Grensen går for det vi aksepterer for Trump.
Trusler er aldri ok uansett.
Årsaken er at politikk angår alle, og når noen krever å delta i politisk debatt på lik linje med alle andre, så mener jeg de skal behandles på lik linje med alle andre.
Grensen går for det vi aksepterer for Trump.
Trusler er aldri ok uansett.
Årsaken er at politikk angår alle, og når noen krever å delta i politisk debatt på lik linje med alle andre, så mener jeg de skal behandles på lik linje med alle andre.
Ingenting får reelle konsekvenser for Trump uansett så lenge han er president.
Dette er tull.
Jeg har aldri sagt at man TRENGER å gå til personangrep. Du tillegger meg meninger jeg ikke har. Du vrir og vender på det jeg sier.
Det jeg har sagt er at man ikke skal sensure vekk de som velger å gjøre det. Vi skal tolerere en viss mengde løgn, hat, propaganda osv, fordi vi må innse at det meste kan tolkes subjektivt.
Når det kommer til personkarakteristikker så mener jeg at man skal lage ett regelverk og håndheve det likt.
Sagt på en annen måte: i stedet for å sensurere vekk alt man ikke liker, så skal man tolerere en viss mengde av det man ikke liker. Og grensen for hva som er innafor (selv om man misliker det) bør være lik uansett hvem man angriper.
Les setningen en gang til. Jeg sier ikke DU sier det er greit man går til personangrep.
Jeg konstanterer bare AT folk går til personangrep mot henne.
Donal Trump: hvit mann over 50, styrtrik, president for verdens mektigste land.
Greta Tunberg: …
Tror vi bare må være uenige her @anon80503862 - som sagt har jeg redegjort for hvorfor man ikke kan likestille disse to tidligere.
Men jeg sier AT det er ok at folk går til personangrep fordi det er her vi har lagt oss på i sosiale medier. Vi godtar løgn, hat, propaganda og hat mot politiske aktører kontinuerlig.
Jeg sier ikke at vi skal godta hat mot Thunberg spesifikt. Jeg sier at vi skal likebehandle politiske aktører, og at hvis vi godtar løgnaktig hatpropaganda og håning av meningsmotstandere, så må vi godta løgnaktig hatpropaganda og håning av meningsfeller.
Like regler for de vi hater og de vi elsker. Det er det jeg står for.
Og så står jeg for at faktasjekking fort blir ekstremt subjektivt, men det er ett annet tema hvor jeg ikke tror vi er så uenige.
Ærlig talt så tror jeg folk er ekstremt blinde for hat og løgner som man tolererer så jævlig godt mot personer man misliker sterkt.
Hvite menn 50 er ikke nødvendigvis maktsentrum selvom maktsentrum i vesten består av mange hvite menn 50. Tvert imot kanskje,
Når det er sagt så syns jeg ikke det er noe å sutre over heller,
Så det er greit å mobbe hvite menn over 50 år da altså. Hvite damer over 50 er liksom ikke maktelite de nei? Eller menn i førtiårene som vinner alle jobbintervjuer de går på? De er heller ikke blant de privilegerte?
Sier at det ikke er greit, men det er viktig at vi får føle på den følelsen for å skjønne hva som motiverer andre som vil sloss mot fordommer i samfunnet. Det er kjempe urettferdig å bli stemplet for det andre gjør bare fordi man ser lik ut/er like gammel. Fra mitt liv har jeg aldri følt på det før å bli diskriminert mot/satt i bås/blitt laget vitser om på bakgrunn av kjønn og alder. Det er skikkelig dritt, men jeg har i det minste fått litt mer medfølelse for de andre gruppene i samfunnet som har dette som en del av hverdagen sin.
Det var vel i sammenheng med Metoo opplegget at jeg følte på at det å være mann ikke var så kult i den settingen, selv om jeg ikke hadde vært i posisjon til å kunne utøve noe Metoo-materiell var det allikevel noe jeg og mange andre menn følte på. At man hører “menn suger”-typ ting i forskjellige medier var ikke kult, og føltes veldig uvandt. Sier kanskje litt om hvor greit det er for oss sammenliknet med f.eks. innvandrere som må tåle å leve i det konstant når en eller annen innvandrer gjør noe galt eller noe ny statistikk kommer om innvandrere.
Men det trenger ikke å handle om andre grupper heller. Isolert sett for bare menn er det ikke et kult fenomen og urettferdig for alle som ikke har utsatt kvinner for trakassering eller andre ting som man får høre at menn gjør.
Er helt med deg her og tror du er inne på den psykologiske bakgrunnen for rettighetskamp, som er raseri over urettferdig behandling. Men syns likevel det er vanskelig å akseptere den offermentaliteten som grunnlag for fellesskap og opprør. Tror ikke det er fruktbart i lengden bare. Blir liksom valuta å kunne si stakkars meg. Stakkars meg jobber i olja, stakkars med som er rik i Norge, stakkars meg som er hvit mann, stakkars meg som er kvinne osv
Enig. Liker heller ikke offermentalitet. Diskuterte faktisk dette i lunsjen hvor mitt standpunkt var at man må lære folk å ta ansvar for egne valg og avgjørelser. Slutte å blame “systemet”. Liker du det ikke, gjør noe for å endre det. Ikke sitt og syt. Ja, vi må hjelpe folk som er vanskeligstilte, er man priviligert mener jeg det automatisk medfølger et moralsk ansvar. Men det betyr ikke at man skal basere seg på handouts.
