Ikke uventet er det delte meninger om dette. SSB skriver ( TILBAKEFALL TIL KRIMINALITET, 11. juni 2013): “At det ikke finnes ett «riktig» eller «reelt» tall på tilbakefall, og at hva man finner i stor grad vil påvirkes av valg knyttet til data og fremgangsmåte, er en velkjent utfordring innenfor denne typen forskning og statistikk”.
Det som i alle fall synes klart fra tallene er at dersom man har vært siktet, domfelt eller har sonet, så har man en betydelig øket risiko for fremtidig kriminalitet:
“Hvor høyt er tilbakefallet til kriminalitet i Norge? Tilbakefall blir målt på en rekke ulike måter og med svært forskjellige resultater. Tallene i vår undersøkelse varierer mellom 10 og 55 prosent, avhengig av hvordan gjengangerne blant lovbryterne er gruppert og analysert.”
Det er jo også påfallende hvor ofte man leser at mistenkt/gjerningsperson allerede er kjent for politiet.
Følgende tyder på at myndighetene er kjent med problemstillingen (Innst. O. nr. 118 (2002-2003). 8. Straffskjerpelse for gjengangerkriminalitet):
“Flertallet vil påpeke at lovforslaget medfører at en i straffeloven får en generell regel om straffskjerpelse ved gjentakelse, og at de fleste særbestemmelser om slik straffeskjerpelse i loven oppheves. Det ønskes en straffskjerpelse for gjengangere innen vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Flertallet er kjent med at det vesentlige av slik kriminalitet begås av gjengangere. Mange av dem utvikler seg til å bli notoriske kriminelle uten respekt for andres integritet, helse eller eiendom. Svært mange mennesker får ødelagt sine liv av slike kriminelle.”