For mange til at jeg gidder å linke alle enkeltsaker.
Kan være smart å skille mellom tap av ære og akutt fortvilelse. Tap av ære i en æreskultur rammer ikke bare individuelt, men familie og slekt. Svært ofte vil den kreve en gjenopprettelse ved nye lite “optimale” handlinger.
Etnisk norske partnerdrap skjer vel først og fremst i dyp, umiddelbar fortvilelse, og gjerne i fylla hvor gjerningsmannen ikke akkurat er veldig opptatt av ære, eller aller minst kjenner på noe kulturelt krav om en “gjenopprettelse”.
Men for de som rammes, er antagelig motivet relativt underordnet.
2 Likes
Dette er bare useriøst.
Så du har dokumentert alle æresdrap i Norge gjort av ikke etnisk norske?
Man må vel nesten si at det er en overrepresentasjon fra andre kulturer når vi i 2023 har 16% innvandrere, og i 2000 når statistikken startet så var det 5% innvandrere.
edit: dette er fra Bulldog sin VG-lenke over.
3 Likes
Ingen i Norge gjør æresdrap om de ikke er muslimer. Alle vet hva æresdrap er. Det har med religion og skikk og bruk å gjøre. Når norske menn dreper konene og barna sine kan det godt være at av og til det har med tap av ansikt å gjøre (men oftes mer fortvilelse sikkert), men det har ingenting med æresdrap å gjøre. Æresdrap er forventet ihht til kulturen.
7 Likes
Jeg bestrider ikke at ikke etnisk norske er overrepresentert i disse statistikkene. Er det relatert til klan-/og såkalte æreskulturer? Sannsynligvis.
@Morti: Men samtidig blir det etter mitt syn en kraftig overforenkling å si at æresdrap er én ting utført utelukkende av de med muslimsk bakgrunn, mens når veldig like handlinger utføres av nordmenn så er det personlige tragedier og ingen grunn til å analysere kulturelle/samfunnsmessige årsaker, eller se på eventuelle likhetstrekk mellom handlingene. Det blir å projisere alt som er dårlig til fremmede kulturer, mens man fornekter problematiske forhold i egen kultur. Da blir analysen grunn og svarene man kommer fram til tilsvarende overforenklede.
3 Likes
La oss tenke oss at en fyr kommer hjem fra jobb i nordsjøen. Hjemme sitter kona og sier at hun vil skilles og flytte hjem til familien langt unna. Hun vil ha halvparten av verdien på huset, og hun vil ta med barna. Han vet at han har lite å stille opp med - kvinnene får barna i 8 av 10 tilfeller. Han føler at livet rakner.
Er det tap av ære?
(spør rent filosofisk)
Når kulturen er slik at din omgangskrets forventer at du dreper kona di er det æresdrap. Det er forventet at du som mann tar affære for å unngå utestengelse blant dine nære og omgangskrets og beskytte æren til familien din.
I Norge er det heldigvis motsatt. Her forventer man at man tar det som en mann og enten tilgir kona for f.eks. utropskap eller tar det som en mann og bryter forholdet. Gå videre, skille seg og dele omsorgsrett med barnebidrag til ekskona etc etc. Dersom du derimot dreper kona di for utroskap blir du satt i fengsel og utestengt blant omganskretsen. Ingen som vil ha noe med deg å gjøre lengre.
10 Likes
Nei det er ikke tap av ære. Tvert i mot så vil det presentere han for en ypperlig anledning til å vise at han virkelig har ære. Måten man håndterer ting med stor vanskelighet for seg selv viser hvilken ære du har. Hva man står for ved å vise at man står for for det i praksis (ikke bare i ord, for det er lett) gir ære om det er en positiv, medmenneskelig og rettskaffelig egenskap i det på en måte.
8 Likes
Men han vil jo tape veldig mye som er viktig i livet.
Han vil bli en taper, men med ære 
Han taper kanskje økonomisk på det kortsiktig, men beholder æren sin. Får vist frem æren sin og at dette er noe han virkelig har. Får positive følge effekter som kan lønne seg lengre frem 
Ikke bare økt selvtillit og indre ro, men omgivelsene får det med seg. Kona, ungene, besteforeldre og onkler og tanter, dine venner og egen familie, potensielle arbeidsgivere osv. Karma
1 Like
Ja, betydelig tap av ære/status. Han taper mandighet ved å bli avvist av partneren, han går ned i økonomisk status og han taper anseelse som far. I tillegg føler han kanskje kjærlighetssorg og høyst sannsynlig smerte ved å få mye mindre samvær med barna.
Vi kan late som om vårt samfunn er så høyverdig og velutviklet at disse tingene ikke betyr noe, men det tror jeg dessverre er å lede seg selv bak lyset.
2 Likes
Jeg vet ikke om jeg er enig i at dette handler om ære, slik jeg forstår ordet. Det er jo mange ting som kan gjøre at at man taper status, men uten at det går på æren løs. Som å miste jobben eller kjæresten uten at det er barn med. Æren er vel hvordan man mener at andre ser deg, eller hvilken status du tror at andre gir deg. I det tradisjonelle Norge er vi så egalitære at jeg tror ikke det betyr mye.
Jeg tror at det som mange kanskje føler på er en veldig følelse av urettferdighet. At systemet ikke gir deg noen verdi utover det du bidrar med i barnebidrag. Den eneste verdien du får er den ekspartneren velger å gi deg.
At partneren din forlater deg er så vanlig at det ikke gir noe tap av ære i seg selv. Hvordan man håndterer det kan av og til gi tap eller gevinst når det gjelder ære i norsk kontekst.
HO5 la ut en link til en definisjon. I debatten virker den ubenyttet.
Æresdrap er drap som begås i den hensikt å gjenopprette æren til en person, familie, slekt eller klan som opplever eller føler seg krenket. I typiske tilfeller har offeret vært illojal mot personen eller gruppen det gjelder og/eller har forbrutt seg mot rådende normer og på den måten skadet deres ære og anseelse.
Det sentrale som jeg ser det er kulturens/omgivelsenes forventning om en slags “gjenopprettelse” av æren.
Der er mye som ikke er på stell i Norge og Vesten også, men akkurat dette er vel, eller i alle fall var, stort sett historie.
7 Likes
Fra samme artikkel i SNL:
På den annen side blitt fremholdt at det også forekommer æresdrap-lignende drap i tradisjonelle norske miljøer, ofte kalt personlige tragedier eller familietragedier. Disse blir oftest forklart med psykologi, og ikke med ære. Her kan man si at begrepet om ære er mer individualisert, og ikke involverer slekt eller familiestrukturer.
3 Likes
Og da blir det et “æresdrap-lignende drap”, men ikke æresdrap. Æresdrap er når det kan ligge en forventning i familien/klanen/samfunnet om at dette må skje. I vestlig kultur er det absolutt ingen forventning eller forsvar av drap som gjengjeldelse av noe som helst.
Om noen myrder mitt barn er det ingen forventning om at jeg skal gå etter morderen. Om jeg likevel gjør det så er det ikke et æresdrap, selv om det ligger hevn eller andre følelser bak som motivasjon. Men at det ligner, ja absolutt.
9 Likes