
Erfaringene viser at det er langt enklere å kutte toppen enn å heve bunnen når likhet er det overordnede målet,

Moxnes har ganske sikker noen gode råd og tips til Støre om hvordan få enda større fart på karavanen…

3 Likes

Rødt syntes det er bedre med mindre forskjeller, og med oljeformuen til Norge så vil det faktisk ta flere år før de har ruinert landet hvis de får makt. Sånn sett er det ikke åpenbart for folk flest at politikken deres er hjernedød idioti hvis man ser det helhetlig. Dessverre.

De har vært svært dyktige til å snakke om “forskjeller” som om det er ett gigantisk problem. Men noen store forskjeller trenger man faktisk for å ha ett fungerende næringsliv.

Men for all del, når man syntes alle burde være fattige sammen i stedet for at noen skal være rike, så gir svaret seg selv - ødelegg alt av incentiver til innovasjon og økt produktivitet, og la oss ikke ha noen fungerende økonomi. Alt blir bedre hvis noen sentralt plassert vedtar hvordan ting skal gjøres og hvem som skal ha beslutningsmakt ut fra viktige kriterier som alder, etnisitet, kjønn, seksuell legning, og først og fremst at man har partiboka i orden og er en rettroende som aldri har stått opp mot diktaturet som marxismen vil fremtvinge.

Misunnelse er en sterk drivkraft hos mange mennesker. Hvis naboen eller noen andre har mer enn dem så er det bedre å rive dem ned og bli fattig selv, i stedet for å ikke bry seg.

Rødt kritiserer regjeringen for å ikke øke selskapsskatten. Partiet ønsker dessuten å hente inn mer skatt fra store formuer og utbytte.

For all del. Vi trenger ikke noe norsk næringsliv. Bedre at rike folk flytter til utlandet, og at alle private forretninger i Norge er utenlandske kjeder som betaler skatt til sine hjemland.

9 Likes

Milliardærer er vel som fotballspillere. De beste drar utenlands. Så blir landet sittende igjen med subbet - bunnfallet innen milliardærsegmentet…

Det aller mest skremmende med at nesten 10 % av befolkningen vil stemme på Rødt, er at de ikke forstår hvor alvorlig det ville vært for Norge å gå ut av Nato i disse tider! Partiet mener jo samtidig at vi ikke skulle gitt våpenstøtte til Ukraina…

4 Likes

Vil det si at det kostet 200mnok å slå dem sammen også? :thinking:

Det er bare penger. Stort sett irrelevant i norsk politikk.

2 Likes

Hahaha, jeg lo så høyt av denne at treåringen kom for å undersøke hva som var så morsomt.

4 Likes

Håper virkelig dette stemmer.

3 Likes

Kommer nok i ny smartere versjon

“During greenhouse intervals in the Earth’s deep past, we have forested ecosystems all the way up to 85, 86 degrees north and south latitude,” McElwain says. There were no places on Earth where the climate was too cold for trees to grow during these times

Drep beveren, redd miljøet

1 Like

tror det er på tide å opplyse kina at det er noe som heter " inkubasjonstid " :telephone_receiver: :thinking:

Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.

3 Likes

Det enkle svaret er vel at mye gikk feil i Helseplattformen til Helse Midt Norge. Christoffer Lange fra Cognite gir en litt mer utfyllende forklaring.

2 Likes

… nemlig at kontekstuell observasjon (også kjent som observerende intervju) fungerer aldeles utmerket når man skal endre på de eksisterende systemene eller lage nye. Før Helseplattformen ble designet burde ekspertene fra systemutvikleren Epic vært på plass ved St. Olavs Hospital for å studere hvordan de ansatte faktisk jobber – og forstått hvordan systemet deres skulle forbedret og effektivisert arbeidshverdagen for leger, sykepleiere, andre sykehusansatte, og pasienter. Man skal være forsiktig med antakelser, men jeg velger likevel forsiktig å anta at det ville holdt med mindre enn 300 eksperter i to uker for den jobben.

Jeg lage software og har jobbet med endel som lager software og det er veldig mange av disse som er teknisk veldig gode, men mangler en god forståelse av brukeren. De prøver ikke prate med brukeren. Å prate med folk er ikke grunnen til at de tok jobben. De lager ting de tror trengs.

Min tankegang er at jeg vil gjøre så lite som mulig, for å kunne gjøre så lite som mulig, så må jeg vite nøyaktig hva brukerene ønsker å oppnå.

Nå skal det sies at jeg jobber etter prinsippet om at med små inkrementelle forbedringer og små funksjoner lagt til for hver iterasjon som blir tatt i bruk, så skal det godt gjøres å gå på en skikkelig blemme.

Det prosjektet her er løst på helt motsatt måte lengre sør i Europa for kosten av dass papiret til konsulentene her. De gikk for det bruken ønsket seg, å knytte applikasjoner sammen. Ikke lage dem på nytt. Det krever ekstremt mye mindre og kan gjøres inkrementelt, app for app.

