Nettopp! Alle er ikke like. Noen mennesker kan ha et godt liv med å være tiggere, mens noen mååå bli milliardærer. Det er ikke statens eller andre myndigheters rett til å si hva som er standard for et godt liv.
Om du har studert økonomi på “universitetet” er vel det diskvalifiserende til å bli med i en fornuftig debatt?
Tja, om kunnskap diskvalifiserer fra debatt så forklarer jo det mye av utviklingen i det offentlige ordskiftet.
5 Likes
Jeg tror du har misforstått: Tekinvestor er et sted for investeringsinteresserte. Men selvsagt artig at den myke venstresiden holder politikktråden varm:)
3 Likes
Er man venstreorientert fordi man har studert samfunnsøkonomi?
Eller, jo, det het jo sosial(ist)økonomi…
Unødvendig kommentar.
Skal ikke de som tilhører venstresiden få uttale seg da?
Jeg tilhører for ordens skyld motsatt side.
1 Like
Godt å se at AP har gått på Trump kurs!.
Sentralbanken vet selvsagt ikke hva de driver med. Heldigvis har vi AP politikere som vet hvordan renten egentlig bør styres.
3 Likes
Er ikke uenig i det. Har ingen tro på lik lønn for alle.
Uenig. Du snakker selvfølgelig ut fra ditt ståsted som en hvit mann i Norge med god inntekt og fast jobb. Realiteten er ikke den samme for alle. Utover misunnelse så er det ganske sårt å ikke ha råd til å kjøpe klær eller leker til ungene dine mens alle rundt deg strør seg om med penger. Nå kjenner jeg ikke din bakgrunn, men jeg tror ikke du vet hva det vil si å være fattig i et rikt land som Norge.
Er det ikke det jeg også sier?
Jeg tror heller ikke vi får noen revolusjon i vestlige land i dagens samfunn. Jeg brukte det kun som et eksempel siden du påstod at det ikke er historiske tilfeller hvor store forskjeller har veltet hele maktstrukturen i enkelte land 
Det er ikke statens eller andre myndigheters rett til å si hva som er standard for et godt liv.
@anon29865873 - enig.
@Evilfreud - interessant poeng. Ja, alle jobber er viktige, men alle jobber er ikke like viktige. Kanskje hadde det vært en ide å la f.eks lærere og sykepleiere tjene mer enn aksje-og eiendomsmeglere? Hvis vi hadde levd i et samfunn i krise, hvilken kompetanse ville man ønsket forble og hvilke kan vi avse?
Jeg vet at både jeg og min jobb er erstattelig. Det er bare et spørsmål om tid.
Der tar du feil. Hele grunnen til at jeg har vært opptatt av å tjene mye penger er at jeg vokste opp en gård som levde av 92 daa dyrket mark. Hvis du vet noe om gårdbruk så vet du at å leve på 92 daa uten ekstra inntekter var krevende.
Kanskje Taylor Swift skulle tjene mindre enn sykepleiere også.
Dette er sånt rot man konkluderer med når man ikke vet noe som helst om økonomi, men marxisme og “rettferdighet” som går ut på å dra alle ned i søla og ødelegge økonomien for hele samfunnet “er nok en fin ide, for rettferdighet er bra.”
1 Like
Nei du sier jo at forskjellene skal bli mindre og at det er det fokuset skal være. Det kan gjøres på to måter. Man kan ta pengene fra de rike slik at de får like lite som de fattige eller man kan gi penger til de fattige slik at de får mer. Dersom begge får mer blir ikke forskjellene mindre. At begge får mer er det jeg ønsker å fokusere på. Da spesialt at de fattige skal få mer for det er de som trenger hjelp.
Fokuset på mindre forskjeller er et norsk blindspor. Aldri sett at dette er noe mål i seg selv i andre land enn her.
Merkelig at “store forskjeller” ikke blir nevnt med et ord her da selv i venstresidens wikipedia liksikon:
The causes of the French Revolution can be attributed to several intertwining factors:
- Cultural: The Enlightenment philosophy desacralized the authority of the monarchy and the Catholic Church, and promoted a new society based on reason instead of traditions.
