Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk 3

Annet
#1940

Du vil aldri ha nok ressurser til å prioritere alt til alle raskt. Helsevesenet er ett uendelig stort svart hull du kan putte alle ressurser i samfunnet inn i og det vil aldri noensinne bli nok til å gi alle best behandling umiddelbart med høyest mulig kvalitet. Så her tror jeg det at Norge flommer over av penger og gode ordninger gjør at presset på helsevesenet er større - og blir vi enda rikere, blir det enda mer press.

Samme kan sies om U-hjelp, og en del andre gode formål. Du kan putte uendelig med ressurser inn i det.

Når det kommer til kjønnspoeng for indøk har jeg det herfra:

Styret ved NTNU anbefaler at kjønnspoeng vurderes når andelen av underrepresentert kjønn i arbeidslivet er under 30 prosent

Tidligere har det vært en stor mannsdominans ved studiet, og de siste årene har kvinneandelen vært rundt 30 prosent. I fjor var andelen kvinner når 40 prosent, ifølge Rolfsen.

— Hvorfor var det nødvendig å innføre kjønnspoeng når kvinneandelen var såpass høy?

— Da vi søkte i mars 2022, var andelen rundt 30, mens andelen var økt til 38 prosent da søknaden ble innvilget, sier Rolfsen og legger til at de vil evaluere kjønnspoengene i høst.

— Men det er fortsatt et poeng at kvinneandelen i denne typen jobber i arbeidslivet er langt under 40 prosent, så det er uansett viktig at vi utdanner flere kvinner, sier Monica Rolfsen.

Uansett syntes jeg at det bør gå an å justere inntakskriteriet dynamisk slik at du kan få opp til X bonuspoeng - inntil du når en grense med 50/50 fordeling blant kjønnene. Slik at kjønnspoeng ikke gir mer enn 50% representasjon av det ene kjønnet. Om man overhodet trenger det kan man alltids diskutere (er det virkelig ett problem at du har flere ingeniører som er menn, og psykologer som er kvinner?), men selv om du syntes det er ett problem man bør forsøke å gjøre noe med så virker det å gå for langt når man tildeler det store flertallet av studieplasser til det kjønnet som får bonuspoeng.

Du får uansett rimelig kompetente folk ut av disse studiene antar jeg, for det er tross alt snakk om noen av de studiene som er vanskeligst å komme inn på. Ikke akkurat skoletapere som kjemper om plassene vil jeg tro :slight_smile:

1 Like
#1941

Jeg lurer på om premisset til denne artikkelen er feil. Meg bekjent, så har sukkerforbruket gått ned kraftig siden ca 2000.

#1942

Tja, premisset om at “det blir verre” er nok feil.

Fortsatt galt av bedrifter å gi barn belønning for å bruke tjenestene deres så vidt jeg kan forstå. Uten at jeg tenker det er noen stor sak. Men man brenner for forskjellige saker.

#1943

Stor nedgang til 2020 og så en liten økning i 2021.
Men når det gjelder unge har det vært en ganske stor økning i det siste.

1 Like
#1944

Tenker det er veldig viktig at studenter uavhengig av kjønn og bakgrunn har like muligheter til å studere det de ønsker. Det finnes andre måter å gjøre linjer mer attraktive for begge kjønn. F.eks. gikk søkertallet for kvinner til Maskin-linja opp 400% når de endret navnet til Energi og Miljø. NTNU bør klare å tenke utenfor boksen her, og ikke gi kvinner eller menn en fordel. Spesielt når kvinner allerede slår menn i resultater fra videregående. Det blir som å gi Usain Bolt et ekstra sekund på hundremeteren… De beste bør få siv-ing studieplassene, fordi de er latterlig vanskelige studier å fullføre og jobbene de gjør etterpå er livsviktige for samfunnet. Mye mer nå enn før, spesielt innen IT-sikkerhet, samt nettverk, AI, Nano-teknologi og mer generelt digitale tjenester. Bak alt vi bruker og har på mobil/PC/TV står mange veldig flinke ingeniører. Tenker det er skummelt å rokke ved det fundamentet ved å gi fordelspoeng i inntaket. Men et viktig poeng her er sannsynligheten for å fullføre. På linjen jeg gikk på, Teknisk Kybernetikk, var det over 100 som ble tatt inn det året, men det var bare rundt 25 som fullførte masteren samme år. Veldig viktig at de som kommer inn faktisk kommer igjennom hele løpet. Hvis kvinner har en større sjanse for å fullføre bør de helt klart få plass før menn, som har vist at de har liten grad av fullføringsevne.