… Dessverre ikke like glamorøst.

Btw, morsomt å lese artikkelen, for det er veldig mye jeg bruker til daglig uten at jeg kan sette ord på det som forfatteren her gjør. Har 21 års erfaring i stedet for masse teori.

Btw, jobber i et lite team og jeg blir stort sett brukt som kontaktpunkt, vi har en hacker, en som jobber jevnt og godt osv. Man trenger litt forskjellige folk for å få et godt team.

4 Likes

Her lukter det dårlig prosjektledelse, ikke mine penger og en stor aktør som kan vise til at dette kan de.

Et kort googlesøk på Epic sine programvarer forklarer litt hvor shit det er.

2 Likes

Sannheten er vel at havvind ALDRI vil bli lønnsomt. Jo mer vi bygger ut jo mer må vi skattebetalere punge ut.
Samtidig drar regjeringen inn penger fra strømselskapene slik at de ikke gjør det som ville vært lønnsomt - å investere mer i vannkraft.
Dropp havvind, bygg heller atomkraft.

13 Likes

Vindturbiner vil kreve rundt 100 km2 for å matche en moderne modulær reaktor på størrelse med en fotballbane, som leverer ca 300 MW til ca 30 øre pr kw/t.

Selv med 100 km2 har vindparken på toppen bare en teoretisk lik kapasitet, Den leverer fremdeles kun når det blåser. 70% av tiden blir man avhengig av balansekraft fra andre kilder.

Kjernekraft er fremtidens løsning!

14 Likes

Så enkelt, så vanskelig :point_up_2:

7 Likes

Til nå i 2022 har det kommet 34.005 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 16.082 kvinner, 7.087 menn og 10.836 barn.

Ref tidligere diskusjoner om fattigdom, matutdeling (majoriteten ukrainere sa en organisasjon?), etc. Det må da være fullstendig umulig å få ned antall fattige barn i Norge gitt at man får 10 000+ nye barn som asylsøkere i år, sannsynligvis over 35 000 totalt som asylsøkere i år, flere enn noen gang. Og det i ett normalt år er snakk om godt under 10 000 totalt (i fjor, 1 500 pga covid). Dette er importert fattigdom i stor grad, fordi folk flykter fra landet sitt med svært få midler tilgjengelig og trenger hjelp der de søker om asyl. Det er garantert noen som klarer seg ganske ok på egenhånd, men jeg har svært vondt for å tro at det skal være det store flertallet av asylsøkere.

Gitt situasjonen i Ukraina vil jeg anta at det store flertallet av asylsøkere fra landet har rett til opphold i Norge. På samme måte som de har rett til opphold i Sverige, Tyskland, Polen, eller andre europeiske land de søker seg til. Men, det betyr ikke at Norge bør være det mest attraktive landet å være asylsøker til (dvs at de får vesentlig mer støtte her enn i andre land), for vi er tross alt ett lite land. Det vil gi oss enorme problemer hvis antall asylsøkere i år og neste år kombinert ikke blir 50 000, eller 100 000 men i stedet blir 500 000 eller 1 million. Og alle ville hatt rett til opphold i Norge antar jeg. Det er opp til flyktningene å velge hvor de vil søke tror jeg.

Så gitt den logikken er det fort bortimot umulig å “løse problemet” rundt barnefattigdom og “ingen bør være fattige i Norge” osv. Man blir på mange måter nødt til å legge seg på ett nivå som ikke skiller seg alt for mye fra andre europeiske land. Men dette er ikke uproblematisk. Hvis man husker 2015 så tok man grep i hele Europa pga stort antall flyktninger - og det var færre enn nå.

Jeg har ingen innsikt i arbeidet med flyktninger så jeg lener meg på litt googling:

image

Akuttinnkvartering er ment å vare noen uker eller måneder. Men, det er altså da snakk om tusenvis av personer om gangen som bor på denne måten for tiden vil jeg anta? Og deretter skal de overføres til å bo hos kommuner - hvor jeg antar at de heller ikke vil få nok penger til å ikke være definert som fattige hvis de ikke er så selvhjulpne at de til tross for traumer og asylstatus faktisk har ressurser nok til å få seg en godt betalt jobb. Gjelder sikkert noen, men de må da være en liten minoritet? Så da vil jeg anta at en del fortsatt vil spe på husholdningsbudsjettet som er lavt ved å hente ekstra mat hos de organisasjonene som tilbyr det.

Hva er poenget? Jo, hvis man ikke klarer å identifisere problemet korrekt, så er det vanskelig å få gjort noe med det. Du kan ikke sette inn målrettede tiltak for å løse ett problem hvis du misforstår problemet.