- Social: The emergence of an influential bourgeoisie which was formally part of the Third Estate (commoners) but had evolved into a caste with its own agenda and aspired to political equality with the clergy (First Estate) and the aristocracy (Second Estate).
- Financial: France’s debt, aggravated by French involvement in the American Revolution, led Louis XVI to implement new taxations and to reduce privileges.
- Political: Louis XVI faced strong opposition from provincial parlements which were the spearheads of the privileged classes’ resistance to royal reforms.
- Economic: The deregulation of the grain market, advocated by liberal economists, resulted in an increase in bread prices. In periods of bad harvests, it would lead to food scarcity which would prompt the masses to revolt.[1][2][3]
All these factors created a revolutionary atmosphere and a tricky situation for Louis XVI. In order to resolve the crisis, the king summoned the Estates-General in May 1789 and, as it came to an impasse, the representatives of the Third Estates formed a National Assembly, against the wishes of the king, signaling the outbreak of the French Revolution.
Da misforstår du helt poenget mitt @anon80503862.
Evil skrev:
Et problem med “alle skal med” er jo at mange tror at alle mennesker er like med samme utgangspunkt.
Så istedenfor at vi skal la de beste bli bedre, eller hjelpe de som faller fra så putter man alle i samme bøtta. Så skaper man misunnelse fordi noen er sure på andre som har bedre jobber med mer lønn. istendenfor å dyrke frem at alle jobber er viktige.
Mitt poeng er at et samfunn bør være opptatt av hvilke jobber som er nødvendige, viktige, for å få et velfungerende samfunn. Alle kan ikke bli CEOer. Noen må jobbe på gulvet også. Men hvordan skal man incentivere folk til å bli f.eks lærere og sykepleiere, som er jobber som jeg anser som viktige, fremfor aksje-og-eiendomsmeglere (som jeg tenker ikke nødvendigvis hadde vært mitt førstevalg om jeg skulle starte opp et nytt land).
Taylor Swift fortjener hele formuen hun har, hun har nok jobbet hardt for å komme dit hun er, og hun leverer et produkt folk vil ha, så selvfølgelig skal det belønnes. Men det er ingen motsetning mellom det – og at folk med mindre attraktive jobber ikke skal få godt betalt for jobben de gjør (igjen, jeg skrev eksplisitt i samme innlegg at jeg ikke har tro på like lønn for alle).
1 Like
Jeg misforsto ikke poenget ditt.
Poenget er at det er tilbud og etterspørsel som styrer prisingen av jobber. Vi kan sette regler i samfunnet for hvor lav lønn vi skal tilby, men i utgangspunktet så er det å være lærer og det å være sykepleier en ganske LITE viktig jobb i samfunnet fordi en normal oppegående voksen kan utføre arbeidet.
De aller fleste jobber som er lavt betalte er det av en grunn: det er relativt lett å lære opp folk til å gjøre jobben på en forsvarlig (ikke fantastisk) måte.
Derimot er det nok vanskeligere for en finansinstitusjon å finne en god aksjemegler som gir mer profitt for dem enn det lønna koster. Det driver lønningene oppover, fordi det er reell konkurranse om arbeidskraften.
Det er ekstremt mye vanskeligere å måle hvor godt en flink lærer, eller flink sykepleier gjør jobben, det blir utrolig subjektive kriterier (fordi situasjonene alltid vil være forskjellige, og “råmaterialet” ikke er identisk), og derfor blir lønnspresset nedover i stedet.
Er vel en grunn til at graden av fagorganisering fort er “noe” annerledes mellom yrkesgruppene.
3 Likes
Jeg henger ikke helt med her. Du ønsker å fokusere på at de rike skal få mer, og at de fattige skal få mer, men hva oppnår du med det? Forskjellene blir jo ikke utjevnet? Diskuterer vi ikke her om sosioøkonomiske faktorer kan årsaksforklare økt misnøye og - i verste fall - store samfunnsmessige omveltninger?
