Det er i beste fall en overdrivelse…
Det Norske Arbeiderpartiet har vært mye rart, men absolutt ikke noe søsterparti av NSDAP.
Men, ja, de var ekstremt naive på 30-tallet, når de holdt på med “det brukne gevær”-politikken sin, og den medførte at Norge ikke hadde noe å stille opp med i 1940, selv om relativt store summer var investert i nytt materiell som ikke var ankommet eller montert, etter at de angret seg på slutten av 30-tallet.
Senterpartiet var nok det partiet som var nærmest NSDAP før Nasjonal Samling ble opprettet.
Historien skrives av vinnerne, det er helt riktig. Men det fungerer best for store hendelser, der vanlige folk ikke vet hva som skjedde, annet enn i grove trekk. Og i tillegg fungerer historieforfalskning best i totalitære land, som i Sovjetunionen og bak jernteppet, siden man der kunne kvitte seg relativt enkelt med problematiske folk. Dette var de problematiske folkene klar over, og sørget for å holde munnen lukket, for å forbedre sine egne sjanser til overlevelse.
Jeg kan bortimot garantere at AP ikke hadde sluppet unna med et slikt stunt. At enkelte lokalpolitikere hadde sympatier, tviler jeg ikke på. Men det var ikke de som bestemte.
Når det gjelder hendelser under krigen, og etter krigen, så har ikke AP så veldig mye å skryte av, annet enn at de klarte å få landet noenlunde på fote igjen, på bekostning av krigsseilerene, og en del offiserer som ble bakvasket på det groveste.
På den annen side, så skulle det jammen litt til for å mislykkes, med Marshall-hjelpen å støtte seg på.
Men til deres store forsvar, så klarte de i alle fall å holde både Finnmark og Svalbard ute av Stalins hender. Og bare det er egentlig en prestasjon.
“die Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei”, var til å begynne med et lite parti kalt “Deutsche Arbeiterpartei”, stiftet i 1919, men skiftet navn i 1920. Adolf var medlem nr. 555… Men medlemslistene begynte på nr. 501…
Det meste av historieforfalskning i Norge, og for så vidt vest-Europa dreier seg om romantisering av vår egen innsats, samt litt neddyssing av hvordan tyske krigsfanger og “tyskertøser” ble behandlet etter krigen.
Jeg er gammel nok til å ha kjent og snakket med mange som var relativt unge voksne både før og under krigen, og hadde noe ikke stemt med historien på lokalt nivå, så hadde jeg fått visst det.
Når det gjelder Sverige, så er jeg ikke fullt så godt informert, men jeg har inntrykk av at de (regjeringen) var under press fra Kungen, og svenske bedriftseiere og offiserer, om å være vennlig innstilt mot Tyskland.
Jeg har til tider inntrykk av at historieforfalskning i vestlige land har fått et stort oppsving fra ca 70-tallet, og fremover, etterhvert som marxistene har klart å infiltrere partier (spesielt de på venstresiden), medier, skoler og bedrifter, og bruker disse til å fremme tankegodset sitt slik at de former oppvoksende generasjoner…