De har gitt flere offentlige stillinger og økt utgiftene ganske langt over det de var med privat bistand, for å kompensere for at en offentlig ansatt er dyrere per arbeid utført enn en innleid konsulent i snitt. Som de selv har erklært. Det er dog problemet at det ikke er antall stillinger som løser dette. De må ha folk tilgjengelig utenfor normal arbeidstid, som kan jobbe utover arbeidsmiljøloven for faste ansatte eller dekke opp tidene der de faste ansatte ikke lenger har lov til å jobbe, dekke opp for kompetansegap da fagfeltet er for bredt for små tjenester, dekke opp for sykemeldinger og at ansatte sier opp ekstremt hyppig (ca. 1/3 per år), og de må ha folk når de trengs, men ikke ellers.
Og her fra 2018, da disse grusomme bedriftene visstnok stakk av med pengene i utbytter, Ref: Moxnes, SV, AP, KRF på den tiden(og fortsatt). Og her har de ikke medregnet skatt på utbytter eller skatten eierne må betale for å eie bedriftene sine. Mesteparten av dette var institusjoner(utredes nå for hvordan de private kan fjernes) og fosterhjemsformidling(Nå ulovlig fra 1. juli.2023):
Bedriftene gikk så i flere tilfeller i minus i 2019-2020-2021-2022 og flere gikk konkurs, da de allerede opererte med svært trange marginer.
Her er rapport ang. markedet i 2020 på bestilling fra Barne- og Familiedepartementet, så alt som sies er politisk vinklet/redigert av departementet: Konkurranseforholdene-i-markedene-for-barnevernet-OE-rapport-2019-43-1-1.pdf (osloeconomics.no)
Her er flere gått konkurs de siste årene etter at denne kom også.
Edit: Kan forøvrig si at det faglig virker å ha skjedd en god del gode ting, problemene er hovedsakelig organisatoriske og fra kommuneledelsen og oppover til regjeringen. Men de utspiller seg i møtet, eller da ofte ikke møte, med barna og familiene. Pga. helt håpløs ideologi fra toppen i kommunen/ledelsen ang. det å drive et forsvarlig tilbud. Og de ansatte som allerede hadde noen av de vanskeligste jobbene vi har, får det enda verre, til ræva lønn. Ikke rart de gir opp mye oftere enn andre sektorer.