Hvis din oppfatning er at økonomiske forskjeller ikke betyr noe for samfunnsutviklingen så ser jeg ikke helt hva vi snakker om, eller om vi snakker om det samme.
Flate maktstrukturer - som vi stort sett har her i Norge - fungerer. Du nevner land på den arabiske halvøy og USA på land som du mener er “vellykket”. Dette er land som er hierarkisk ordnet og som jeg absolutt ikke kunne tenke meg å bo i. Hvis målet er mest rikdom / produksjon så forstår jeg hvorfor du idealiserer disse landene. Det er ikke mitt mål. Du får sjekke hvordan det står til med menneskeverdet i nevnte land.
Forøvrig - fra samme wikipedia side: (min utheving)
The causes of the French Revolution are complex and are still debated among historians. Following the Seven Years’ War and the American Revolutionary War,[5] the French government was deeply in debt. It attempted to restore its financial status through unpopular taxation schemes, which were heavily regressive. Leading up to the Revolution, years of bad harvests worsened by deregulation of the grain industry and environmental problems also inflamed popular resentment of the privileges enjoyed by the aristocracy and the Catholic clergy of the established church. Some historians hold something similar to what Thomas Jefferson proclaimed: that France had “been awakened by our [American] Revolution.”[6] Demands for change were formulated in terms of Enlightenment ideals and contributed to the convocation of the Estates General in May 1789. During the first year of the Revolution, members of the Third Estate (commoners) took control, the Bastille was attacked in July, the Declaration of the Rights of Man and of the Citizen was passed in August, and the Women’s March on Versailles forced the royal court back to Paris in October. A central event of the first stage, in August 1789, was the abolition of feudalism and the old rules and privileges left over from the Ancien Régime .
1 Like
Gode poenger der men det svarer ikke på spørsmålet mitt. Hvis dagens ungdom som en dag skal være de som skaper vekst i samfunnet - blir fortalt at det ikke lønner seg å jobbe som lærere eller sykepleiere, hva skjer da? Hvem skal vaske ræva mi på gamlehjem når alle jobber som aksjemeglere?
Og det er absolutt ikke slik at lavt lønnede jobber er “enkle” å utføre. En kompis av meg er lærer,
han jobber sikkert 45-50 timer i uken, noe som er mye mer enn det jeg gjør, og han må deale med hormonelle kids og rette prøver og forsvare avgjørelser til en forsamling på 30 elever daglig.
Han har ikke fleksitid, han MÅ være på jobb kl.08.00 hver dag. Han kan ikke ta hjemmekontor når han vil. Han kan ikke ta fri fra jobben når det passer ham. Fremdeles tjener jeg mer enn ham. Føler jeg er heldig som har jobben og lønnen jeg har og jeg spør meg selv ofte om det er fortjent
2 Likes
De samme som i dag. De som ikke gjør det spesielt godt på skolen, men er normalt oppegående mennesker som verdsetter en av verdens tryggeste jobber framfor risikable jobber med usikre fremtidsutsikter og potensielt mye høyere lønn.
Hvem gidder å jobbe i en prestasjonsbasert konkurranseutsatt jobb med stor usikkerhet hvis man i stedet kan enkelt velge noe lettere og bedre betalt med færre krav generelt ? Jo, det er de som lever og ånder for jobben sin. Tviler på det er det store flertallet av eiendomsmeglere.
Dette er stikk motsatt av det jeg nettopp skrev ifht. min lærer-kompis og meg selv. Av oss vil jeg si helt klart at jeg har den “enkle” jobben - og den er også bedre betalt. Var det fordi han var dårlig på skolen? Nei. Han hadde gode karakterer, han kunne nok søkt på hva som helst, men han valgte læreryrket fordi han er en idealist. Han elsker jobben sin. Jeg tror verden trenger sånne som ham, fremfor folk som bare er opptatt av å berike seg selv (sier ikke du er det! )
Det er også desverre en katastrofe (når vi snakker om lærere) når man får inn en haug med folk med dårlig skolehistorikk for å lære bort til barn. Jeg ser det på læreren til sønnen min, skal ikke si for mye, men hun burde absolutt ikke jobbet som lærer.
