Yea or nay til drapsroboter?
https://www.stopkillerrobots.org/learn/
Spennende og veldig skummelt på samme tid. Etisk og moralsk sett utfordrende, men så lenge det er teknologisk mulig…? Behovet for å ta eller kunne ta livet av andre mennesker må på en eller annen måte ligge dypt i genene våre, men den teknologiske utviklingen gjør det mulig å distansere seg fysisk mer og mer fra selve handlingen. Sprøtt.
Flott altså!
Gislefoss på værmeldingen «de sosioøkonomiske vindene tilsier at det blir stor bilbrannfare i Oslo og deler av Akershus.
Vil vel være samme problem som med droner, at man fjerner de negative konsekvensene fra den ene siden i en krig og man blir distansert fra handlingene som skjer på bakken. Men er fortsatt usikker på om jeg vil at mennesker skal brukes i stedet. Det er som regel unge folk som ikke har vært med på å bestemme noe som sendes til frontlinjene, så at de dør/utvikler psykiske lidelser er nok ikke med på å hindre statsoverhodene fra å utføre operasjoner som de ellers ville gjort med en robot. Vi vet godt at å ta ut målet kommer foran sivile liv i dagens kriger for begge sider, så usikker på om det ville blitt noe verre med flere droner/roboter.
Jahha ja
Ja, men forskjellen fra når et menneske tar en avgjørelse på om et mål skal tas ut vs at en algoritme styrer det er vel i denne sammenheng 2 ganske forskjellige scenarier? Eller misforsto jeg deg?
“Skal kunne oppholde seg hvor som helst i verden” hvordan blir klimaregnskapet for den politikk?
I teorien ja, men som vi har sett tas det lite hensyn til sivilbefolkningen når mennesker utfører oppdrag. Så tror ikke en robot ville vært så annerledes. Muligens kunne det vært mer skånsomt med riktig software eller muligheten for å bruke ikke dødelige våpen på personer som ikke er mål i en operasjon.
Husker historien en venn fortalte meg om en kompis som var i Afghanistan. Har ikke noen verifisering på at denne historien er korrekt, men bruker den som eksempel. Han var med på et angrep på en familie hvor foreldrene var et mål. Men da han hadde drept foreldrene tok sønnen i barneskolealder opp geværet til faren som hadde falt på gulvet, så da skøt han sønnen også. Her er det for risikabelt for et menneske å bytte våpen, men en robot kunne hatt flere muligheter i en slik situasjon. Roboter er også immune mot gass, som kunne blitt brukt for å ikke måtte ta livet av alle i et bygg f.eks. Sånn som med IS lederen for litt siden, hvor de hadde mange barn i huset som også ble drept. Men er ikke militær strateg, så de har sikkert tenkt 100 ganger lengre enn meg.
Overskriften er typisk desk-arbeid for å skape klikk. Sykt lei av sånt. Men man må kunne diskutere tema syns jeg. Bør ikke være så vanskelig å lage et system med rimelige krav, som samtidig viser respekt for folk.
Fordeler og ulemper, ser den. Men når noe går galt i krig i dag, så kan folk bli stilt til ansvar, ref krigsforbrytelser. En algo kan ikke bli holdt ansvarlig på samme måte. Eller?
Det er et interessant perspektiv. Er det offiseren som har plassert roboten der med kunnskap om dens destruktive kraft eller produsenten sitt ansvar? I krig så må vel det falle på offiseren?
Hva med politikeren som godkjente angrepet?
Ja, til slutt vil vel ansvaret falle hos politikerne. Tenkte hovedsakelig på direkte skyld for uønskede hendelser som skjer, f.eks. at sivile blir unødvendige offer.
Kanskje et kompromiss blir cyborg-krigere med våpen personer bærer som styres av AI eller at deler av mennesket byttes ut med robot-deler. Fungerer dog sikkert best å ha det utenpå kroppen så teknologien enkelt kan byttes ut/oppgraderes/repareres sammenliknet med noe inne i kroppen.
Krig er jo politikkens forlengede arm. Blir jo betydelig lettere for en politiker uten reel erfaring fra arbeidsliv og samfunnet å si ja til et angrep som ikke setter egne borgeres liv i fare.
Det så vi jo på en måte med Obama, mye drone-bombing som ble lite omtalt i media. Ikkje bra når sånt bokstavelig og figurativt går under radaren.
