Til nå i 2022 har det kommet 34.005 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 16.082 kvinner, 7.087 menn og 10.836 barn.
Ref tidligere diskusjoner om fattigdom, matutdeling (majoriteten ukrainere sa en organisasjon?), etc. Det må da være fullstendig umulig å få ned antall fattige barn i Norge gitt at man får 10 000+ nye barn som asylsøkere i år, sannsynligvis over 35 000 totalt som asylsøkere i år, flere enn noen gang. Og det i ett normalt år er snakk om godt under 10 000 totalt (i fjor, 1 500 pga covid). Dette er importert fattigdom i stor grad, fordi folk flykter fra landet sitt med svært få midler tilgjengelig og trenger hjelp der de søker om asyl. Det er garantert noen som klarer seg ganske ok på egenhånd, men jeg har svært vondt for å tro at det skal være det store flertallet av asylsøkere.
Gitt situasjonen i Ukraina vil jeg anta at det store flertallet av asylsøkere fra landet har rett til opphold i Norge. På samme måte som de har rett til opphold i Sverige, Tyskland, Polen, eller andre europeiske land de søker seg til. Men, det betyr ikke at Norge bør være det mest attraktive landet å være asylsøker til (dvs at de får vesentlig mer støtte her enn i andre land), for vi er tross alt ett lite land. Det vil gi oss enorme problemer hvis antall asylsøkere i år og neste år kombinert ikke blir 50 000, eller 100 000 men i stedet blir 500 000 eller 1 million. Og alle ville hatt rett til opphold i Norge antar jeg. Det er opp til flyktningene å velge hvor de vil søke tror jeg.
Så gitt den logikken er det fort bortimot umulig å “løse problemet” rundt barnefattigdom og “ingen bør være fattige i Norge” osv. Man blir på mange måter nødt til å legge seg på ett nivå som ikke skiller seg alt for mye fra andre europeiske land. Men dette er ikke uproblematisk. Hvis man husker 2015 så tok man grep i hele Europa pga stort antall flyktninger - og det var færre enn nå.
Jeg har ingen innsikt i arbeidet med flyktninger så jeg lener meg på litt googling:

Akuttinnkvartering er ment å vare noen uker eller måneder. Men, det er altså da snakk om tusenvis av personer om gangen som bor på denne måten for tiden vil jeg anta? Og deretter skal de overføres til å bo hos kommuner - hvor jeg antar at de heller ikke vil få nok penger til å ikke være definert som fattige hvis de ikke er så selvhjulpne at de til tross for traumer og asylstatus faktisk har ressurser nok til å få seg en godt betalt jobb. Gjelder sikkert noen, men de må da være en liten minoritet? Så da vil jeg anta at en del fortsatt vil spe på husholdningsbudsjettet som er lavt ved å hente ekstra mat hos de organisasjonene som tilbyr det.
Hva er poenget? Jo, hvis man ikke klarer å identifisere problemet korrekt, så er det vanskelig å få gjort noe med det. Du kan ikke sette inn målrettede tiltak for å løse ett problem hvis du misforstår problemet.
Hvis min logikk og inntrykk stemmer med virkeligheten (noe jeg ikke er sikker på), så er den store økningen i behov for matutdeling og barnefattigdom knyttet opp mot en ekstrem økning i asylsøkere til Norge fra Ukraina. Og at støtten asylsøkere og flyktninger får i Norge er så lav at mange som må leve på den støtten har store behov for ekstra støtte, spesielt i form av mat fra organisasjoner som tilbyr den typen hjelp til fattige.
I så fall syntes jeg mediedekningen om matutdelinger og matkøer har vært veldig misvisende, fordi man stort sett har profiler med nordmenn som “nå sliter” - mens det i realiteten ikke er de som utgjør ett enormt stort og økende problem. Det er kanskje ett økende problem, men det er ett absolutt minimalt problem i forhold til antall flyktninger som benytter tilbudene. Hvis jeg forstår dette korrekt (tar gjerne i mot mer informasjon fra folk som faktisk jobber med tematikken).
Problemet er i mye større grad at det ikke er ubegrenset med gratis mat for flyktninger. Det burde være noe man forsøkte å løse med statlige midler den veien, i stedet for å lempe problemet over på frivillige organisasjoner. Og rimelig mulig for politikere å forsøke å gjøre noe med. “Nok mat til asylsøkere” bør kunne være noe man finner penger til, uten å gjøre Norge ekstremt mye mer attraktivt for flyktninger kontra andre land. Skulle jeg tro i hvert fall?
Og hvis statistikken over barnefattigdom inkluderer asylsøkere så bør mediene skjerpe seg litt rundt å faktisk opplyse folk om hvor problemet kommer fra. Mitt inntrykk er at folk flest syntes vi skal hjelpe flyktninger som kommer til landet, men at den hjelpen også skal være rimelig begrenset. Noe som tilsier per automatikk at flyktninger som er barn, eller har barn, vil i stor grad være en del av gruppen “fattige i Norge.”
(gjelder ikke spesielt ukrainere men mer innvandrere generelt, når det da kommer spesifikt til flyktninger får man anta tallene er enda verre?)
Jeg savner egentlig en litt mer helhetlig og korrekt(?) dekning av dette fra mediene i stedet for profilhistorier om enkeltskjebner. De enkeltskjebnene kan det være enkelt eller vanskelig å ha sympati for, men jeg begynner å bli tvilende til at de danner ett korrekt bilde av situasjonen i Norge helhetlig sett.