Vel, systemet endrer seg, og statens kostnader eser ut.
Hvor lenge kan det fortsette før det ikke lengre er “usympatisk” å ville verne om opparbeidet formue?
Folk gidder ikke jobbe/investere i markeder med urimelig dårlige betingelser.
Hvor grensen går, kan bare den enkelte svare på.
Det er gode poenger, og jeg har ikke noe klart svar selvfølgelig.
Det er selvfølgelig veldig delte meninger om hvor mye man skal bidra til det fellesskapet man er endel av.
Jeg synes det er urimelig at en pensjonist som har lav inntekt skal måtte betale mange ganger inntekten sin i formuesskatt fordi han eier en familiebedrift for eksempel.
Men samtidig er det jo litt forskjell på det og en nullskatteyter som alle vet er “steinrik”.
Ikke lett å trekke opp grensene der, men å forvente at alle bidrar er hvertfall noe JEG mener.
Jepp…
Men for skal man stramme inn?
Sykehusene får 220 mrd plusser man på primærhelsetjenesten (finner ikke budsjettene på det). Isolert sett når en rar en kake på 1500 mrd så er ikke det “mye” å hente der.
Den største elefanten i huset er papir og dokumentarbeid. Jobber nå i barneverne og har jobbet i olje/gass sektoren … inn i helvette med unyttig papir og dokumentering.
90% bullshitt.
Tidenes tidstyv som kunne blitt omgjort til å behandle og gi god servise enten det er til mennesker eller i produksjon.
Men hele samfunnet setter mer og mer krav på dokumentasjon for å “ta” noen om man ikke gjør jobben sin 100 %. I mange tilfeller er 90% 80% godt nok 
Det finnes et utall bevilgninger som er ren tulleluksus, (nå tenker jeg ikke nødvendigvis helsesektoren altså) det er bare å starte et sted… Men det er ekstremt vanskelig å få igjennom, da særinteresser nekter å gi slipp på gratis penger, uten å lage VELDIG mye lyd…
Forøvrig VELDIG enig med resten av innlegget ditt der, men jeg har ikke kompetanse til annet enn å observere problemet, uten å ha noen enkel løsning. Foreldrene mine er leger, og de opplever en helt enorm arbeidsmengde når det gjelder dokumentering, som delvis oppleves helt unyttig.
Jeg er dypt og inderlig enig i at dette burde effektiviseres så godt man bare kan. Helt enig i at leger burde lege, og bruke tiden sin til det så godt det går.
Ett forslag fra Frp nå nylig var at de skal begynne å straffeforfølge helsepersonell i større grad en det de gjør pr i dag…
Bidrar definitivt ikke til et bedre helsevesen av den grunn. Eneste man oppnår er å flytte ansvar nedover til helsepersonellet med konsekvens av at ting tar MYE lengre tid. Og i verste fall vil folk slutte… De aller aller aller fleste tilfellene ligger problemene på “systemet”. Mennesker kan ikke være to til fem plasser samtidig, da får vi episoder der en mann blir liggende på akutten i 45 min uten tilsyn.
Helt enig, virkelig et totalt misforstått og malplassert forslag i utgangspunktet.
Det der er noe av grunnen til at jeg allerede under oppveksten begynte å tenke at lege ihvertfall ikke var noe jeg ville bli. Inntrykket jeg fikk var at det var iferd med å oppstå en mer utakknemlig og kravstor innstilling, ihvertfall så lenge folk ikke selv fikk en sykdom alvorlig nok og så opplevde å bli reddet uten komplikasjoner. Dels skyldes det sånt som jeg leste i avisene. Men også enkelte ting som min far opplevde. Feks to steder der han var lovet en tomt ifm en ny stilling. Så viste det seg i det ene tilfelle at det ikke stemte, tror det var kommunestyret som gikk imot det. Og det neste stedet viste det seg at tomten lå så langt utenfor byen og unna sykehuset at han mente det var uforsvarlig. Også et tredje sted ble det problemer med en tomt. Noe tilsvarende også for min farfar som mistet tjenesteboligen da han ble pensjonist. Kanskje burde han forstått at han ikke kunne regne med å få bli boende. Men i utgangspunktet var det boliger bygget for overlegene på det stedet. Men altså på en tid da legene hadde en annen status og folk flest var mer takknemlige av seg. Jeg husker også min far et par ganger sa at prisen på litt av hvert kunne gå opp straks folk fikk høre at han var lege. Leger hadde jo “så god råd”. Dette var også på 1970-tallet da det meste av toppinntekten forsvant i skatt. Den ene måten man kunne få den ned på var ved å ta opp lån ifm bolig. Men når en ung lege flyttet fra sted til sted så var ikke det uten videre like naturlig. Det måttte evnt nettopp være for å få skatten ned at man skaffet seg egen bolig istedet for å benytte seg av tjenesteboligene. Inntrykket jeg fikk var ihvertfall at det ikke var mye grunn til å stille opp som lege for folk som støtter opp om et slikt politisk system. Dette var før det ble etablert et eget pasientombud. Et i og for seg positivt tiltak, men det var selvsagt også uttrykk for den mer kravstore mentaliteten som har bredt om seg. En generell innstilling bare mer og mer preget av vrangforestillinger om “rettigheter” på alle mulige områder.
