Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 3

Det er en differanse på ca. 200 flere anmeldelser med den nye definisjonen. Trenden er uansett tydelig i begge tabellene jeg postet:

1993-2014: Økning på 121%
2003-2021: Økning på 140%

1 Like

Jepp, og det er et viktig aspekt her som ikke vises i sånn statistikk:
At barnevern, politi, skole, helsesøster også videre har blitt mye bedre på å melde bekymring om barn(Covid-årene så ikke disse barna like mye, derav lavere meldinger+negativ politisk kommunikasjon på nett og TV om barnevernet har svekket tilliten som også har redusert antall meldinger.):
image

Tall fra 2021:
image
image

Så kan man gjerne ha fokus på innvandrere fordi de er overrepresentert, spesielt fra noen land. Men problemets kjerne når det kommer til omsorgssvikt ligger hos ikke-innvandrere/norske familier:
image
Her absolutte tall opp mot per 1000 barn under:
image

1 Like

USA har svært strenge straffer. Ser ut som de får et verre, ikke bedre samfunn.

Ja, å håndheve følelser som hevn og “justice” er bare ødeleggende for et samfunn. Man må være pragmatiske. Straffen bør være avskrekkende, men ikke utelukke personer fra å ta sin straff og så delta i samfunnet. I USA er det ekstra ille fordi en dom kan gjøre at du ikke får jobb igjen.

Syntes dette bildet var rimelig dekkende for å vise forskjellen på en politiker og en som faktisk gjør jobben:

Er en del forskning på antisosial oppførsel (antisocial behaviour - AB) knyttet til foreldres stil (hard disiplin / strenge foreldre i de første 5 leveåra er negativt) kombinert med DNA.

When controlling for age and sex, strong genetic correlates with criminality. Low monoamine oxidase activity and low 5-HIAA levels tend to be found among criminals.[1] Monoamine oxidase A (dubbed the “warrior gene” in the popular press) is strongly tied to an increased tendency towards violent crime. In addition, CDH13, a gene previously tied to an increased risk of substance abuse, has been tied to violent crime.

those men with the low activity MAOA allele who experienced more punitive discipline at ages 1.5, 2, and 5 years showed more antisocial behavior from ages 15 through 20 years.

Orker ikke skrive for mye om temaet nå, men jeg vil tro at det er en del av forklaringen. Kulturforskjeller, foreldrestil, risikofaktorer knyttet til kombinasjonen av dette samt DNA, osv.

Løsningen er å sette inn mye mer ressurser målrettet mot innvandrere når de blir foreldre og i barnas første leveår (0-5 år). Jeg tror det ville betalt seg for samfunnet på sikt.

4 Likes

Parental use of punitive discipline in early childhood, such as spanking and yelling

Det er ikke strenge foreldre som er greia her, det er straffebiten.

Pratet med en psykolog som mente at det var for mange som var redde for å stå opp mot barn og faktisk gi en oppdragelse. Det blir garantert grining, men man kan være streng uten å ty til hverken skriking eller fysisk avstraffelse. Selv om, jeg tror de fleste foreldre har mistet hodet når kidsa blir heeelt crazy. Noe som vel skjer alle innimellom. I den alderen, mellom 0 og 5, så slår kidsa seg typisk vrange når de er trøtte (eller sultne). Søvn og mat er mao førstepri. Er det på plass, så går ting mye lettere.

4 Likes

Kan godt hende, men hva psykologer mener til venner og kjente er som alltid ikke nødvendigvis det man kan bevise i det større bildet. :slight_smile: Sikkert riktig for noen hun snakker med, i konteksten hun snakker om. Det er klart dokumentert at fysisk avstraffelse og andre ting som gjør at barnet føler seg utrygt hjemme er ødeleggende for barnets utvikling, spesielt i møte med motstand senere i livet. Barn kan også føle seg utrygge om man ikke har grenser for hva som er lov og ikke lov osv., ikke får mat og drikken de trenger osv. så det handler ikke om det ene eller andre ekstreme, men å gjøre så godt man kan i mellom streng og frislipp. Har man i det hele tatt tenkt de tankene er man allerede milevis foran den gjengen som barnevernet som oftest møter, med noen unntak selvsagt. En venninne som jobbet med det sa en gang “Hvis du hadde møtt de foreldrene ville du skjønt med en gang hvorfor de har mistet omsorgen.” Da er det snakk om ekstremt kognitivt tilbakestående foreldre ofte, altså IQ rundt 50-70 og lite sammenhengende tanker om årsak-virkning. Det er nok sjeldent vi har noen i den kategorien på forumet, men det er faktisk 2-3% av befolkningen. Man ser personer man kunne tenkt var i den kategorien i Facebook-kommentarfeltet da. :slight_smile:

3 Likes

Når det gjelder foreldrerollen i innvandrermiljøer med bakgrunn utenfor EØS, er det antagelig (sterkt generalisert) to trekk som går igjen. Foreldrene er strenge overfor jentene, mens gutta får frie tøyler. Eller blir banket opp når de bringer skam over familien.

Det andre er at foreldrene er fraværende. Språk og kulturforskjeller gjør at en del foreldre forholder seg minimalt til skole, fritidsaktiviteter, idrett, etc. og vet egentlig ganske lite om den virkeligheten barna må finne ut av.

Når det gjelder kriminalstatistikken er det verdt å merke seg at noen relativt få unge kan dra tallene merkbart opp.
Det var vel Aftenposten som for noen år siden hadde noen saker om et ungt irakisk brødrepar som hver hadde over 100 til dels meget alvorlige, kjente saker mot seg. I de tilfellene handler ikke fengsel om hevn, eller håp om rehabilitering, men om å beskytte samfunnet. Er de under den kriminelle lavalder, er det i praksis lite samfunnet har å stille opp med.

