Har vel økt litt i det siste.
“Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2022 en samlet installert produksjonskapasitet på 38 744 MW og en samlet normalårsproduksjon på 154,8 TWh. I 2021 satt Norge ny produksjonsrekord med en samlet kraftproduksjon på 157,1 TWh, dette er 14 TWh mer enn gjennomsnittet de siste 5 årene.”
Ikke akkurat brems i eksporten etter siste varskurop. Dette er så langt denne uken og jeg lurer litt på om eksporten akkurat nå er det høyeste noen sinne fra Norge.
Du har helt rett krafer, 140 Twh timer er vannkraft, og det kommer selvsagt 15 Twh vindkraft og 2,5 Twh termisk kraft i tillegg.
Burde vært klarer på at de 140 Twh jeg referert til er vannkraft.
Får ikke lest. Tar de grep i tide og begrenser eksporten nå eller er dette bare sirumpa planlegging av hvordan rasjoneringen skal foregå?
Bruke tid på å planlegge strømrasjonering i tilfelle en krise er sikkert bra det men det man behøver er jo grep NÅ som drastisk reduserer sjansen for at det blir behov for en kriseplan.
Norge har som plan å ikke gjøre noe begresninger når sjansen for rasjonering er 0-20%, og det er situasjonen nå iflg Statnett. Leste et sted her at de vurderte å nedgradere situasjonen til 20-50% sjanse for rasjonering hvor det da vil bli gjort tiltak.
Du kan benytte denne linken. Ikke så mye spennende lesing akkurat
– Føler du deg trygg på at vi får kraft fra Europa om vi trenger det i vinter?
– Ja, jeg håper jo selvfølgelig at vi får det – hvis det blåser og de produserer. Men det er viktig for meg at vi på egen hånd forbereder oss godt til en situasjon som kan bli krevende, svarer statsråden.
Håp in a hanging snøre
Det jeg ser mest fram til er uttalelser av typen “dette var umulig å forutse” “ingen kunne forutsett at” osv. Med verdens mest alvorlige alvorstunge mine. Det er bare å glede seg 
Brandon bare fortsetter å levere.
Bare piss synes jeg.
De gjør kraftprodusentene oppmerksomme på deres samfunnsansvar og forventer at de følger opp.
At responsen har vært nye rekorder i produksjon og eksport endrer tydeligvis ikke på den holdningen.
Men de viser jo “handlekraft” ved å bestille en rekke analyser og be en liten bønn til værgudene.
Når det gjelder sikringen av krafttilgang er det en ting som trumfer alt annet i Norge og det er magasinfyllingen. Da burde det være enkelt å legge noen begrensninger på hvor lav den får lov til å være før man må strupe eksporten. Så får man heller eksportere mer når nivåene har normalisert seg. Kan være man får noe lavere snittpris men i det lange løp vil det jo være samme mengde strøm man vil kunne produsere vil jeg tro. Oppsiden er at usikkerheten i stor grad fjernes når det gjelder kraftforsyningen i Norge.
I går eksportertes det 126 629,55MWh. Holder man seg på det en uke så greier man faktisk å eksportere over 1TWh på den uken. Go go go
Netto eksport var “bare” 116 402,72 MWh ser jeg nå. Da blir netto “kun” 0,81TWh på en uke.
Det er faktisk helt sjukt at det går an å drive på den måten…
He he, det der er helt konge ! I dag er vi halvveis i 2022, og fasiten er 4 dager med priser under 1 krone for strøm i sør-norge, og bortimot 180 dager over 1 krone.
Og grunnen til at det da var billig var fordi det blåste der all tyske vindkraften ligger. For øvrig ligger resten av nordisk vindkraft ikke langt unna, i alle fall ikke langt nok unna til at det er noe annet værsystem der.
Følger man på været på Helgoland har man stort sett oversikten.
4 av 180 dager kan neppe redde Norge til vinteren.
Det positive er at de dagene det blåser skikkelig kan strømmen bli bortimot gratis, det negative er at når det blir skikkelig kaldt om vinteren henger det ofte sammen med at det ikke blåser.
Bygger man ut dobbelt så mye vindkraft vil det trolig ikke begynne å blåse noen flere dager i året, så fasiten blir nok at strømmen blir skikkelig dyr de fleste dagene i året, og kanskje mye dyrere enn nå fordi man vil nok erstatte den nye ustabile nye vindkraften med eksisterende stabil kraft, som kull og gass.
Skal vi kalle det naivt å tenke at man vil løse en norsk energikrise pga av uansvarlig magasintømming med import av tysk kraft?
Trygt i nord 
Det artige er at strømkrisen er skapt 100 % av de samme politikerne som folk nå tror er kapable til å rydde opp i den.
Det blir som å leie inn samme ufaglærte polakken som fikk kondemnert boligen sin til å pusse den opp igjen.
Hvis det er 1000 mulige handlingsalternativer, og bare ett er det riktige, så treffer de på forsøk nummer 1000.
Å «minne kraftselskapene på sitt samfunnsansvar» har samme omtrent samme effekt som å be Putin pent om å trekke seg ut av Ukraina.
Ser ingen vei utenom at dette må rettes opp i ved politiske vedtak. Tror ikke det går på at folk har så enorm tiltro til kapabiliteten til politikerne. Men når de fleste ser at noe må gjøres, mange begynner å kreve at noe gjøres, situasjonen blir strammere og det blir ekstremt upopulært å ikke gjøre noe så har man tro på at til og med politikerne snart skjønner at noe må gjøres.
Jeg tror det går helt fint å begrense eksporten av strøm produsert fra vannmagasinene med begrunnelse i nødvendigheten av å ivareta egen forsyningssikkerhet. Det er nok en rett vi har.
