Så enkelt, så vanskelig 
7 Likes
Til nå i 2022 har det kommet 34.005 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge. Blant dem er 16.082 kvinner, 7.087 menn og 10.836 barn.
Ref tidligere diskusjoner om fattigdom, matutdeling (majoriteten ukrainere sa en organisasjon?), etc. Det må da være fullstendig umulig å få ned antall fattige barn i Norge gitt at man får 10 000+ nye barn som asylsøkere i år, sannsynligvis over 35 000 totalt som asylsøkere i år, flere enn noen gang. Og det i ett normalt år er snakk om godt under 10 000 totalt (i fjor, 1 500 pga covid). Dette er importert fattigdom i stor grad, fordi folk flykter fra landet sitt med svært få midler tilgjengelig og trenger hjelp der de søker om asyl. Det er garantert noen som klarer seg ganske ok på egenhånd, men jeg har svært vondt for å tro at det skal være det store flertallet av asylsøkere.
Gitt situasjonen i Ukraina vil jeg anta at det store flertallet av asylsøkere fra landet har rett til opphold i Norge. På samme måte som de har rett til opphold i Sverige, Tyskland, Polen, eller andre europeiske land de søker seg til. Men, det betyr ikke at Norge bør være det mest attraktive landet å være asylsøker til (dvs at de får vesentlig mer støtte her enn i andre land), for vi er tross alt ett lite land. Det vil gi oss enorme problemer hvis antall asylsøkere i år og neste år kombinert ikke blir 50 000, eller 100 000 men i stedet blir 500 000 eller 1 million. Og alle ville hatt rett til opphold i Norge antar jeg. Det er opp til flyktningene å velge hvor de vil søke tror jeg.
Så gitt den logikken er det fort bortimot umulig å “løse problemet” rundt barnefattigdom og “ingen bør være fattige i Norge” osv. Man blir på mange måter nødt til å legge seg på ett nivå som ikke skiller seg alt for mye fra andre europeiske land. Men dette er ikke uproblematisk. Hvis man husker 2015 så tok man grep i hele Europa pga stort antall flyktninger - og det var færre enn nå.
Jeg har ingen innsikt i arbeidet med flyktninger så jeg lener meg på litt googling:
Akuttinnkvartering er ment å vare noen uker eller måneder. Men, det er altså da snakk om tusenvis av personer om gangen som bor på denne måten for tiden vil jeg anta? Og deretter skal de overføres til å bo hos kommuner - hvor jeg antar at de heller ikke vil få nok penger til å ikke være definert som fattige hvis de ikke er så selvhjulpne at de til tross for traumer og asylstatus faktisk har ressurser nok til å få seg en godt betalt jobb. Gjelder sikkert noen, men de må da være en liten minoritet? Så da vil jeg anta at en del fortsatt vil spe på husholdningsbudsjettet som er lavt ved å hente ekstra mat hos de organisasjonene som tilbyr det.
Hva er poenget? Jo, hvis man ikke klarer å identifisere problemet korrekt, så er det vanskelig å få gjort noe med det. Du kan ikke sette inn målrettede tiltak for å løse ett problem hvis du misforstår problemet.
Hvis min logikk og inntrykk stemmer med virkeligheten (noe jeg ikke er sikker på), så er den store økningen i behov for matutdeling og barnefattigdom knyttet opp mot en ekstrem økning i asylsøkere til Norge fra Ukraina. Og at støtten asylsøkere og flyktninger får i Norge er så lav at mange som må leve på den støtten har store behov for ekstra støtte, spesielt i form av mat fra organisasjoner som tilbyr den typen hjelp til fattige.
I så fall syntes jeg mediedekningen om matutdelinger og matkøer har vært veldig misvisende, fordi man stort sett har profiler med nordmenn som “nå sliter” - mens det i realiteten ikke er de som utgjør ett enormt stort og økende problem. Det er kanskje ett økende problem, men det er ett absolutt minimalt problem i forhold til antall flyktninger som benytter tilbudene. Hvis jeg forstår dette korrekt (tar gjerne i mot mer informasjon fra folk som faktisk jobber med tematikken).
Problemet er i mye større grad at det ikke er ubegrenset med gratis mat for flyktninger. Det burde være noe man forsøkte å løse med statlige midler den veien, i stedet for å lempe problemet over på frivillige organisasjoner. Og rimelig mulig for politikere å forsøke å gjøre noe med. “Nok mat til asylsøkere” bør kunne være noe man finner penger til, uten å gjøre Norge ekstremt mye mer attraktivt for flyktninger kontra andre land. Skulle jeg tro i hvert fall?