Er veldig fan av “give a man a fish and he’ll be full for a day. Teach a man to fish and he’ll be full for a lifetime”.
Ref. dine poenger: minoriteter må beskyttes og hjelpes men de må også bidra til å bedre sin egen situasjon. Det må gå begge veier
Ja det er et utrolig bra sitat . Uavhengig av hvor man står politisk så tenker jeg som så at de kampene som venstresiden har frontet når det gjelder arbeidstakeres retter, sentrale avtaler, sivilrettslige spørsmål, fordeling av fellesskapets ressurser osv, ikke er et resultat av offermentalitet men av vilje til å bygge samfunn. Å se på noen eller seg selv som offer er så nedlatende at jeg liksom ikke helt tror på det.
Et eksempel på hva religiøs fanatisme fører til!
Det er er jo strengt tatt inne fanatisme.
Når du kaster homofile fra toppetasjen på bygg snakker vi fanatisme.
Føler det er et politisk klima i verden nå, der individets ansvar neglisjeres. Helst skal staten stå for alt, fra gratis tannlege til kvotering av kjønn på universiteter og styrer etc. Alt foregår på gruppenivå, og man skal helst bli satt i bås, for å definere hvilken gruppe man “tilhører”.
Som i mitt hode er nettopp motsatt av å “teach a man to fish…”.
Blir litt entitlementfokus.
God politikk skal tilrettelegge for et rettferdig samspill mellom individet og kollektivet. For eksempel har vi frihet som gjør at jeg kan leve som ateist, muslim eller kristen, homo hetero eller bi og ha meninger om hvem og hva jeg vil, men vi har også regler som gjør at jeg ikke kan drive politikk basert på undertrykking av dem som ikke er som meg eller dem jeg ikke liker. Er det så komplisert?
Det er kun komplisert fordi folk, spesielt på venstresiden, har en annen standard for seg selv og hva de kan tillate seg av hån, mobbing, trakassering, hat, og løgnaktig propaganda mot politiske motstandere kontra hva de selv kan akseptere rettet mot politiske meningsfeller.
I USA kaller man dette for beskyttede minoriteter. Du har en annen standard for hva man kan slenge av dritt om kvinner kontra menn, hvite kontra asiater, homofile kontra straighte, kristne kontra muslimer, osv.
Noen mennesker, og jeg er en av dem, mener at man burde ha samme standard for alle. Relativt ukomplisert, men tydeligvis vanskelig for folk å svelge at den dritten de spyr ut om folk på høyresiden må de tåle rettes mot folk på venstresiden også.
Gjelder forøvrig begge veier. Listhaug er kanskje verste eksemplet i norsk politikk på en som går hardt ut og leker offer etterpå.
Det er helt klart mer komplisert enn som så. Islam, kristendom, jødedom, de gjør alle krav på å representere motstridende “sannheter” - og det samtidig som medlemmene er pålagt å forandre verden i sin egen religions bilde. Kristendommens påbud om å “gjøre alle folkeslag til mine disipler” burde være vel kjent. Tilsvarende gjelder også for islam. Og jødene er pålagt å “reparere verden” i pakt med Tikkun Olam. De vil alltid forsøke å dytte sine egne vrangforestillinger på andre, om det er ved tradisjonell misjonering eller ved diverse former for “gode gjerninger” som i siste instans likefullt handler om å forandre verden i pakt med deres eget forskrudde selvbilde.
Bare den såkalte omskjæringen som både muslimer og jøder driver med er igrunn nok for min del til at begge disse trossystemene burde forbys om de ikke slutter med det der. Det er simpelthen mishandling av barn. Og er det noe som er undertrykkende så er det å behandle barn på den måten. Det er også demoraliserende på mye samme måte som når man tvinges til å leve i et samfunn der andre former for misbruk og overgrep er “normalisert”. Man kan jo tenke seg at det var rituell voldtekt som “bare” ble praktisert innenfor en viss religion fordi det hadde vært “tradisjon” helt tilbake til steinalderen. Og folk som ikke hørte til det trossamfunnet gikk bare rundt og lot som ingenting. Det angår jo ikke oss ? De må få holde på med det fordi vi har “religionsfrihet” ? Det sier seg selv at slikt virker demoraliserende også på folk som ikke hører til selve trossamfunnet.
Sa du svenske tilstander?
Tror vi er ganske enige @Jcp, bortsett fra at jeg ikke er helt sikker på om venstre/høyre-aksen er det beste verktøyet, men det sier jo forsåvidt du også. Venstre/høyre i USA og Norge er ikke det samme heller.
@olafalo Ang voldelige skikker og sekterisk hjernevask så tror jeg man kan forby dette uten å forby religion. Men det er klart: religiøse institusjoner spiller en betydelig politisk og kulturell rolle så de må alltid granskes