Det handler vel ikke så mye om TRO, det er ganske åpenbart.
4 Likes
Kjære deg! Jeg sier jo ikke at dette ikke har noe med saken å gjøre, men problemet er MYE MER sammensatt enn å si “innvandring er årsaken”. Jeg vet om en del etnisk norske på skolen til sønnen min som sliter - enten fordi de er uføre, alenemødre eller arbeidsledige. Men - more to the point: problemet oppstår jo i en kombinasjon av økt innvandring OG høyrevridd politikk!
Dette er beviselig allerede i den første lenken du postet:
Det kan vel ikke være overraskende at de som kommer til Norge som flyktninger uten noen eiendeler stiller dårligere økonomisk?
Norge tar jo ikke inn flyktninger av økonomiske grunner.
Jo, det er hovedårsaken i VEKSTEN i familier med lav inntekt.
Og surpise surpise, det vil ALLTID være noen som sliter ja, også etniske norske. Men forskjellen vil bare forsette å øke om Norge fortsetter med masseinnvandring fra u-land.
Nei, og hvis man da setter sammenheng mellom forskjell i velstand og økt voldsproblematikk og kriminalitet, da vet jo man hvilken vei utviklingen går.
Så kan man jo spørre seg om dette er en ønsket utvikling.
1 Like
Nå har jo arbeidsledigheten falt ganske mye de siste årene.
fra 4,8 i 2015 til 3,6% idag.
Så noe effekt har jo denne skatteletten hatt.
4 Likes
Nå er det også slik at pga sentralbank politikk, så og si verden over, så øker verdien på formueaktiva drastisk mye raskere enn lønns- og produksjonsvekst.
Dette kan neppe noen lands finans- og skattepolitikk gjøre noe som helst med, slik jeg forstår det. Vi har allerede et av samfunnene med minst forskjell gjennom tidene, SAMTIDIG som vi har generelt høy levestandard.
Men opposisjon vil spille politisk mynt på all slik informasjonsflyt.
1 Like
Mer presist er det vel å legge til ordet «kan».
Svært vanskelig å isolere hvilken påvirkning det har hatt på arbeidsledighet ettersom det er så mange faktorer som spiller inn, hvorav konjunktur, internasjonal politikk og handel kan nevnes som eksempel.
For den del avhenger bildet man ser på veldig av hvordan man regner sysselsetting (eks. Antall ansatte uavhengig av stillingsprosent eller fulltidsekvialenter) og størrelsen på arbeidsstyrken (alle borgere i et visst aldersintervall, evt. trekke fra sykmeldte, utvandrere, handikappede, uføre, foreldrepermisjoner eller frivillig arbeidsledige som studenter, folk med «friår for å finne seg selv» og husmødre for å nevne noe.
Hadde en foreleser en gang som mente at arbeidsledighet er det ubrukelige tallet som tillegges mest vekt i samfunnsøkonomi fordi man aldri får et godt bilde av hva den faktisk er.
1 Like
Derfor har også SSB flere statistikker, trenden på samtlige er klar. Selv om % tallet er litt ulikt.
Jepp, men det betyr ikke nødvendigvis bety at endring som følge av endring i skatt er synlig i den trenden, om det i det hele tatt har hatt effekt. Blir litt spissformulert som å prøve å lytte etter lyden av en knappenål som faller rett foran en høyttaler på rockekonsert
1 Like
I USA har jo både arbeidsledigheten gått ned OG lønninger økt for første gang på 30-40 år som følge av skattelettelser. Og det på tross av x-antall handelskriger og økte tollsatser.
Ingen tvil om at lavere skatter setter flere i arbeid. Det er et eget studie på universitetene om dette. Det heter økonomi 
1 Like
Det er jo nettopp politikerne som kan gjør noe med det – det er jo de som bestemmer lover og regler, og hvem som skal skattelegges hvor mye etc? Det du påstår er jo at det ikke er noe å gjøre med saken, så vi må bare godta at forskjellene vil fortsette å øke?