“Algos have 50 minutes to learn Chinese” 
Deo gratias Anglia redde pro victoria!
[Give thanks, England, to God for victory!]
Skikkelig ille tørke i Afrika for tiden:
når hele samfunnet går av skaftet for å presentere slike “fake news”, så kan man rimelig sikkert regne med at det er mer “fake news” som blir presentert som fakta…
Dette bør taes tak i ASAP: https://www.borsen.no/nyheter/norges-rikeste-far-80-milliarder-i-skattefrie-inntekter/71931176
Hvorfor? Man skatter jo når man tar ut av holding selskapet…
Og når tas penger ut av holdingselskapet i noe kvantum å snakke om? Jeg har ikke noe problem med at folk tjener penger og blir rike, men i motsetning til oss dødelige, så ender disse pengene i sin store helhet sannsynligvis opp med aldri å bli beskattet fordi de bare blir lagret. store deler av de blir nok ikke en gang investert…
Skal de brukes til noe fornuftig privat såe… må de tas ut.
Joda, men problemet med disse er at de er så latterlig rike, at de ikke klarer å få tatt ut så mye at det monner. Og kjøper de en yacht, så regner jeg med at de oppretter et rederi, og registrerer den i et eller annet skatteparadis, og får skrevet av mesteparten av bruken som veldedighet eller forretningspleie, eller noe sånt.
Omtrent akkurat som min, og sikkert også din, ASK. All avkastning et skattefri inntil du tar det ut av ASK. Smart.
Joda, men i motsetning til disse kaksene, så går store deler av min inntekt til å betale skatter og avgifter. Og resten går stort sett til livsopphold, gjeld, noen få aksjer og minimalt med luksus.
Egentlig synes jeg formueskatt er noe dritt. Og arveavgift også. Men når jeg ser hva slags ordninger den rikeste promillen av oss har, så ønsker jeg muligheten til å skatte de mye hardere.
En tanke som slo meg for en stund siden var at man kanskje burde fjerne både formueskatt og inntektsskatt, og heller innføre en høy arveavgift. Dvs at staten tar over det aller meste av det du eier når du dør, eller emigrerer.
Joda, det er jo kanskje synd på barna og ektefelle, men hva har de egentlig gjort for å fortjene en formue som de kanskje ikke har lagt to pinner i kryss for?
Uten inntekts og formueskatt har de jo ekstremt gode forutsetninger for å samle seg opp en høy formue selv.
Nei, all avkastning er ikke skattefri. Avkastningen beskattes også via formuesskatten. Eller snarere ranes - av “the usual suspects” - kriminelle politikere på vegne av det sykelig misunnelige flertallet av befolkningen. At vi faktisk har den hardeste formuesskatten i verden er igrunn mer enn nok til å fastslå hva slags befolkning man har med å gjøre. Spilller ingen rolle om man ikke bruker fem øre på seg selv. Selv ikke det å investere i selskaper som skal redde liv er noen unnskyldning. “Rettferdighet” er viktigere. Folk må gjerne heller få dø i sykehuskø. ´Det er så jeg faktisk er glad for at selskapet jeg har investert i først og fremst vil hjelpe mennesker i andre land.
Det er tross alt det totale skatte- og avgiftsnivået som er interessant. Her kommer ikke Norge spesielt dårlig ut. For tiden har vi ingen arveavgift, og en sjelden lav beskatning av bolig og eiendom. Og det er i boligen folk flest har plassert sin formue.
De som har skattesyting som sin særinteresse bør ta en titt på hvordan skattesystemet var her til lands, før de store skattereformenes tid, og hvordan det totale skattenivået er i sammenlignbare land, istedet for å fokusere på et av elementene.
Det er rart med det. Folk flest betaler sin skatt, om ikke med glede, så med den holdningen at skatt er en nødvendighet i en velferdsstat. Det er først når vi har samlet oss godt med mynt på kistebunnen at skattesyting virkelig setter seg i ryggmargen.
Skattesyting og formue er rett og slett proposjonale størrelser.
Når det er sagt er systemet selvfølgelig ikke uten svakheter.