Det er vel ingen land i verden som har større forskjell mellom rike og fattige enn Dubai. Der er det nesten ingen kriminalitet. Så det argumentet med store forskjeller er ren AP propaganda uten rot i virkeligheten. Det forutsetter jo at det f.eks. ikke hadde hjulpet å eliminere fattigdom. Hvis de rike hadde blitt tilsvarende mye rikere slik at forskjellen mellom rike og fattige hadde vært lik. Så ville det etter den teorien vært like mye kriminalitet hvis det er mange fattige i et land som hvis det var ingen fattige. Det strider mot all logikk. Så det finnes ikke noe troverdig dokumentasjon på at mindre forskjeller fører til mindre kriminalitet tror jeg.
1 Like
Jeg nekter å tro at du selv tror på en slik enkel årsaksforklaring på en så sammensatt og kompleks problemstilling. Man kan likegodt argumentere for at høyrevridd politikk fører til større forskjeller mellom rike og fattige?
De siste årene har de blåblå gitt nærmere 6 milliarder i skattelette hvert år til de aller rikeste gjennom kutt i formuesskatt og arveavgift. Solberg og Jensens argument er at dette skal skape arbeidsplasser og vekst for folk flest. Men både Finansdepartementet og et stort flertall blant Norges beste økonomer er helt samstemte: Dette virker ikke. Både OECD, IMF og Verdensbanken advarer sterkt mot økt ulikhet. Fordi ulikhet skaper ustabile samfunn og er dårlig for den økonomiske veksten.*
https://www.nrk.no/norge/vi-sjekket-om-regjeringen-har-gitt-mest-til-vanlige-folk-1.13671574
Siv Jensen kan umulig fastslå som sikkert at størsteparten av skattelettelsene siste fire år har gått til «vanlige folk». Her er svært mange usikkerhetsfaktorer som det ikke finnes tall på – for eksempel hvordan avgiftslettelsene slår ut i ulike inntektsgrupper. Den eneste måten skattelettelsene til «vanlige folk»-gruppen kan krype over 50 prosent på, er om man inkluderer skattelettelser til bedriftene. Det er mot faglige råd, og det er også grunn til å betvile at “vanlige folk” opplever lettelser i næringsbeskatning som skattelette til dem.
Det handler vel ikke så mye om TRO, det er ganske åpenbart.
4 Likes
Kjære deg! Jeg sier jo ikke at dette ikke har noe med saken å gjøre, men problemet er MYE MER sammensatt enn å si “innvandring er årsaken”. Jeg vet om en del etnisk norske på skolen til sønnen min som sliter - enten fordi de er uføre, alenemødre eller arbeidsledige. Men - more to the point: problemet oppstår jo i en kombinasjon av økt innvandring OG høyrevridd politikk!
Dette er beviselig allerede i den første lenken du postet:
Det kan vel ikke være overraskende at de som kommer til Norge som flyktninger uten noen eiendeler stiller dårligere økonomisk?
Norge tar jo ikke inn flyktninger av økonomiske grunner.
Jo, det er hovedårsaken i VEKSTEN i familier med lav inntekt.
Og surpise surpise, det vil ALLTID være noen som sliter ja, også etniske norske. Men forskjellen vil bare forsette å øke om Norge fortsetter med masseinnvandring fra u-land.
Nei, og hvis man da setter sammenheng mellom forskjell i velstand og økt voldsproblematikk og kriminalitet, da vet jo man hvilken vei utviklingen går.
Så kan man jo spørre seg om dette er en ønsket utvikling.
1 Like
Nå har jo arbeidsledigheten falt ganske mye de siste årene.
fra 4,8 i 2015 til 3,6% idag.
Så noe effekt har jo denne skatteletten hatt.
4 Likes
Nå er det også slik at pga sentralbank politikk, så og si verden over, så øker verdien på formueaktiva drastisk mye raskere enn lønns- og produksjonsvekst.
Dette kan neppe noen lands finans- og skattepolitikk gjøre noe som helst med, slik jeg forstår det. Vi har allerede et av samfunnene med minst forskjell gjennom tidene, SAMTIDIG som vi har generelt høy levestandard.
Men opposisjon vil spille politisk mynt på all slik informasjonsflyt.
1 Like
Mer presist er det vel å legge til ordet «kan».
Svært vanskelig å isolere hvilken påvirkning det har hatt på arbeidsledighet ettersom det er så mange faktorer som spiller inn, hvorav konjunktur, internasjonal politikk og handel kan nevnes som eksempel.
For den del avhenger bildet man ser på veldig av hvordan man regner sysselsetting (eks. Antall ansatte uavhengig av stillingsprosent eller fulltidsekvialenter) og størrelsen på arbeidsstyrken (alle borgere i et visst aldersintervall, evt. trekke fra sykmeldte, utvandrere, handikappede, uføre, foreldrepermisjoner eller frivillig arbeidsledige som studenter, folk med «friår for å finne seg selv» og husmødre for å nevne noe.
