Nordmenn hater hardtarbeidende og vellykkede mennesker. De tror løsningen på fattigdom er høyere skatter og “gratis” penger til de uproduktive.
Alle snakker om våre rettigheter, uten å på samme tid drøfte vårt felles ansvar.
Jeg tror de svakeste i samfunnet i større grad trenger å ansvarliggjøres, både for deres opplevelse av lykke, og positiv verdiskapning.
Mye av norges politikk knebler økonomien og vår individuelle frihet, og når først en bevilgning er implementert, er de nesten umulige å kvitte seg med…
Problemet er at folk flest tror penger fra staten uten motytelse, er moralsk overlegent ansvarliggjøring av individet, og dermed beskyttelse av personlig frihet.