Nja, må finnes filtre og slikt som kan gjøre jobben. Spørsmålet er ikke om det er mulig, men hvor dyrt det er. Så om man finner ut hvor dyrt det ville være å drive renere og så setter bøter som overgår dette kan det gi incentivet som trengs for å forbedre punktet om forurensning og samtidig blir de som forurenser de som betaler for samfunnsproblemet de skaper. Hadde f.eks. anleggene vært laget av kevlar i stedet for tau ville aldri en taustump/kevlarstump blitt borte fra anleggene, men det er dramatisk dyrere enn tau pga materialets pris.
Hadde det vært en løsning hadde man allerede benyttet den. ( Kjenner flere som har jobbet i mange år for å finne bra løsninger her).
Fasiten er så enkel at det ikke finnes en god nok løsning til fornuftig pris.
Ser også ut til at det er stor sprik mellom hva bransjen sier er sant og hva aktivistene sier er sant om situasjonen. Vanskelig å lese seg opp med så sterke motsetninger i kildene jeg fant til nå.
Dette var det mest nyanserte jeg fant i forhold til forslag til forbedringer:
1 Like
Når halvparten av all sjømat kommer fra oppdrettsvirksomhet så skyldes det i høy grad at verdenshavene nærmest er tømt for fisk sammenlignet med hvordan situasjonen var for bare 50-100 år siden. Det er selvsagt dette man burde ha forsøkt å gjøre noe med. Men istedet har altså politikerne latt folk med mye samme destruktive forhold til naturen bygge opp denne “næringen” med bare desto mer ødeleggelse som resultat.
https://esajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1002/fee.1794
5 Likes
Sier det igjen. Denne bransjen går over lik for penger. Forundrer meg overhodet ikke om gigantene er samkjørte.
Kjøpt forskning, lav skatt, misbruk av permisjonssystemet, stygt natur-og miljøavtrykk, siste store næring som ble dratt baklengs inn i tariffavtaler og ryddig arbeidsliv, null sosialt ansvar ifht transportkjøp…
Hverken Salmar, Lerøy eller Grieg Seafood har så langt besvart E24s henvendelser
7 Likes
Synes det er rart at de snakker om SBS som et fenomen. Forandringene har vært så hyppige at å snakke om generasjons-forskjeller allerede er ganske spesielt. Vi kommuniserer på en helt annen måte nå enn for bare 20 år siden og bevisstheten om forandringene som skjer rundt oss er økende etter min erfaring. Fra min erfaring er det den eldre generasjonen født på 60-70 tallet det er vanskeligst å overbevise om at vi har ødelagt havet. Min far ble ikke overbevist før vi reiste til Påskeøya og så plastdritt over alt i vannet og på strendene som kommer med strømmen fra Amerika og delvis også fra resten av verden helt ut til 3-4 timer med fly ut i Stillehavet fra Peru. Vi har ødelagt et paradis-liknende sted, og sikkert tusenvis av andre. Det var et sjokk for ham som gjorde skikkelig inntrykk, men det at han ble fortalt det i 5 år før den reisen ble møtt med skepsis og 0 engasjement. Som sikkert er tilfellet hos de fleste.
2 Likes
Sjokk og horror jeg er enig med Fakenews i noe… 
Oppdrettsnæringen må reguleres strengere og mulig beskattes mer. Men en balanse selvsagt.
Plasten er for det første synlig, eller ihvertfall nok av den til at folk kan se hva som har skjedd. Sånn sett minner den “nye bevisstheten” om reaksjonen mot vindmøller - som først fikk noe større omfang etter at store naturområder her i Norge allerede var ødelagt for å “redde klima og miljø”. Noe større engasjement imot dette hos de yngre har jeg forøvrig heller ikke registrert. Ingen “Gretha Thunberg” å se mot vindmøller og i kamp for å verne om naturlandskap og dyre- og fugleliv. Når det har skjedd en “glideflukt” fra naturvern til “miljøvern” så er det jo nettopp også pga “shifting baseline syndrome”: Selve begrepet om naturen som noe verdt å verne om i seg selv, som noe som helst burde få være i fred så langt det lar seg gjøre, er nærmest forsvunnet hos den yngre generasjonen. Derfor ser man heller knapt det minste tegn til problematisering av dette skiftet. Noe som jo bare bekrefter at det har funnet sted et fundamentalt skifte av “baseline”. Det blir bare spekulasjoner fra min side, men jeg forbinder faktisk dette også med en nærmest epidemisk narcissisme som bare har blitt verre og verre for hver ny generasjon. “Miljøvern” - i realiteten vern om sitt eget miljø og helst med minimale kostnader for en selv - til fortrengsel for naturvern, det passer litt for godt inn i den trenden. Jeg er forøvrig blant dem som er født på 1960- og 70-tallet. Og jeg var opptatt av naturvern allerede som tenåring. Men det var altså naturvern, ikke såkalt “miljøvern” som strengt tatt bare handler om å verne om den eksisterende livsformen for det moderne, “vestliggjorte” mennesket, med noen ganske små justeringer egentlig.
1 Like
Pinpoint. Godt skrevet forresten, og interessante observasjoner.
Imponerende! 
1 Like
Det er jo fordi de store multinasjonale konsernene som står bak Greta Thunberg ikke ønsker å verne naturen.
Det er massevis av barn og unge som er engasjert i naturvern og i kampen mot klimaindustrien. Men disse får selvsagt null oppmerksomhet hos konsernmedia.