Hadde en foreleser en gang som mente at arbeidsledighet er det ubrukelige tallet som tillegges mest vekt i samfunnsøkonomi fordi man aldri får et godt bilde av hva den faktisk er.
1 Like
Derfor har også SSB flere statistikker, trenden på samtlige er klar. Selv om % tallet er litt ulikt.
Jepp, men det betyr ikke nødvendigvis bety at endring som følge av endring i skatt er synlig i den trenden, om det i det hele tatt har hatt effekt. Blir litt spissformulert som å prøve å lytte etter lyden av en knappenål som faller rett foran en høyttaler på rockekonsert
1 Like
I USA har jo både arbeidsledigheten gått ned OG lønninger økt for første gang på 30-40 år som følge av skattelettelser. Og det på tross av x-antall handelskriger og økte tollsatser.
Ingen tvil om at lavere skatter setter flere i arbeid. Det er et eget studie på universitetene om dette. Det heter økonomi 
1 Like
Det er jo nettopp politikerne som kan gjør noe med det – det er jo de som bestemmer lover og regler, og hvem som skal skattelegges hvor mye etc? Det du påstår er jo at det ikke er noe å gjøre med saken, så vi må bare godta at forskjellene vil fortsette å øke?
All historie tilsier at det går galt med samfunn som har store forskjeller mellom rike og fattige. Det er ikke bra for de fattige og det er heller ikke bra for de rike – på lang sikt – for de fattige vil tilslutt få nok og ødelegge for de rike. Jeg ønsker at mine unger skal vokse opp i en verden hvor folk stort sett har det greit.
Merk at det ikke er det samme som at jeg ikke mener noen skal ha mer enn andre, jeg mener absolutt at alle har et ansvar ifht. hvor mye man klarer å generere av rikdom, men klarer man det så mener jeg man også har et ansvar med å bidra til at alle får det bedre rundt seg, ikke bare en selv.
Har du noen eksempler på dette siden all historie tilsier det? Noe det ikke gjør…
Har du hørt om den franske revolusjonen f.eks?
Alle føydale samfunn tok jo slutt nettopp pga. sosioøkonomiske og politiske forhold.
Men beside the point - hvilken verden ønsker du å leve i? Hvorfor skal vi velge å leve i en verden hvor det er ekstreme forskjeller? Bør det ikke være et mål for menneskeheten å prøve å få utlignet forskjellene?
Jeg ser INGEN poeng i at noen få skal ha hele kaken og spise den også. Det er nok kake til alle 
1 Like
Det er ganske korrekt, Men vi er i en periode med særdeles små forskjeller. Dvs vi har aldri hatt så lite forskjeller som nå.
De fattige har aldri blitt rikere fortere enn de blir rike nå. Og de rikeste blir også rikere.
1 Like
Jeg nevner i fleng, land på den arabiske halvøy er suksessfulle til tusen. Utvikler mer på 5 år enn Norge klarer på 20.
USA, det rikeste landet verden har sett, er også mest suksessfult av alle land, med god margin.
Kina har hatt en sykt positiv utvikling i en tid med økende forskjeller.
Jeg tror sentralbankene, og ikke partiene i regjering, er de som skaper økte forskjeller.
Derfor ser vi det verden over, alle sliter med økte forskjeller, både i sosialistland og høyreorienterte land.
Det tror jeg i større grad har med støttekjøp av obligasjoner å gjøre(printing av penger), slik vi får lave renter. Da vil ALLE rike kaste seg rundt i jaget på avkastning, og aktiva øker mer i verdi enn produksjon.
De rikere blir rikere.
Så er innvandring også noe å ta høyde for i vestlige land, og det er klart man kan atyre politisk.
Jeg mener at det skal lønne seg å jobbe. Og at forskjellene ikke er interessant for annet enn å bli misunnelige for. Det må da være bedringen av de dårligst stilte sine levekår som må være målet. Ikke hva forskjellene er. Hvis alle får det bedre, ja da er ting bra.
En type fransk revolusjon kunne aldri skjedd i Frankrike i dag. Folk er for apatiske, har det for godt og myndighetene for mektige.
1 Like
Jeg tror H. Sapiens i hvert fall siden jordbruksrevolusjonen hatt ganske definerte sosiale klasser, og kanskje vil det å anerkjenne disse klassene i stedet for at “alle skal med”, skape et stabilt samfunn, hvor alle finner sin plass, samtidig som det er en viss sosial mobilitet. Økonomiske forskjeller er ikke nødvendigvis så problematisk i et friregulert marked, men politikernes reguleringstrang og pengesystemet gjør at at det er dyrt å være fattig, selv om vi lever i et overflodssamfunn.
3 Likes