Sanna har skapt seg en karriere på å sparke det norske folk i balla. Noen ganger er det fortjent, som her.
Norske politikere er generelt livredde for å tråkke utenfor kvista løype, og blir kjapt tatt ned av kolleger om de uttaler seg ukorrekt.
På den annen side skal vi være glade for at vi ikke har 169 Per Willy Amundsener på Stortinget, som har skapt seg et navn på å være plumpt ukorrekt.
Ine Marie Søreide ble tilbudt stillingen som ambassadør i USA, men takket dessverre nei. Jeg tror Anniken Huitfeldt er en god nummer to etter Ine, og registrerer at andre også deler et syn på at hun med sin bakgrunn er godt kvalifisert.
Igjen så finnes det like mange arbeidere i Arbeiderpartiet, som det finnes Italienere i en italiensk salat.
Ut med søpla. Subsidie horer.
Er det dette skattepenga mine går til? 
Fint for sånne som Sandra Borch da 
Du er klar over at hun bor i Norge, ikke USA? 
Åh blir det gjort her så blir det ihvertfall gjort i usa
Jeg ser artikler som dette og om hvor slitsomt det er å ha barn. Har tre barn selv på 4, 7 og 10 og fasen når barna er 0-1,5 er rimelig slitsom, for da blir man ofte vekket om natta. Etter det, så sover de gjerne gjennom natta og livet blir en god del lettere. Det hjelper definitivt å få barn når man er yngre og har bedre sovehjerte, men det går sånn passe greit som (nå 46-åring).
Jeg er stefar til to av barna så jeg får også testet ut hvordan det er å ha enebarn annenhver helg og det er ca akkurat like slitsomt å ha ett barn som det er å ha tre barn. Tre barn trenger mer hjelp enn ett, men når det er tre barn, så leker de også mer sammen uten at man må gjøre ting hele tiden.
10-åringen er rimelig selvgående og det gjelder også til en stor grad 7-åring. 4-åringen trenger fortsatt mye hjelp, men det går seg til et sted mellom 5 og 7. Det man har igjen da er å hjelpe med fritidsaktiviteter, men her er det som forelder mulig å si: “Nei, det går ikke for vi har ikke tid.” Spesielt gjelder dette aktiviteter hvor man som forelder er ment å gjøre en hel masse. Ikke sy puter under armene til barna, hjelp dem med å bli selvstendige og klare seg selv, så er ikke livet som forelder så ille.
Oppsummert: joda, det er slitsomt å ha barn, spesielt babyer, men ofte er det helt greit og mye av tiden så er det veldig fint. At man “taper på alle arenaer” høres ut som bullshit. 
EDIT: endringen rundt SFO og pris i barnehage som er gjort i det siste har også endret hvor dyrt det var. Det var en kort periode vi betalte 10k/mnd i barnehage og SFO. Billigere barnehage og SFO har gjort stort utslag.
Vi sitter i mye lik båt, har to pluss to her, og må si at om man skal ha kvantumsrabatt så må man lage en liten flokk 
Men absolutt verdt det på alle punkter. 
Tenk på den lange veien vi har gått fra før vi fikk folketrygden i 1967 og senere alle ordninger, ytelser og kompensasjonener for alt mulig. Tidligere var det meste av omsorg en del av livet.
I dag er alt blitt arbeid, og tilleggsbelastninger, og arbeid skal som kjent kompenseres.
Til og med det å ta vare på seg selv er jo blitt et arbeid som mange mener bør gi en samfunnslønn.
Om man ser på det å fostre opp egne barn som et arbeid, så blir det jo tidvis veldig tungt - med mye ubekvem arbeidstid, dårlig arbeidsmiljø, og lite kvalitetstid med seg selv.
“Samfunnet” setter masse krav til hva du skal gjøre som forelder. Hvis du kutter bort crap-et og fokuserer på å gi barna mat, et sted og sove, et trygt hjem og en god oppdragelse, så kommer man langt.
En ting som jeg tenker er viktig er å gjøre ting med/for barna som man har lyst til å gjøre selv. Ting som gir en energi selv. Ikke gjør ting som du synes er dritt, da blir livet dritt.
Det som er litt komisk er jo at man som forelder er veldig mye bedre skikket når han har fått sitt 3. barn. Da har man vært gjennom veldig mye og slipper å stresse over ting som var veldig stressende med første og kanskje andre barnet også.
«Men hva får man igjen….»
Seriøst, en legeutdanning koster masse penger, for samfunnet, og det er rift om de plassene.
3 friske unger, og en mann som sikkert gjør mer for sin frue, og barn, enn 99% av alle menn på denne kloden.
Jeg tipper problemet er at hun skulle ønske hun hadde hytte ved sjøen, ikke bare på fjellet, og mye mer fri sammen med venninner på spennende turer, fri fra masete unger og en ubrukelig mann (bare i senga da).
Miljøpartiet De Grønne vil at staten skal teste ut flere varianter av kortere arbeidstid i offentlig sektor i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det kan være firedagersuke, 6-timersdag og andre fleksible løsninger.
Dvs å kutte uken ned til 30 timer.