3 Likes
Jeg tenkte over den setningen der. Mulig den kan virke tvetydig. Men ordet “dem” viser der tross alt til en gruppe - de som er “født på 1960- og 70-tallet”. Og blant dem er jeg.
Jeg forstod godt hva du mente 
. Litt humor i hverdagen. Galgenhumor kanskje, for oss Funcomere
Skal nordmenn snart begynne å spille offerkortet også?
4 Likes
Den eldre garde har hatt en oppfatning av og erfaring om at miljøproblemer lot seg fikse. Det var bare å gå i gang med en god, gammeldags dugnad. Og det lyktes de stort sett med. De var utviklingsoptimister, og det var det gode grunner for.
Det meste av Mjøsa var en algepøl, som man fikk rensket opp i. Reduserte utslipp av næringsalter og fysisk algeinnhøsting gjorde susen.
Akerselva var en giftpøl etter industrialiseringen fra 1800-tallet og fremover. Nå kan du fiske laks overfor Grunerløkka. Drammensvassdraget var ikke stort bedre. I dag er vassdraget en idyll.
Fraam til slutten aav forrige århundre var Oslofjorden innenfor Drøbak så ille at man kun trengte å være litt småreligiøs for å gå på “vannet”. I dag er fjorden relativ rein, selv om torsken er borte.
Enkelte av fjordene i Telemark var så fulle av dioksin at man helst burde unngå å spise fisk og krabbefangst.
Innsjøene og vassdragene i Sør-Norge ble mer eller mindre fisketomme pga. sur nedbør fra kontinentet. Store kalkingsprosjekter reddet livet i første omgang, senere forsvant også det meste av svovelskyene fra sør.
Listen kan gjøres mye lenger på tiltak der man lykkes.
Det beste eksempelet som styrket menneskets tro på seg selv og sin evne til takle de miljøutfordringene som kom, var hullet i ozonlaget, som truet med å grille oss alle mann. Men ved å fjerne det meste av ozonødeleggende gasser, som kfk, etc. i alt fra kjøleskap til spraybokser verden over er i dag ozonlaget bortimot friskmeldt.
Min erfaring er at mange i den eldre garde fortsatt tror at ting går seg til ved litt ekstra innsats.
Men de utfordringer vi nå står overfor med klimaendringer, for såvidt også de ekstreme plastmengdene i havet, vil kreve en helt annen og gjennomgripende innsats. De unge i dag er ikke like optimistiske om vår evne og vilje til å rydde opp etter oss. Det har de heller ingen grunn til.
3 Likes
Hva er konsekvensen av at vi setter klima, miljø og natur litt høyere i dag sett med menneskehetens perspektiv. Absolutt ingen nedside risiko. Det er her jeg ikke skjønner “klimaskeptikeren”. Hva er så ramlende gale i at vi slakker av i svingene og øker risiko bevisstheten i måten vi organiserer oss på. Om vi skulle ta feil, om klimaforskere om 200 år vil si, “steik for noen idioter på 2000 tallet at de trudde vi kunne påvirke jordens naturlige variasjon”. So fucking what… Vi har i alle fall fått økt bevistheten for mennesket om å inkludere klima, natur og miljø som en etisk verdigrunnlag. Og det kan umulig være noe negativt.
Til slutt vil jeg tilføye.
Å vektlegge klima, miljø og natur høyere er ikke ensbetydning i at vi blir kommunister, noe som jeg av og til får en følelse på at de tror.
Hvis “klimabevissthet” handler om å tvinge til seg stadig mer penger fra folket, med MAKT.
Og vil tvinge folk til å endre atferd, tvinge næringer til å legge ned utifra hva myndighetene mener er “miljøvennlig”.
Så er det en MEGET stor nedsiderisiko, du er bare uenig i at det er en nedside. Spesielt når vi ser hva diverse partier anser som løsningen på “klimaproblemet”.
2 Likes
Det er en vanlig men svært farlig feil å anta at det ikke er noen “nedside” i å prioritere klima. Jeg hører hele tiden klimaforkjempere sier dette.
Nedsiden er todelt og ligger i 1 at bevissthet og ressurser kanaliseres inn på ikke-eksisterende problemer, mens andre høyst reelle utfordringer blir oversett og 2 at tiltakene som iverksettes alltid har bieffekter.
3 Likes
Å tro at klimaindustrien gir fem flate øre for natur og miljø er den mest naive innstillingen det er mulig å ha.
Det er som å tro at man hjelper fattige ved å sende milliarder i “u-hjelp” til korrupte statsledere. Og det er som regel de samme folkene som tror det.
2 Likes
Nå tror jeg ikke at “klimaindustrien”, hvem nå det måtte være, rekker fossilindustrien til anklene hva ressurser og påvirkningskraft angår.
Mange klimatiltak har dessuten en klar miljøside.
NRK har i dag en sak om verdens forbruk av kull som øker, og forventes å øke frem til 2040. Det innebærer også noen gullår for munnbind-produsentene.
Så er det klart at noen klimatiltak ganske sikkert vil ha utilsiktede virkninger. Som f.eks for landbruket, kulturlandskap etc. Og at vi driver rovdrift på en del råstoffer til batterier og solceller. Det gjenstår veldig mye. Men føre-var prinsippet bør tross alt gjelde. Det er litt kjipt om man om 50 år innser at dette kunne vi faktisk gjort noe med om vi hadde tatt grep i 2019.
Skulle klimaskeptikerne få rett om 50 år, kan man jo starte opp og pøse på med olje igjen, Har de tatt feil er det trolig for seint med tiltak som funker.