Hvis min logikk og inntrykk stemmer med virkeligheten (noe jeg ikke er sikker på), så er den store økningen i behov for matutdeling og barnefattigdom knyttet opp mot en ekstrem økning i asylsøkere til Norge fra Ukraina. Og at støtten asylsøkere og flyktninger får i Norge er så lav at mange som må leve på den støtten har store behov for ekstra støtte, spesielt i form av mat fra organisasjoner som tilbyr den typen hjelp til fattige.

I så fall syntes jeg mediedekningen om matutdelinger og matkøer har vært veldig misvisende, fordi man stort sett har profiler med nordmenn som “nå sliter” - mens det i realiteten ikke er de som utgjør ett enormt stort og økende problem. Det er kanskje ett økende problem, men det er ett absolutt minimalt problem i forhold til antall flyktninger som benytter tilbudene. Hvis jeg forstår dette korrekt (tar gjerne i mot mer informasjon fra folk som faktisk jobber med tematikken).

Problemet er i mye større grad at det ikke er ubegrenset med gratis mat for flyktninger. Det burde være noe man forsøkte å løse med statlige midler den veien, i stedet for å lempe problemet over på frivillige organisasjoner. Og rimelig mulig for politikere å forsøke å gjøre noe med. “Nok mat til asylsøkere” bør kunne være noe man finner penger til, uten å gjøre Norge ekstremt mye mer attraktivt for flyktninger kontra andre land. Skulle jeg tro i hvert fall?

Og hvis statistikken over barnefattigdom inkluderer asylsøkere så bør mediene skjerpe seg litt rundt å faktisk opplyse folk om hvor problemet kommer fra. Mitt inntrykk er at folk flest syntes vi skal hjelpe flyktninger som kommer til landet, men at den hjelpen også skal være rimelig begrenset. Noe som tilsier per automatikk at flyktninger som er barn, eller har barn, vil i stor grad være en del av gruppen “fattige i Norge.”

(gjelder ikke spesielt ukrainere men mer innvandrere generelt, når det da kommer spesifikt til flyktninger får man anta tallene er enda verre?)

Jeg savner egentlig en litt mer helhetlig og korrekt(?) dekning av dette fra mediene i stedet for profilhistorier om enkeltskjebner. De enkeltskjebnene kan det være enkelt eller vanskelig å ha sympati for, men jeg begynner å bli tvilende til at de danner ett korrekt bilde av situasjonen i Norge helhetlig sett.

2 Likes

Heldigvis har vi mange land i Europa og verden som ikke er like inngrodd, naive og kunnskapsløse som Norge, og begynte satsingen på kjernekraft for lenge siden. Med vår kapitaltilgang og kompetanse burde vi vært først ut og best i verden på atomkraft nå. I stedet er vi “Vi har jo vannkraft”-landet som i stedet lever av å selge fossilt drivstoff til resten av verden. En tragedie at folket og politikerne ikke har fysikk-utdanning. Det er det nødvendige steget de har hoppet bukk over i “det grønne skiftet”. Og nå fyrer vi for fullt med kull og gass i Europa og skal liksom late som vi er et forbilde i det grønne skiftet? For noe tull. Utstrakt bruk og videreutvikling av atomkraft i strømproduksjon og skipsfart eller aksepter klima-konsekvensene. Det er ikke noe alternativ til de to valgene. Selv om vi leker grønne og kaster bort tiden på andre “løsninger”. Her ligger vi 15 år bak allerede, og nå har de som var mot atomkraft da fått viljen sin. Resultatet er at det ikke funket. La atomkraften endelig få vise hva den er god for, sier jeg.

Flott med atomkraft:
-0 klimagasser
-0 miljøgifter
-0 lokal forurensning
-vanndampen kan føre til noe mer regn i området, det er både bra og dårlig avhengig av hvor det plasseres.
-Så og si 0 transport av drivstoff
-Stabil og lav strømpris (rundt 40-60 øre/kwt inkl. konstruksjonskost)
-Stabil strømleveranse
-Effektivisering av ressurskostnaden
-Relativt lite areal per kwt
-Ekstremt sikkert med dagens teknologi
-Sikreste energikilden vi har i kwt/skade/død

Negativt med atomkraft:
-Kostnaden for bygging er hoveddelen av regningen(med denne inflasjonen vil jeg kalle det en ekstrem fordel, men ja investeringen er her og nå)
-Tar fort 4-7 år å bygge
-Krever politisk vilje over to regjeringsperioder
-Mannen i gata kan bli redd, fordi det har vært blåst opp til krisemaksimering rundt Tsjernobyl og Fukushima.
-Folket har ikke kompetansen til å forstå risikoene og fordelene.

Den verste konsekvensen av Tsjernobyl er at det førte til færre atomkraftverk. Det har ødelagt enormt mye for oss mennesker, sammenliknet med hvor vi kunne vært i dag. Det har også ført til millioner av døde fra kullkraft og andre energikilder.

10 Likes