Skrev flittig 15.000 innlegg om innvandring etc. på Stocktalk for lenge siden, og har avtjent “min borgerplikt” i så måte uten at det antagelig hjalp særlig mye. Ignoransen og naiviteten befinner seg nok fortsatt på omtrent samme nivå, men en aldri så liten oppvåkning har man vel kunnet spore blant enkelte politikere, Men det blir vel for lite for sent. Det ender nok med at vi må lære leksen “the hard way”. All honnør til InVivo og andre som prøver å bidra med litt fornuft og logisk tenkning oppi det hele. Merkelige utsagn må man ihvertfall ikke lete lenge etter, som f.eks. at man føler omsorg for barn som tilfeldigvis har foreldre som har sneket seg til norsk statsborgerskap, men ikke tilsvarende omsorg for de mange barn (og foreldre) som har like sterke behov og som samtidig har langt større mulighet til å finne seg til rette i Norge enn det terrorister og deres avkom har.
Nå er jeg kanskje ikke helt på linje med en del av de andre som syns dette er vanvittig heller. Jeg er ser ingen som helst større grunn til å ta disse barna til Norge enn hvilke som helst andre barn i nød - enten de kommer med foreldre eller ikke.