Ja hva kan man gjøre? 
“Mens far og mor bruker år på å kvalifisere seg for arbeidslivet, vokser barna opp i fattigdom.”
Hvordan det løses er jeg med på å diskutere, så lenge overføringer skjer. Ikke rart invandrer barn blir marginalisert, isolert fra storsamfunnet og driver “pøbelstreker” som enkelte tar til orde.
Stor forskjell over å ha null kroner til sosiale aktiviteter og 2-500 kroner i lommen.
Send dem tilbake til landene de kom fra, hvor både prisnivå og levestandard er mye lavere. De bør få beholde en betydelig, livsvarig utbetaling fra Norge. Men under forutsetning av at det organiseres hjelpeprosjekter hvor de kan arbeide og som kan gjøre livet bedre for befolkningen generelt i de landene. Uten en slik innsats vil det bare oppstå for mye hat og misunnelse. Statsministeren i Somalia, som til og med har oppholdt seg her i Norge gjennom en årrekke har jo f.eks. også direkte oppfordret sine landsmenn til å reise hjem igjen for å delta i en positiv utvikling der nede.
Det er en tanke som bør utforskes mer. Norge kunne for eksempel benyttet seg av at statsministeren i Somalia har bodd i Norge til å bygge opp en slags bistandskanal der menigmann involveres i samfunnsbygging. Dette kunne også blitt utviklet til at etnisk norske som føler at Somalia er litt fjernt kunne reist dit og bidratt og norsk næringsliv kunne fått et feste. Man kunne tatt kontroll over den uskyldige eksporten, som nå er «lyssky virksomhet».(biler, tørrfisk, bleier, elartikler og avfall). Dessuten: Tallene viser visstnok at den tradisjonelle bistanden på det afrikanske kontinentet har en paradoksal effekt ved at den øker sentralisering på kort sikt, utvandring på mellomlangt sikt og hjemvandring/samfunnsbygging først langt ute på kurven. En tettere kanal kunne kanskje skapt et fruktbart samarbeid. Men jeg syns også det må nevnes at de fleste av de barna det snakkes om her er født i Norge så kommentaren din er litt klønete
Edit: det som irriterer meg med innvandringsdebatten er at refleksjonsrommet er så snevret inn pga polarisert retorikk. Må være ganske frustrerende å være innvandrerfamilie nå.
At barn er født i Norge er ikke i noen som helst sammenheng et argument i seg selv. Barn flytter rundt omkring med sine foreldre - også til andre land. Det er helt normalt. Det kan være et særlig problem ifht språk. Men det går seg som oftest til det også bare barna ikke har kommet opp i tenårene. Det er ellers gjerne økonomien som avgjør hvor bra det går. Og der ville det nok uansett kostet mindre med et slikt repatrieringsprosjekt enn å la dem bli her.
Men i praksis er selvsagt forslaget jeg kom med her ovenfor umulig. Det er sånnn sett ikke så alvorlig ment fra min side. Ikke fordi det rent praktisk ikke kunne gjennomføres her og nå. Når det gjelder barn så er det nok feks slik at svært mange av disse til og med har språket i opprinnelseslandet som sitt morsmål. Men dette handler når det kommer til stykke om politisk grunnsyn, mer spesifikt om hvorvidt man i det hele tatt syns at den norsk-etniske befolkningen i det hele tatt er noe det er verdt å verne om på tilsvarende vis som folkeslag i andre verdensdeler i dag langt på vei kan ta for gitt. Og når det gjelder det spørsmålet så er det i realiteteten folk som enten gir blaffen eller som ser det som en fordel at vi havner hos “knappestøperen” som dominerer. Og folk flest, de har tilpasset seg / blitt indoktrinert i den grad at dette vil gå sin skjeve gang mot i beste fall noe ala brasilianske, i verste fall sørafrikanske tilstander. Det er ihvertfall jeg rimelig sikker på. Det er sånn et “rent akademisk” spørsmål hva man skal gjøre med “barnefattigdommen”. På lang sikt vil den uansett øke fordi nordmenn flest simpelthen mangler både evne og vilje til å verne om det som ble bygget opp her av generasjoner som var istand til å sette grenser på alle livets områder. Blant dem som vil rammes hardest vil selvsagt også innvandrerfamilier som allerede befinner seg her utgjøre en stor andel.