Det studentene også bør se på når det kommer til NTNU er at de har en relativt liberal overgangsløsning internt, så hvis du først er kommet inn på en av linjene kan du ta de samme fagene som linjen du ønsker å gå på, og så søke overgang dit fra og med 2. år: Overgang mellom studieprogram - Kunnskapsbasen - NTNU

4 Likes
#1945

Overrasket over at det var noen i det hele tatt som klarte å ta en femårig utdannelse på ett år. :wink:

Jeg lurer på om en løsning hadde vært å legge til rette for at flere fikk gå førsteåret på studier. Karakteren du har i gym og nynorsk har lite å si for hvordan du presterer på et siv-ing studie, men mye for om du kommer inn eller ikke. Så kunne heller de som bestod få plass videre. Tipper frafallet hadde vært stort nok til at det hadde ordnet seg.

Det er jo også typisk at 19-åringer ikke vet hva de egentlig vil. Ikke så dumt å la folk prøve seg i stedet for å først få dem til å dille rundt med VGS fag i 1-2 ekstra år mens de jobber på bar e.l. som er rimelig vanlig.

Btw, så går det ofte også an å ta en 3-årig bachelor og så bytte til et siv-ing studie på NTNU. Hadde muligheten selv, men var for å si det sånn lei av å være student på det tidspunktet, så det ble aldri noe av. :stuck_out_tongue:

#1946

Du skjønner dette Christian :stuck_out_tongue:

Ja, eneste “problemet” der er at de fleste som fullfører master på NTNU stryker i noen fag første året, i hvert fall av de jeg kjenner både før i tiden og nå. De har frontloadet det kjipe teoretiske så mye at klarer man første og andreåret, så klarer man resten. Da er frafallet mer fra de som får andre muligheter de tar, endrer studieønske, starter egne bedrifter som går bra og liknende.

En god venn f.eks. strøk i mange fag underveis, men tok de også opp underveis. Han er nå en av de fremste innen IT-sikkerhet i Norge. ^^

4 Likes
#1947

Min erfaring fra andre ingeniørfelt er også at det er liten korrelasjon mellom resultater på førsteåret, og hvem som blir gode ingeniører til slutt.

I tillegg er det linjer som har hatt ex-phil og andre obligatoriske men lite studieretnings-relaterte fag i første semester, som gir omtrent like mye mening for å avgjøre hvem som blir gode ingeniører som nynorsk og gym.

5 Likes
#1948

Det var en grunn til at jeg kom med en blunkesmiley. Forstod at du mente at få klarer det på normert tid.

Tror jeg nesten bommet på mitt eget poeng. Jeg mente at det naturlige frafallet ville være stort nok til at selv med et stort førsteårskull, ville andre og tredjeårskullet blitt ca riktig størrelse.

Jeg tror heller ikke at frafallet i prosent ville blitt særlig mye større. Jeg tror man ville fått inn flere med dårligere karakter i norsk, gym osv, men at de var gode i matte og fysikk osv.

1 Like
#1949

Skjønte det :wink: Ikke nødvendigvis en dum løsning sett fra målet om å få mange sivilingeniører til slutt, men siden vi bare har noen titalls tusen studenter hvert år i Norge, så er det kanskje ikke rom for å ha store kull som ikke fullfører. Mtp. at man da “tar” mange som ville startet andre steder, kanskje med andre ting vi også trenger.

#1950

Jeg tenker at hvis man hvis man snur på flisa og sier at vi ikke har råd til å utdanne færre ingeniører, så blir det plass. Med snever tankegang, så går det ikke. Må tenke samfunnsøkonomi, ikke bare på en og en tue.

#1951

Ja, er det jeg forsøker her :slight_smile: Å tenke på kost/nytte over hele puljen, også de 300-350 som bruker et år på dette uten resultat for å få 50-100 ekstra som går inn i år 2. Man ville kanskje heller hatt de 350-450 på andre linjer fra start samfunnsøkonomisk sett.

#1952

Jeg kan ikke se for meg at frafallet blir 75/325 = 77% ved å øke størrelsen på inntaket og dermed karakterkravet. I så fall, så burde man kanskje sette krav til f.eks. 5-er i matte/fysikk for å komme inn. Sånn at man får inn kompetente søkere, som ikke nødvendigvis er gode i “alt” på VGS.

Litt av greia her er at jeg kjenner en og vet om en annen som begge har kommet inn på legestudiet, ikke hatt noe problem med å gjennomføre faglig sett, men begge to droppet ut etter en stund. De hadde bare valgt et prestisjestudie de kunne komme inn på.

Må forresten le litt av meg selv, gikk på høg-ing studiet og hadde tre mattefag

  • Første halvår relativt vanskelig → dårlig karakter
  • Andre halvår veldig lett → strøk (tok opp ved å lese 4 dager til eksamen 1/2 år senere, ok karakter)
  • Tredje halvår veldig vanskelig - > god karakter (topp 10% i kullet)

Hva var greia? Jo, tredje halvår, så tok jeg ting litt mer på alvor og mattelæreren hadde først tre undervisningstimer og så kjørte han tre øvingstimer etterpå hvor han var og hjalp de som trengte det. De to første halvårene, så hadde vi dårlige mattelærere og ikke øvingstime etterpå.

