Fordi samtlige familier som kommer til Norge via FN Kvoten får minimalt med ytelser for å kunne organisere seg og starte et liv i Norge.
Angående mine dogmer om imperialisme er godt dokumentert.
Spørsmål: Hvor lenge har USA dreve handelsblokade med Venezuela og når begynnte nedgangstiden? Dette er ingen dogme. Selv CIA har bekreftet denne taktikken.
Amerikanerne har rotet rundt, ingen tvil om det!
Men når @FakeNews prøver å dra ‘‘vi’’(antar han mener Norge med vi) med i dette her, så er jo det bare vås.
Javel, hvor mye får de i kroner å øre da?
Dessuten så later det til at de ikke har det like vondt som du liker å fremstille det som:
Somaliere er også den gruppen som sender mest penger til familien i hjemlandet, til tross for at de topper ledighetsstatistikken.
Ikke hvis vi skal tro på @FakeNews, for i følge han så har innvandrere det så vondt og vanskelig her i Norge . Vi gir de altfor lite penger slik at de føler seg marginalisert og begår kriminalitet.
Hjelper lite at foreldrene er superhappy for å komme til Norge når barna født i Norge vokser opp med de sosiale påvirkningene det gir (determisistisk forståelse på sosiale problemer).
At man velger å sender penger hjem Somalia er forståelig. Tror vi alle har gjort det om vi var i samme situasjon. Når jeg snakker om fattigdomsbekjemping så inkluderer det universelle løsninger som fritidskort, skolemat og andre penge overføringer (indirekte) som vil dekke behovene for barn/ungdom som skal leve og eksistere i samfunnet.
Så det du egentlig sier er at du vil ta fra dem kontantene og heller gi dem goder som gratis mat, ‘‘fritidskort’’ etc?
Selv tror jeg disse du synes så synd på har mer enn nok poenger til å lever et OK liv i Norge. Jeg er på Tøyen daglig, og kan ikke se at innvandrerungdom lider noen spesiell nød. De har merkeklær, Iphone, handler på Narvesen osv, så tror det heller står på prioriteringer og holdninger.
Det sier jo i grunnen seg selv at folk som lever på offentlige stønader og ytelser alltid vil ha dårligere råd enn folk som er i lønnet arbeid.
Må jo også huske på at det ikke nødvendigvis er de man ser ute i hverdagen som er representative for hele gruppen da. Samtidig kan foreldrene være overkjørt økonomisk og prioritere uansvarlig samtidig, og barna får lide for det før eller siden. Selv om de kanskje har iphone og merkeklær i deler av oppveksten trenger ikke det være noe mer enn en fasade(Rimelig billig sammenliknet med hva det koster å gi et barn en god og trygg oppvekst).
Kjærlighet er gratis. Hva mener du er så kostbart, i kroner og øre, ved en trygg og god oppvekst?
Det de får av offentlige stønader er mer enn nok til å leve bra liv i Norge.
Er det staten eller foreldres ansvar å prioritere økonomien for barna, og gi dem tryggheten og kjærligheten de fortjener?
Og, om foreldre er uansvarlige og sløser bort pengene sine, er det storsamfunnets og staten sin feil? Jeg tenker jo slik at individer må ta litt ansvar for eget liv, og SPESIELT for sine barn! 
Tror du på at sosiale problemer er systemisk så er det klart at Staten har ansvaret.
Jeg tilhører de som mener at de aller aller fleste sosiale problemene må sees fra et konfliktteoretisk perspektiv. Kort forklart at enkelte grupper holdes systematisk nede pga direkte eller innderekete av personlige agenda fra de med “definisjons makt”.
Hvordan staten kan bidra til å jevne ut forskjellene er mange. Heldagsskole med masse aktiv innhold og sunn mat er et ledd av mange løsninger som jeg har tro på. Svære og allsidig lånesentraler av fritidsutstyr kan også være et alternativ. Men aller viktigst er å lytte til ungdommen og finne ut hva de ønsker å gjøre i samfunnet og prøve å dekke det mest opplagte.
Til foreldrene (voksne) må vi la de få tid til integrasjon av språk, sosiale normer og reelle arbeidsrettet utdannelser. En del, men ikke alle er nærmere “analfabeter” en “fullverdig integrert” når de kommer til landet. Da kan man ikke ha forventning til at de skal begynne å jobbe etter et par år. Billedlig forklart så skal mange som kommer til Norge gjennom et opplegg på 3 år som det tar en normal Norsk person 20 år for å være istand til å gjennomføre.
Kan du nevne ett eksempel på grupper som holdes systematisk nede i dagens samfunn via lovverk og liknende? Tror vi er ganske uenige om hva som er “systemic oppression”.
I Norge finnes dette knapt, nesten alle har like muligheter i vårt samfunn. Fantastisk sosial og økonomisk mobilitet, og lover som likestiller alt fra kjønn, etnisitet og seksuell legning:)
Heldigvis!