Ser det står at det hevdes at “mye av eksporten den siste tiden kommer på grunn av høy produksjon av uregulerbar elvekraft som har vært fulle under snøsmeltingen”. Godt mulig at det er en viss sannhet i dette men spørsmålet er jo om de har redusert produksjonen fra vannmagasiner eller ikke. Jeg føler meg ganske overbevist om at de kunne redusert eksporten og basert eget forbruk i større grad på denne uregulerbare kraften og strupet tappingen av magasiner.
Men dette er ikke første forsøk på salg av Norge.
Rundt 1930 presenterte norske kraftprodusenter og tyske interesser et forslag om å knytte norsk kraft direkte til det europeiske markedet.
Pressen døpte planen «Norge som Mellem Europas kraftverk». [1]
Da slo Hydro-direktør Aubert neven i bordet. – Å bruke den unike energiressursen til å bygge egen industri ville gi 22 ganger så mye sysselsetting, ifølge datidens Hydro ledelse. Den tyske planen ble lagt i skuffen.
Men etter den tyske okkupasjonen i 1940 ble denne planen tatt opp igjen. Tilgangen på kraft var en av hovedgrunnene til naziokkupasjonen. Tyske tropper ble plassert nær kraftanleggene i hele landet. Den 23. august 1940 var «Arbeitsgemeinschaft fur den Elektrisitetsau[f]bau Norwegen» stiftet, med rikskommisær Joseph Terboven selv som formann. Hitlers egen mann i Norge ble satt til å lede dette arbeidet og rapportere sannsynligvis direkte til ham.
Under okkupasjonen ble det over det norske okkupantstyrte «statsbudsjettet» bevilget store summer til videre utbygging av kraftproduksjon.
Føreren selv, Adolf Hitler uttalte i 1941:
« Norge vil med tiden bli senteret for Nord-Europas kraftforsyning. Dermed får da også Norge endelig engang sin historiske misjon» .
Men etter krigen hadde nasjonalbudsjettet denne konklusjonen i 1947:
*Utbyggingen av fossekraften til framstilling av kjemiske, metallurgiske og andre produkter gir en langt større avkastning pr. energienhet og pr. arbeidskraft enhet enn annen industri. Direkte eksport av elektrisk kraft gir ikke så stort verdiutbytte av kraften».
Aubert fikk siste ordet. Enn så lenge.
Det er noe gjenkjennbart i denne historiske gjennomgangen 1930, 1941, 1972, 1994 og nå i 2022. Og noe vi må legge oss på minne.
1. I hele denne perioden har det vært en del av den norske elitens intensjon å selge norske naturressurser direkte til utenlandske interesser. Og enda verre, å direkte undergrave den nasjonale selvstendigheten og Grunnloven av 1814. Det er naturligvis store ulikheter i disse historiske periodene. Men det er likevel vesentlige likheter som gir viktig kollektiv kunnskap.*
“He is dead, but he won’t lie down” | steigan.no
Se også
Høyspent likestrøm var ikke oppfunnet på de tidspunktene du nevner. Det er vanskelig å se for seg hvordan man skulle fått kraften til Tyskland uten.
Problemet nå er ikke at vi handler kraft med utland generelt, men at det ikke er variable eksportavgifter for å beskytte det norske markedet.
Årsaken er den samme, underliggende, svikefulle og destruktive innstillingen preget av manglende nasjonalt sinnelag.
Jeg vil nok heller satse på litt inkompetanse blandet med et ønske om å jobbe for bedrifter og de som tar kontakt med store planer, og så lite kontakt fra folk som er i mot. Det politikerne ser er nok selskaper som tar kontakt i favør kablene, interesseorganisasjoner som tar kontakt i favør kablene og noen sure enkeltpersoner som er mot kablene i høringene som var. Har ikke sjekket høringsuttalelsene, men regner med det. Pleier alltid å være sånn. Så sier de noen ganger nei av prinsipp, men som regel ja til det som er foreslått så lenge de får beskjed om at det er en god ide fra sitt departement. Norske politikere, kanskje med unntak av mdg, ønsker ikke å ødelegge økonomien til hvermannsen. Å legge ondskap til deres personligheter blir tull. Prøv heller å engasjere til deltakelse for det du står for. Eller svar på høringene selv.
Det du beskriver kan, slik jeg ser det uansett kategoriseres under manglende eller mangelfullt utviklet nasjonalt sinnelag. “Skit i Norge, leve Toten” (ikke spesielt rettet mot folk på Toten) - når man parasiterer på et påstått felleskap kalt “Norge”, ja det er også uttrykk for en form for ondskap. Desto verre er det også når det ikke engang handler om et noe snevert forsvar for lokalsamfunn, men nettopp om politikere i samrøre med selskaper og interesseorganisasjoner. Løgnaktigheten karakteristisk for “Satan selv” er jo også gjennomgående. Typisk feks at Transportøkonomisk Institutt kunne påpeke at langt over halvparten av prosjektene i den “nasjonale” transportplanen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Og tilsvarende er det ganske sikkert også med energipolitikken. Man kan nesten ta det for gitt fordi denne formen for ondskap preger hele det “nasjonale” systemet. Det er ikke stort mer enn et kadaver igjen av “nasjonen”. Men selvsagt gjelder det desto mer å opprettholde illusjonene så parasiteringen kan få gå sin gang.
Det er dessverre en god del av den type tangegang som du beskriver her:
Men jeg vil si at det ikke har gjennomsyret samfunnet. Det finnes plenty av de som vil det beste for Norge. Ta den nåværende lederen av oljefondet. Han har ikke tatt den jobben for egen vinnings skyld.