Og hvis statistikken over barnefattigdom inkluderer asylsøkere så bør mediene skjerpe seg litt rundt å faktisk opplyse folk om hvor problemet kommer fra. Mitt inntrykk er at folk flest syntes vi skal hjelpe flyktninger som kommer til landet, men at den hjelpen også skal være rimelig begrenset. Noe som tilsier per automatikk at flyktninger som er barn, eller har barn, vil i stor grad være en del av gruppen “fattige i Norge.”
(gjelder ikke spesielt ukrainere men mer innvandrere generelt, når det da kommer spesifikt til flyktninger får man anta tallene er enda verre?)
Jeg savner egentlig en litt mer helhetlig og korrekt(?) dekning av dette fra mediene i stedet for profilhistorier om enkeltskjebner. De enkeltskjebnene kan det være enkelt eller vanskelig å ha sympati for, men jeg begynner å bli tvilende til at de danner ett korrekt bilde av situasjonen i Norge helhetlig sett.
2 Likes
Heldigvis har vi mange land i Europa og verden som ikke er like inngrodd, naive og kunnskapsløse som Norge, og begynte satsingen på kjernekraft for lenge siden. Med vår kapitaltilgang og kompetanse burde vi vært først ut og best i verden på atomkraft nå. I stedet er vi “Vi har jo vannkraft”-landet som i stedet lever av å selge fossilt drivstoff til resten av verden. En tragedie at folket og politikerne ikke har fysikk-utdanning. Det er det nødvendige steget de har hoppet bukk over i “det grønne skiftet”. Og nå fyrer vi for fullt med kull og gass i Europa og skal liksom late som vi er et forbilde i det grønne skiftet? For noe tull. Utstrakt bruk og videreutvikling av atomkraft i strømproduksjon og skipsfart eller aksepter klima-konsekvensene. Det er ikke noe alternativ til de to valgene. Selv om vi leker grønne og kaster bort tiden på andre “løsninger”. Her ligger vi 15 år bak allerede, og nå har de som var mot atomkraft da fått viljen sin. Resultatet er at det ikke funket. La atomkraften endelig få vise hva den er god for, sier jeg.
Flott med atomkraft:
-0 klimagasser
-0 miljøgifter
-0 lokal forurensning
-vanndampen kan føre til noe mer regn i området, det er både bra og dårlig avhengig av hvor det plasseres.
-Så og si 0 transport av drivstoff
-Stabil og lav strømpris (rundt 40-60 øre/kwt inkl. konstruksjonskost)
-Stabil strømleveranse
-Effektivisering av ressurskostnaden
-Relativt lite areal per kwt
-Ekstremt sikkert med dagens teknologi
-Sikreste energikilden vi har i kwt/skade/død
Negativt med atomkraft:
-Kostnaden for bygging er hoveddelen av regningen(med denne inflasjonen vil jeg kalle det en ekstrem fordel, men ja investeringen er her og nå)
-Tar fort 4-7 år å bygge
-Krever politisk vilje over to regjeringsperioder
-Mannen i gata kan bli redd, fordi det har vært blåst opp til krisemaksimering rundt Tsjernobyl og Fukushima.
-Folket har ikke kompetansen til å forstå risikoene og fordelene.
Den verste konsekvensen av Tsjernobyl er at det førte til færre atomkraftverk. Det har ødelagt enormt mye for oss mennesker, sammenliknet med hvor vi kunne vært i dag. Det har også ført til millioner av døde fra kullkraft og andre energikilder.
10 Likes
Nye EU-krav om etterisolering av våre boliger!
Hvordan kan myndighetene kreve at vanlige folk skal ta en utgift på rundt 1 mill kr for å møte nye krav? Hva med de som pr i dag ikke en gang har råd til mat? Hva skjer om man ikke har råd eller nekter? Blir man kastet ut av huset?
Det er jo ofte minstepensjonister og andre med dårlig råd som bor i de eldste husene. Fatter heller ikke hvordan man skal klare å få alle eldre hus til å bli nullutslippshus??
4 Likes
Det er helt usannsynlig at noen kommer til å bli kastet ut eller tvunget til å bruke masse penger på etterisolering. Dette virker som en skremselssak fra huseierne.
3 Likes
Jeg ville ikke vært for trygg på det. Virker det som om stat og kommune tar hensyn?