Sånne som deg mfl her inne som har trykket ytre venstre sine dogmer til sitt bryst har noe å lære av denne saken her!
Han mener at folk ville den skulle være sann. Fordi den passet som hånd i hanske til datidens store fortelling, om politiet som den kapitalistiske statens brutale maktapparat.
Pr år så er det mellom 75000 - 150.000 kvinner som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Tar man bare ut prosenter av denne gruppen i kategorien “meget alvorlig” så tilsier dette at barn som vokser opp i et slikt hjem er traumatiserende.
Likeledes vokser mange barn opp i et hjem hvor foreldrene av ulike grad har fysiske og psykiske problemer/lidelser som kan være utfordrende for et barn utvikling.
Så vokser mange barn opp i familier med masse rusproblemer, det er heller ikke er bra og er traumatiserende for barna.
Bare disse tre eksemplene er eksempel på “sosial arv” og som ikke er gir barn “like muligheter”.
Opppå dette så er det barn som blir utstøtt av medelever i form av mobbing… Årsaken kan være av forhold nevnt ovenfor, men kan også være pga mange andre årsaker som ikke har med sosial klasse å gjøre. Uansett så er nok statistikken høyere for de i lavere klasse.
Men vi slutter ikke her…
Så kommer barn som ikke får tilstrekkelig sunn mat som er forutsetning for utvikling. Der er også de fattigste barna mest representert.
Og så har vi gruppene med foreldre innen høyere akademisk utdanning Vs grunnskole utdannet foreldre. Her er også statistikken mot den sistnevnte i form av hvordan barn utvikler seg til å bli en “god” elev/student.
Så ja… Det er en forskjell, og ja den er systemisk, og ja det betyr noe hvilke foreldre du får. Og nei, det er absolutt ikke like muligheter i Norge.
I Norge blir barn som har lett for å lære systematisk holdt nede. Innstillingen generelt er at de “klarer seg bra uansett”. Men uansett hvor godt de klarer seg så blir de - relativt sett - holdt nede. Dagens Næringsliv hadde for et års tid siden en artikkel om sekstenåringer som søkte seg til videregående utdanning i andre land fordi de opplever at de nettopp blir holdt igjen her, spesielt i matematikk og realfag generelt. Og hva opplevde de der ute ? Jo, nettopp at ungdommer på deres egen alder lå et par år foran i disse fagene. Disse som faktisk prøver å løse sitt problem ved å søke seg ut er selvsagt bare toppen av isfjellet. OG de har med stor sikkerhet en sosialt mer eller mindre priviligert bakgrunn. Desto verre er selvsagt situasjonen for barn med tilsvarende evner desto mer ressursvak familiebakgrunn de har.
En av årsakene til at venstresiden har kunnet slippe unna med denne direkte sadistiske behandlingen av de mer evnerike, det er jo nettopp også at middelklassen generelt er godt fornøyd - om de innrømmer det for seg selv eller ei - med å holde konkurransen for sine egne barn på et lavest mulig nivå. Det kommer selvsagt også til uttrykk ved at den politiske ledelsen i partier som Høyre, Venstre og Frp ikke er vesentlig mindre evneveik enn hos Ap, SV osv.
Har absolutt ingen ting med å holde noen nede. Det er snakk om at forskjellene på sosial arv skal minimeres slik at man ikke øker klasseforskjellene i samfunnet. Konsekvensene for at noen blir holdt nede er minimal, og for de som blir berørt av denne problematikken har nok av valg og fordeler i livet til å korrigere det.
Derimot er problemet og konsekvensene enorme fra den andre enden av skalaen. Og til det trenger man ikke å være rakettforsker for å skjønne.
Skjønner at mange har en ideologi som aksepterer store forskjeller i samfunnet, noe som er en ærlig sak det. Men da må man tørre å si det. Den dagen kommer neppe fra verken Høyre eller FRP, i alle fall ikke slik velgermassen er pr i dag.
Så det at alle har forskjellige foreldre er “systemisk undertrykkelse” altså.
Din løsning er vel at alle barn overtas av staten ved fødsel og vokser opp i statlige anstalter.
Du har den syke kommunistiske tankegangen til fulle. Alle skal være nøyaktig like.
Nei. Men man må kunne organisere løsninger som er Universelle og som treffer alle for å bøte på forhold som det mangler som f. Eks heldagsskole med mat og masse aktivitet.
Jeg har ikke svaret på alle forhold, men jeg erkjenner problemene og er villig til å legge penger i potten for å utjevne forskjellene.
De 20 første årene er utrolig viktig for hvordan resten av livet kommer til å bli. Da mener jeg at å legge penger i potten er vel brukte penger.
Ja, andres penger.
Og målet er at alle skal være nøyaktig like? Tror du dette er et mål som er forankret i noen som helst form for virkelighet?