For noen år siden var Oslo-politiet mer åpen om ungdomskriminaliteten i byen. Da ble det hevdet at opp mot 70 prosent av ungdomskriminaliteten av gjengangere begås av gutter og unge menn med ikke-vestlig bakgrunn.
I dag er vi tilbake til forklaringer som trangboddhet, dårlig økonomi, frafall i skolen, arbeidsledighet, etc, Med andre ord de samme variable som beskriver utfordringer til minoritetsungdom, som i store trekk skyldes dårlig integrering.
Det er underlig at vi har et så stort behov for å pakke inn og sminke problemene/utfordringene som innvandring fra grupper som kommer fra krig og konflikt i andre deler av verden helt logisk fører med seg. Og at våre politikere og eksperter blir like overrasket og forarget hvert år når f.eks. tallene blir lagt fram og man ser at antall barn som “lever i vedvarende fattigdom” øker - takt med innvandringen.
Når vi velger å gi beskyttelse til forfulgte og folk som flykter, og det gjør vi rett i, så importerer vi samtidig fattigdom og kjempeutfordringer med, språk, relevant utdannelse, manglende nettverk, manglende kjennskap til hvordan samfunnet vårt fungerer, kulturelle og religiøse utfordringer med vårt sekulære liv, etc. Utfordringene går ikke opp i røyk ved ankomst, men tar i beste fall årevis å takle. Det litt vriene er at hvert år er det nyankomne som må starte fra scratsch.
Så kan og bør vi åpent si at det er kostnader vi vet vi får, og som vi er villige til å ta.
Så man kan gjerne ha en romslig innvandringspolitikk, men man må være ærlig på at mangfold har både positive og negative sider. Det mest kontraproduktive man gjør er å skjønnmale, å legge fram en alternativ virkelighet slik man håpet at den skulle se ut.