All historie tilsier at det går galt med samfunn som har store forskjeller mellom rike og fattige. Det er ikke bra for de fattige og det er heller ikke bra for de rike – på lang sikt – for de fattige vil tilslutt få nok og ødelegge for de rike. Jeg ønsker at mine unger skal vokse opp i en verden hvor folk stort sett har det greit.
Merk at det ikke er det samme som at jeg ikke mener noen skal ha mer enn andre, jeg mener absolutt at alle har et ansvar ifht. hvor mye man klarer å generere av rikdom, men klarer man det så mener jeg man også har et ansvar med å bidra til at alle får det bedre rundt seg, ikke bare en selv.
Har du noen eksempler på dette siden all historie tilsier det? Noe det ikke gjør…
Har du hørt om den franske revolusjonen f.eks?
Alle føydale samfunn tok jo slutt nettopp pga. sosioøkonomiske og politiske forhold.
Men beside the point - hvilken verden ønsker du å leve i? Hvorfor skal vi velge å leve i en verden hvor det er ekstreme forskjeller? Bør det ikke være et mål for menneskeheten å prøve å få utlignet forskjellene?
Jeg ser INGEN poeng i at noen få skal ha hele kaken og spise den også. Det er nok kake til alle 
1 Like
Det er ganske korrekt, Men vi er i en periode med særdeles små forskjeller. Dvs vi har aldri hatt så lite forskjeller som nå.
De fattige har aldri blitt rikere fortere enn de blir rike nå. Og de rikeste blir også rikere.
1 Like
Jeg nevner i fleng, land på den arabiske halvøy er suksessfulle til tusen. Utvikler mer på 5 år enn Norge klarer på 20.
USA, det rikeste landet verden har sett, er også mest suksessfult av alle land, med god margin.
Kina har hatt en sykt positiv utvikling i en tid med økende forskjeller.
Jeg tror sentralbankene, og ikke partiene i regjering, er de som skaper økte forskjeller.
Derfor ser vi det verden over, alle sliter med økte forskjeller, både i sosialistland og høyreorienterte land.
Det tror jeg i større grad har med støttekjøp av obligasjoner å gjøre(printing av penger), slik vi får lave renter. Da vil ALLE rike kaste seg rundt i jaget på avkastning, og aktiva øker mer i verdi enn produksjon.
De rikere blir rikere.
Så er innvandring også noe å ta høyde for i vestlige land, og det er klart man kan atyre politisk.
Jeg mener at det skal lønne seg å jobbe. Og at forskjellene ikke er interessant for annet enn å bli misunnelige for. Det må da være bedringen av de dårligst stilte sine levekår som må være målet. Ikke hva forskjellene er. Hvis alle får det bedre, ja da er ting bra.
En type fransk revolusjon kunne aldri skjedd i Frankrike i dag. Folk er for apatiske, har det for godt og myndighetene for mektige.
1 Like
Jeg tror H. Sapiens i hvert fall siden jordbruksrevolusjonen hatt ganske definerte sosiale klasser, og kanskje vil det å anerkjenne disse klassene i stedet for at “alle skal med”, skape et stabilt samfunn, hvor alle finner sin plass, samtidig som det er en viss sosial mobilitet. Økonomiske forskjeller er ikke nødvendigvis så problematisk i et friregulert marked, men politikernes reguleringstrang og pengesystemet gjør at at det er dyrt å være fattig, selv om vi lever i et overflodssamfunn.
3 Likes
Et problem med “alle skal med” er jo at mange tror at alle mennesker er like med samme utgangspunkt.
Så istedenfor at vi skal la de beste bli bedre, eller hjelpe de som faller fra så putter man alle i samme bøtta. Så skaper man misunnelse fordi noen er sure på andre som har bedre jobber med mer lønn. istendenfor å dyrke frem at alle jobber er viktige.
1 Like
Som følge av en haug med ting, å tilskrive det ene og alene skatteletteleser er som å si at man kan reise til rommet fordi man lærte å frysetørke mat. Det er ikke nødvendigvis feil, men det er bare en bittelite del av en helhet.
Det er absolutt ikke så enkelt som at det er direkte korrelasjon mellom lavere skatter og lavere arbeidsledighet, du blander ideologi og fakta. Hilsen en som har studert økonomi på universitet.
2 Likes