Jeg kan skjønne at dette er rart og vanskelig hvis man aldri har vært borti juss, men det er nå en gang sånn at alle de ulike straffebudene i straffeloven er laget for at man skal kunne benytte dem enkeltvis eller i sammenheng og til en hver reell situasjon. Derfor vil domstolene ofte måtte vurdere deler av handlingsforløpet hver for seg.
Så altså…først:
Det må naturligvis bevises om det faktisk skjedde. Det er kanskje ikke alltid så vanskelig, men noen ganger kan det være null vitner og da blir det kanskje ord mot ord.
Så hvis det er klart at det faktisk skjedde så er det ulike straffebud å velge i ut fra grovheten/alvorligheten av voldshandlingen. Det er også for eksempel egne bestemmelser som kommer til anvendelse avhengig av om et eller annet våpen er benyttet til å utføre volden. Så skal det vurderes om gjerningsmannen hadde som intensjon å utøve volden. Intensjonen kalles da å ha forsett. Hvis gjerningsmannen ikke hadde forsett så kan handlingen likevel være straffbar om han var å regne som uaktsom (Å skade noen ved å kjøre på dem med bil er for eksempel en handling som ofte vil være uaktsom, men straffbar). Dersom handlingen ikke var meningen og heller ikke kunne vært forutsett så vil det normalt bli regnet som uflaks og ikke medføre noen straff for den som var uheldig å forårsake skaden.
Dette kunne tenkes å være tilfelle i neste del av eksempelet ditt:
En domstol tenker ikke at verden bare er svart/hvit, enten/eller (slik som enkelte her inne 
). Domstolen må vurdere fallet for seg og gjøre de samme vurderingene som jeg nevnte over. For det er fullt mulig at noen utøver en eller annen voldshandling med vilje, men at det likevel ikke var intensjonen at den skulle resultere i et fall.
Da blir det kanskje også mer forståelig med den neste vurderingen:
Det er veldig mange som har hatt uflaks og dødd av å slå hodet i en skarp kant. Kanskje er det forårsaket av lekeslåssing eller noe annet bagatellmessig som igjen forårsaket en brå bevegelse, som igjen forårsaket et fall, som igjen forårsaket dødelig skade…Murphys lov…Kjipt, men det blir likevel ikke logisk å dømme for eksempel kompisen for drap. For å bli dømt for drap må gjerningsmannen ha hatt en intensjon om selve utfallet, altså dødsfallet, eller i det minste ha akseptert at den andres død som en mulig konsekvens av sin handling.
Dette er det også egne straffebestemmelser for, så det er er ikke så relevant i vurderingen av om det er drap eller ikke. Man må jo kunne straffe folk som ikke ringer ambulanse selv om personen tilfeldigvis overlevd…
Så altså…
Hvis du spytter på noen så er det etter loven en mild form for voldshandling som du skal straffes for hvis du gjorde det med vilje. Hva om den du spyttet på forsøkte å unngå spyttet med en brå bevegelse som gjorde at han falt, slo seg på en skarp kant og endte på likhuset. Ville du moralsk sett se på deg selv som drapsmann?? Selvfølgelig ikke…
Og det viser hvorfor det er HELT nødvendig med ulike straffebestemmelser i kombinasjon. Bruken av disse MÅ avhenge av helt konkret og presis vurdering av de enkelte elementer i omstendighetene.