Det er jo klart at boligverdien stiger med ett par millioner fordi man får noen hundre meter med fortau, så syntes det er helt logisk at regningen veltes over på de andre beboerne i veien.
Alternativet ville jo vært å si … det har ikke vært fortau her hittil, så vi trenger det ikke selv om vi bygger ett par hus til. Og det ville vært urimelig 
For meg høres det logisk ut at hvis noen skal bygge så mye at det krever utbedring av veien, så må utbyggeren betale det uten at de kan lempe kostnader over på andre. Evt “nybygg”-tomter blir tilsvarende mindre verdt som kostnaden for å utbedre veien. Så trenger ingen å selge huset fordi noen andre skal bygge seg hus.
4 Likes
Håper du er ironisk!! Saken er jo sinnsyk! Tvinge folk til å betale flere mill. Hadde klikket.
3 Likes
Eller faller et par millioner fordi utsikten erstattes med innsyn (nye nabohus)
2 Likes
Enig
Det var sarkastisk ment ja.
Selvfølgelig burde ikke ett prosjekt for å bygge 8 boenheter (4 tomannsboliger) utløse ett veikrav til 17 millioner kroner som man kan kreve å få refusert av andre som bor i veien.
Logikken burde være at når en vei er privat så må det være opp til de som faktisk eier veien å velge om de vil forbedre den eller ikke, og hvis de som bor der ikke vil betale så blir ikke veien utbedret. Da får heller folk bo andre steder eller flytte hvis de ikke liker at den private veien har for dårlig standard.
Eller man kan kreve utbedring og velte kostnaden over på de som bor der selvsagt. Som virker veldig rart, men sikkert bedagelig for byråkrater som kan vedta uten at det får konsekvenser for dem eller berører kommunens budsjett.
2 Likes
Dette er jo ikke en påstand kun fra Huseierne. Det er referert i flere nettsteder. Huseierne vil kreve en viss støtte og momsfritak, men har så langt ikke fått respons fra myndighetene.
Alle hus i energiklasse G skal ha oppfylt nye krav innen 2030, klasse F i 2033 osv. Alle hus, nye og gamle, skal være nullutslippshus innen 2050.
Jeg trodde det var opp til meg selv om jeg ville bruke penger på oppvarming eller isolering?
Uansett hva vil myndighetene gjøre i forhold til dem som ikke har råd, ikke oppfyller krav fra banken om å kunne få nytt millionlån, eller rett og slett bare nekter?
Jeg ser også for meg en rekke typer hus der det ikke vil være mulig å oppnå de nye krav, f.eks. et eldre murhus.
At de kan kreve dette for nybygg er en helt annen sak. Der vil man bare ikke få ferdigattest om huset ikke oppfyller kravene.
4 Likes
steike for en motivasjon politikere har i å fullstendig rokke grunnmuren under de mange prosjekter vi har både til land og offshore,- deriblandt alle type sektorer 
wtf er det de holder på med??
5 Likes
Jeg jobber selv i et konsulentfirma der vi fra tid til annen leier personer ut til prosjekter. Disse er fast ansatt hos oss og blir leid inn på grunn av sin kompetanse. Kan det nå bli slik at bedrifter ikke kan leie inn spesialistkompetanse?
1 Like
Dette er nok snakk om fast innleie. Der folk er innleid over flere år.
1 Like
Er jeg den eneste på dette forum som eier en bolig som kan bli rammet av disse nye regler, og som da kan bli pålagt et millionutlegg på min bolig?
Personlig ble jeg rimelig sjokkert når jeg ble oppmerksom på hva som var på gang.
3 Likes
får håpe du har rett evilfreud
1 Like
Sto noe om at konsulenter med spesialkompetanse kan være unntatt. Det kom lite klart fram i artikkelen hvorvidt dette gjelder ALT av innleid kompentanse, eller kun i noen sektorer. Personlig er jeg selvstendig næringsdrivende (for så vidt konsulent med en viss spesialkompetanse, om ikke jeg er vel rund i kantene på hva som regnes som “spesial”) som lever av å bli leid inn på prosjektbasis til ymse kundetyper. Spent på hvordan dette påvirker meg.
1 Like
Spesialkompetanse kan enten tolkes til å være noe bare en håndfull personer i landet besitter av kompetanse eller så kan det tolkes til å være en type kompetanse som bedriften som leier inn ikke kan ha selv. Jeg heller mot den siste tolkningen mens den første og strengeste tolkningen for så vidt kan gjelde for de som min arbeidsplass leier ut.
1 Like