Jeg er selvsagt opptatt av å berike meg selv, og ser ingen grunn til å late som noe annet. Det er også en positiv egenskap å ha i motsatt til hva det store flertallet av folket mener. Det er ikke “det eneste” jeg bryr meg om, men saken er den at for samfunnet er det bedre at folk er opptatt av å berike seg selv (og dermed tjener mer, og betaler mer skatt, som finansierer flere velferdsgoder for oss alle), enn at de er idealister som tjener mindre enn de kan fordi de lever og ånder for arbeidet sitt.
En av katastrofene vi har nå er at folk er opptatt av “forskjellene” i stedet for reell velstandsøkning for alle.
Det er lett å gjøre noe med forskjellene i samfunnet. Og i de aller fleste tilfeller så handler det om å gjøre kaka som skal fordeles på oss alle mindre, gjøre oss mindre konkurransedyktige, senke lønningene for alle.
Det jeg er tilhenger av er ett høyt skatte og avgiftsnivå (fortrinnsvis gjennom høy MVA), med høye minstelønninger, men jeg er ikke tilhenger av at vi skal “regulere vekk” suksessrike folk og selskaper og forsøke å fjerne ulikheter i samfunnet. Det er i mine øyne en marxistisk oppskrift som er dømt til å mislykkes.
At vi i det hele tatt kan ha diskusjonen er kun fordi siden midten av 80 tallet har ca 20% av statens utgifter kommet gjennom oljen, og derfor har vi tatt oss råd til en stor mengde dyre valg som ikke er bærekraftige i lengden.
3 Likes
Dette er det norske blindsporet. Og ikke noe jeg er opptatt av når jeg tenker på hva som tjener Norge. Det er vel det vi snakker om her? Hva som er best for landet, for menneskene som bor her.
Å øke levestandarden for alle som bor i Norge er et mål jeg støtter. Dersom de rike også kan få det bedre så er det bra. Det vil si, jeg ønsker ikke at vi skal gjøre de rike fattigere for å utjevne forskjellene. Det virker som du ikke forstår denne forskjellen. Men det er slik resten av verden snakker. De snakker om å bedre levekårene for de fattige, å bedre infrastruktur og velferdstilbud for alle. Alle slike vanlige politiske spørsmål.
Grunnen til at det er slik er vel at Norge er det eneste landet som har hatt en nokså høy formuesskatt. Det er formueskatten som har fremprovosert utrykket “minske forskjeller”. Før formuesskatten var det ingen som tenkte i de baner. Derfor hører man sjelden andre internasjonale politikere som snakker på den måten heller. For de fleste har aldri hørt om formuesskatt. Skatt er skatt liksom.
Fremgang er at alle får det bedre. At vi utrydder sykdommer, skaffer folk som trenger det hjelp og at folk tjener mer penger. I Norge burde vi tenke mer på at vi konkurrerer mot andre land. Janteloven motarbeider dessverre dette. Janteloven er også et helt særnorsk fenomen forresten. Hvis vi så på det økonomiske spillet slik det èr, så hadde vi kunne gledet oss over andres suksess fordi vi gjør det bedre enn landene vi konkurrerer mot. Men selvsagt, all handel er godt for begge parter. Det er ikke et nullsum spill.
Det er mange måter å måle suksess på. Et land som Dubai kan ses på som suksessfullt fordi menneskene som bor der har det bedre nå enn for 50 år siden. Folk strømmer til helt frivillig fra mange land for å jobbe der eller feriere der. Det er arbeid til alle og de ferierende rapporterer om flotte og unike opplevelser et sted som var ørken og sand (eller hav) for 50 år siden. At de har et såkalt dårlig menneskeverd er nok et subjektivt spørsmål. For nordmenn kan det se galt ut, men for Bangladesh eller Somalia kan det se ut som en mønsterstat.
2 Likes