På Island er erfaringene med kortere arbeidstid så gode at 86 prosent nå jobber færre timer eller har rett til det.
Jeg sjekker så linken og til Island og finner:
Iceland ran two large-scale trials of a reduced working week of 35-36 hours with no reduction in pay
Så et kutt på 1,5 - 2,5 timer, ikke 7,5 timer som MDG mener man kan gå for uten konsekvenser. Lurer på om de leser hva de selv skriver…
Sånn skal man argumentere for kortere arbeidstid!
Kortere arbeidsdager over hele linja er tull, en pragmatisk tilnærming kan dog fungere, men det fungerer også greit sånn det er nå. Man kan surre så mye man vil ila uka, så lenge jobben blir gjort.
Bare vent til de blir 14, 17, 20 og du er 10 år eldre. Det eneste dere får er barnetrygd (utenom 20-åringen som fremdeles bor hjemme), og ordene om billig barnehage og SFO er long gone. Dyrere klær, og du kan nå bare glemme at den yngste skal overta/arve noe av de eldste. Matbudsjettet blir til 5 voksne, og feriereisene blir likeså (ihvertfall når 14-åringen har blitt 15). De har varmovnen på 25 og sitter i singlet mens du sjekker strømprisen for neste dag. Det blir tatt skolevalg og livet til tenåringen er ofte bare dritt (ifølge dem selv). Stemningen i huset vil til tider være som en hjerterytme, og du vil mange ganger lure på hvor de er og hvem de er med (uten at du kan gjøre så mye fra eller til). Fars instinktet går oftere over til beskyttelseinstinkt (spesielt hvis du har jenter), og du er gjerne en fossil som ikke skjønner noenting.
Du er nå i den “rolige” perioden før det drar seg til igjen med nye fortegn, men ut av den andre enden kommer det rimelig sikkert noen fantastiske hvite svaner, og du glemmer sakte men sikkert at det innimellom var tøffe tider mens svanene var (og følte seg) grå.
Hilsen en som er takknemlig for at AFP-muligheten bare er 5 år unna, for da skal livets neste fase nytes 
An overwhelming majority of studies report that a four-day week leads to increased productivity and decreased stress.
The world’s most extensive four-day workweek trial to date — in which 2,900 workers from 61 companies in the U.K. participated from June to December 2022 — has released its full findings. Various four-day-week models, such as Fridays off, staggered, decentralized, and annualized, were followed. The trial found that the four-day workweek significantly increased job satisfaction, improved work-life balance, and reduced employee stress. The results also showed improved product quality and customer service, and a significant reduction in absences and sick days.
Of the 61 companies that took part in the experiment, an impressive 92% are continuing with the four-day week, and 18 of those organizations have declared that it will be a permanent change. The research conducted before and after the trial revealed that 39% of employees experienced lower stress levels and 71% noticed less burnout while working shorter weeks. Anxiety, fatigue, and sleep issues all decreased while physical and mental health significantly improved.
As of July 2022, more than 80 UK companies and organisations are recognised as having permanently implemented a four-day working week of fewer than 35 hours, with most doing fewer than 32 hours.
Noe av situasjonen du beskriver er sånn jeg ser for meg den hvis jeg har feilet fullstendig i oppdragerrollen. Hvor jeg ikke kjenner mine egne barn. Feriene er allerede ca like dyre nå som de ville vært for fem voksne 
Når barna blir større, så blir de selvstendige. Hvis man da ikke passer på å gjøre ting sammen med dem, så glir de fra en. Husker faren min tok meg med en uke i året på hytte-til-hytte turer i all slags fjell. Det var gøy. Alltid noe nytt å se og oppleve.
Det er lett som forelder å bare la barna gjøre sin egen greie, og det skal man jo, men man må jo også tilby dem noe de liker å gjøre sammen med en. Å gi dem støtte til det de synes er vanskelig, hjelpe dem med å finne løsninger på sine egne problemer.
Alltid spennende hva de finner på her. Tar de en fem-årig utdannelse som gir dem kompetanse til å sitte i kassa på Kiwi, eller tar de en utdannelse som gir dem en godt betalt jobb som lar dem gjøre hva de vil i livet?
Overraskende at du tolker det slik, for det jeg nevner har svært lite med oppdragelse å gjøre. Når tenåringene dine begynner på ungdomsskolen/videregående, så har du mindre påvirkning samtidig som et ytre miljø (på både godt og vondt) tar større plass i deres liv. Så sant du ikke skal vokte dem dag for dag og tar sikte på at de skal bli en kloning av deg selv, så vil omgivelsene påvirke dine barn enten du vil/liker det eller ikke.
Eks: Ett av dine barn blir av uforståelig grunn mobbet via sosiale medier. Det går først og fremst utover den det gjelder, men også deg som far og ditt farshjerte. Tror du oppriktig talt at det er pga. oppdragelsen og mangel på kjennskap at nettopp ditt barn kan bli utsatt for noe slikt?
PS! Det virker på meg som du hang deg såpass opp i det første avsnittet jeg skrev at du hoppet likeså godt bukk over det siste.
Din far tok deg med på hyttetur før internet og smartmobil (sosiale medier) eksisterte.