#1953

Ikke for å si “hva var det jeg sa”, men har sagt dette siden jeg leste Hurdalsplattformen første gang. Synes ekstremt synd på barna og er frustrert over at staten nå bruker mye mer penger på barnevernet og får betydelig dårligere resultater enn da de kommersielle ble brukt der de måtte ha hjelp. Nå står barn alene uten hjelp. De blir tvunget til å bli i forferdelige situasjoner. Flott ideologi AP har, men kanskje på tide å høre på de som kan noe? De har sagt klart og tydelig hele veien at kommersielle er nødvendige pga. sin evne til å rekruttere, drive med lave kostnader opp mot oppnådd kvalitet og kapasitet og sin dynamiske tilpasning til problemer. Kort sagt billigere, bedre og mer tilpasningsdyktige enn noe annet vi har, men de blir tvunget til konkurs eller nedleggelse samtidig som behovet for dem er større enn noen gang. Fosterhjemsformidling er nå ulovlig fra 1. juli 2023, og neste er institusjonene. Kan de kalles ansvarlige bedriftseiere om de ikke omstiller seg fra å drive barnevern når stat og kommune varsler at de skal bort eller allerede har gjort deres tilbud ulovlig å kjøpe? Skulle virkelig ønske hele regjeringen fikk se selv den råskapen disse barna må stå i på grunn av deres ideologiske arroganse. Innen sykepleie tjener de private kommersielle godt, men innen barnevern er det småpenger det er snakk om i overskudd når det går bra. For det meste drev de med rundt 2%-4% driftsresultat. De som ikke klarte det gikk konk.:

Debatt: Regjeringsskapt krise i barnevernet - VG

3 Likes
#1954

Oi! Ikke bare rednecks altså??? HVA?

I tillegg til å lede klart på den nasjonale målingen har Trump et klart forsprang nesten uansett hvordan man deler opp dem som har svart, enten man går etter kjønn, alder, utdanningsnivå, geografi eller hvilken fløy av partiet de tilhørere.

4 Likes
#1955
2 Likes
#1956

– Vi er i daglig kontakt med etterretningstjenester, så alvorlig er situasjonen, sier Sveriges statsminister

– Personer med en svak kobling til Sverige skal ikke kunne komme til Sverige for å utføre kriminalitet, sier han.

– Det er ekstremt viktig å hindre farlige mennesker fra å komme til Sverige, sier Kristersson.

Justisminister Gunnar Strommer opplyser at beslutningen om grensekontroll vil bli tatt på torsdag.

Ifølge Strommer er det særlig ekstreme islamister som utgjør den største trusselen.

– Sverige har gått fra å være et legitimt mål til et prioritert mål for terrorattentat, sier Strommer.

En iraker brenner cellulose med blekk. Da må selvsagt konservative muslimer svare med å slakte uskyldige sivile svensker. Lå oss håpe politiet klarer å stoppe alle truslene før noen blir frarøvet retten til å leve :pray:

Det hadde vært spennende å høre tilsvarende tall fra det svenske sikkerhetspolitiet.

3 Likes
#1957

Jeg tror du har rett der.

#1958

Sitat fra Kaski i FA: “jeg tror nå vettet er rimelig jevnt fordelt”.

Jeg er redd at den som argumenterer med dette fort kan befinne seg på den nedre skalaen av det som ble fordelt.

“Moderne” tanker rundt ideér om enhetsskolen på 70-tallet hos venstresiden , hvor alle var skapt like og skulle ha like rettigheter. Alle var i utgangspunktet like flinke eller dårlige, men om noen v uforklarlige grunner skulle vise seg å underprestere så fikk de ekstraundervisning. Så lang alt vel.

Man skulle kanskje trodd, og forventet, at man også ga ekstra stimuli til de som overpresterte, men nei, det var aldri et tema.

3 Likes
#1959

Et halvt minutt på internett burde holde for å se at vett på ingen måte er jevnt fordelt.

Enhentsskolens nytte avhenger veldig av hva du mener hensikten med skole er. Dersom skolens oppgave er å sørge for at så mange som mulig er rustet til dagliglivet så er ikke tankegangen så dum. Dersom oppgaven er å frembringe flest mulig genier til å gi maksimalt tilbake til samfunnet er det skivebom. Normale folk er et sted i mellom de synspunktene, men et skolesystem som er essensielt sosialistisk i barnehagen, og ganske individualistisk på universitetsnivå matcher ikke noens filosofi tror jeg.

2 Likes