Så er det også sånn at denne gruppa er sterkt underrepresentert i en del kriminalitet som av naturlige årsaker er mer vanlig på vestkanten - det man før i tiden kalte hvitsnipp-kriminalitet.
De aller, aller fleste ungdommer greier seg greit. Men FOR mange gjør det ikke, og de kan dominere en hel bydel.

Selv vokste jeg opp i en drabantby med kun etnisk norske tilflyttere der ungdomskriminaliteten de første 10-20-årene, inklusive narko, var plagsomt høy. Kanskje handler det mye om røtter. Eller mangel på dem.

6 Likes

Det er veldig veldig innviklet og komplisert, men om vi skal trekke noen få store linjer er veldig dårlige privatøkonomiske utsikter, språk og lesekunnskaper, traumer fra krig, egen oppvekst og hendelser i Norge og utenforskap/mangel på tilhørighet/aktivitet også hos foreldrene noe av det som påvirker en del.

Essensen i om barn får det bra eller ikke senere i livet er det å ha et trygt hjem man alltid kan gå til.
Det er foreldrenes oppgave å gi dem det. Det er egentlig ikke så komplisert om man bare skal tenke på egen situasjon, men å få bedring på nasjonalt nivå blir mer komplisert ja.

Altså her tar barnevernet ofte over omsorgen og de plasseres i adferdstiltak med døgnbemanning om de er en reell fare for samfunnet. Er mange sånne tiltak rundt om på institusjonene. Som regel drevet av private kommersielle fordi kommunen og ideelle ikke har tilbud til så syke barn. Det blir dessverre som regel ikke fulgt opp av psykolog, men det har vært et opprop om det siden barnevernet sliter med å se bedring hos de barna.

Politikerne mener slike plasseringer er dyre, som de er når man trenger en bedrift(20-40 personer) for å passe på et barn, men konsekvensen for samfunnet ser vi i kriminalitet, så de har nå pushet gjennom at barn heller skal til nær familie eller fosterhjem, selv når de har behov for institusjon. Men det finnes ikke folk som kan ha sånne som fosterhjem. Og nå er de private forbudt på det området også, så da blir det opp til hver enkelt kommune å rekruttere helt selv og betale alt selv. De private tok mye av den risikoen tidligere, og en del gikk konkurs pga. hendelser hos seg som nå kommunen må stå for. Anyways, har klaget nok på politikerne. De lytter ikke uansett, så er bortkastede krefter.

Det er en uting at alt som er vanskeligst går til private, og så får de i tillegg mest kjeft i media og blir nå kastet ut i driftsnekt. Så da må kommunen ordne det selv. Blir trist å lese om alt som ikke funker om noen år, og at Erna må svare for at det er så mange barn som lider når det er SV, Rødt og AP sin feil. Rødt for å fyre opp under barnevernshatet, som har vært triggeren for alt dette. Og SV for å presse igjennom sin ideologiske politikk, og AP for å delvis gå med på det SV sier og delvis mene det selv. Skulle ønske de kunne se hva de gjør mot barn ved å stoppe privat bistand, da hadde de snudd på flekken. :frowning: Men når de bruker 2 år på å se at strømkablene styrer prisen, så har jeg 0 håp til noe realistisk løsning fra dem. Her skal folk blø for at private ikke skal få gå med 2-8% i overskudd av de som klarer å drive med overskudd. De som går konk eller i minus nevnes aldri.

4 Likes

Tror bare én løsning fungerer

Buskerud Sp, Lundteigens fylkeslag, har varslet at de vil komme med flere endringsforslag når Sp-landsmøtet skal vedta sin kraftpolitikk. Lundteigen er klar på at han mener det bare er én måte å løse krisen på som både kan fungere, og som vil være mulig å få til innenfor EØS-avtalen:

Å innføre regler som gjør at det ikke eksporteres mer strøm enn det importeres når nivået i norske vannmagasiner går under en median.

– Vi er helt sikre på at dette fungerer. Jeg har hatt kontakt med flere av de beste markedsfolkene om det.

3 Likes

Så hvis vi i en tenkt periode faktisk trenger den forgjettede forsyningssikkerheten, så vil importen øke like mye som eksporten og vi går i null :man_shrugging:

I dagens strømmarked hvor man har avtaler som regulerer kraftflyt og prising så ser jeg ikke helt for meg at SV sine tanker er veldig realistiske.

Jeg ser det ikke som utenkelig at Norge kan få gjennomslag for noe sånt. Intensjonen med kablene var utveksling, ikke eksport.

@kanon jeg forstår ikke hva du mener? I en situasjon hvor vi vil importere, så må vi betale mer enn det feks Tyskland må? Da blir det ikke eksportert noe.

1 Like

Forholdet mellom import og eksport reguleres i stor grad av prisene.

Forslaget er å legge til en mekanisme til. Vet ikke hva du prøver å si?

SV stemmer for Nato?

85% mindre plast, men rundt 500% høyere matsvinn? Såpass vanskelig å få rent etterpå at det nok er best å hive det i restavfall.

4 Likes

SV vraker arbeidslinja til fordel for stønadslinja.

Vil trolig kreve en sensitivitetslesning av Marx’ samlede der “arbeiderklassen” nedtones og fades ut til en fotnote. Mens arbeiderklassen beriker de rike, vil stønadsklassen utfordre det kapitalistisk systemet på en helt annen måte enn Marx hadde muligheter for å se.

3 Likes

Kan du dumme det ned til et nivå der jeg kan forstå det? Var det ikke nylig at SV gikk inn for å innføre referanser til Marx i partiprogrammet?