Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Politikk

Makro
#7578

Tallet på dollarmilliardærer verden over øker kraftig år for år. Fortsatt skal det være flest i USA, tett fulgt av de gamle fyrtårnene Kina med Russland på tredjeplass.

Også i Norge øker tallet på ultrarike, men også tallet på svært fattige.
I fjor var vel 360 milliardærer her hjemme. Årlig har tallet økt med 20-40. Tallet på dollarmillionærer anslås til rundt regnet et par hundre tusen, der mye ligger i eiendom. Globaliseringen må ta mye av æren/skylden for den eksplosive veksten av ultrarike.

I den andre enden av tabellen er det flere fattige her til lands, flere barn som lever i varig fattigdom. etc.
Nå er likevel fattigdom i Norge noe helt annet enn fattigdom i Mali. Vi har et sikkerhetsnett som sikrer gratis helsevesen, gratis skole og utdanning, et utall stønadsordninger fra fødsel til død som skal sikre den enkelte en minimumsinntekt man i mange land bare kan drømme om. Og ikke minst er fattigdomskriteriet en RELATIV fattigdom, basert på en andel (40-50 prosent) av det enkelte lands medianinntekt.

At vi har fått flere fattige, skyldes i stor grad vårt “humanintære sinnelag”, så rart det enn kan høres. De siste 20-30 årene har vi “importert” atskillig hundretusener flyktninger og asylsøkere som har ankommet med to tomme hender, språklige og kulturelle barriere, uten relevant utdannelse, og helt uten nettverk. Naturlig nok tar det tid å ta igjen det forspranget etniske nordmenn har opparbeidet gjennom generasjoner.
Innvandringen har dessverre også gitt økt kamp om arbeid blant landet ufaglærte, og dermed også press på lønnsnivået.

Men dette er altså en villet politikk, og det virker relativt hult når enkelte politikere klager over økt barnefattigdom.

Men fasit er okke som en dramatisk økt ulikhet.

1 Like
#7579

Noen liker ikke å tenke på at for å jevne ut forskjellene sånn at de fattige kan få det bedre, så kan ikke vi fortsette å være like rike og bortskjemte. Man trives såpass godt med å være en hvit, vestlig og velstående drittsekk på toppen av pengebingen at man nekter å gi avkall på noen av godene for at andre skal få mer rettferdige levevillkår. Det er jo ikke akkurat noe nytt. Stort sett ingen som hever et øyenbryn over at nesten alt vi kjøper av elektronikk og klær er produsert for noen få øre av folk som knapt får lønn nok til å overleve. Det går jo ikke ut over oss før vi mister disse godene, så da er vi jo bedre tjent med å opprettholde status quo.

En sjelden gang dukker det opp en skandale om en eller annen fabrikk med umenneskelige arbeidsvillkår, hvor noen konsernledere lover å rydde opp, og så fortsetter det stort sett i samme sporet fram til neste skandale blir avslørt.

4 Likes
#7580

Det er feil at fattigdom øker, fattigdom er synkende hvert eneste år de siste 20 årene. Dog er 2020 unntaket pga en global pandemi.

1 Like
#7581

Globalt har fattigdommen gått ned. Det skyldes først og fremst at Kina har brakt flere hundre millioner ut av ekstrem fattigdom.
Her hjemme øker den relative fattigdommen, det vil si tallet på husholdninger som har under 40 prosent av medianinntekten blant norske husholdninger.

1 Like
#7582

Relativ fattigdom og oppfattet fattigdom er noe helt annet. Har personlig levd på definert fattigdomsgrense i mange år pga høyt skattenivå - har aldri følt meg fattig.

Hvis problemet er at verdiene på eksisternede assets øker som skaper forskjellene hvordan skal man løse det ? Aksjemarkedet er en boble pga 0 rente. Er man rikere hvis tallet på ett papir øker men man ikke har tilgang på mer kapital ?

#7583

Arveavgift og eiendomsskatt er to tiltak som ville truffet her.

edit: Og formuesskatt, da.

1 Like
#7584

Det å skulle sammenligne over år opplevd fattigdom høres ut som en krevende øvelse. Og egentlig lite relevant.

Løsningen på økt ulikhet virker vrien, i alle fall så lenge “Norge er et land i verden”, som KrF-leder Lars Korvald en gang så presist uttalte det.

1 Like
#7585

Ja, ser den, men ser ikke hvordan det fungerer bra i praksis. Forde det at man har formues objekter betyr ikke at man har kapital til å betale skatten. Grunnen til at jeg selv levde på fattigdomsgrensa var arveavgift og formuesskatt. Nå har jeg over 20 år bygget meg godt opp igjen.

Jeg forstår ikke hvordan man skal skatte av verdier som i praksis ikke er realiserbare. Flere land bruker skattelegger den døde istedenfor arvingene, men det skaper jo noen utfordringer det også.

Eiendom og formuesskatt derimot er tricky og treffer ofte feil. Minstepensjonister blir ofte tapende i alle skatteoppgjør pga formueskatten.

#7586

Det høres jo ganske rart ut ja, hva slags verdier er dette? Om de ikke er realiserbare er vel verdien feil i utgangspunktet, eller man står ovenfor personlige valg om som kan være vanskelige for egen økonomi.

Ja enn så lenge, men det er langt i fra sikre rettigheter. Hvis Norge fortsetter å ape etter USA, som har vært tilfellet de siste årene, kan vi etterhvert se langt etter gratis utdanning og helsevesen.

Noen vil kanskje hevde at det er riktig at de rikeste skal kunne få best helsebehanding, men det sørger de jo for uansett. Gratis helsevesen og utdanning er ikke laget for de rikeste - det er laget for å jevne ut forskjellene.

Synes forresten denne TED-talken av Harald Eia er passende i denne diskusjonen (en diskusjon som i det minste er nogenlunde saklig akkurat nå):

#7587

Wow, det var sterk tone.

Tror du med fordel kan roe den skarpe tonen litt, da kan vi få et bedre diskusjonsklima.

Anbefaler deg å lese denne, så forstår du kanskje litt bedre hvilke poenger jeg ville få frem.

#7588

De fleste verdier er jo realiserbare, når jeg sier i praksis ikke realiserbare så dreier det seg om eksempelvis bolig og bil på privat eierskap - ting man er avhengig av og som ikke gir deg årlig avkastning. Så har man SMB hvor disse verdiene ofte er verktøy, driftskapital, inventar ting man er avhengige av for å skape arbeidsplasser. Disse kan gi avkastning men ikke nødvendigvis til skatteobjektet og formue og eiendom skatt tar ikke hensyn til og de gir avkastning eller ikke.

Vekst selskaper vil typisk spytte all avkastning inn i videre vekst og skape flere arbeidsplasser, det er jo en positiv ting. Men eierne blir skattet for stadig økende verdier uten avkastning.

Da ender man opp med gjeldsfinansiert skatt. Og når vi kommer inn på tema gjeldsfinansiering har vi ett nytt stort felt.

Er det riktig at gjeldsfinasiert luksus skal “belønnes” i skatte øyemed mens investering i arbeidsplasser og sparing skal “straffes” ?

1 Like
#7589

Det er banalt eksempel men i avisene denne uken har det stått om en person som hadde 2 mrd i bitcoin på en kryptert minnepenn han ikke husket passordet til. Potensielt er verdien 0. Hadde han bodd i Norge hadde han fått en skatteregning på 17mill til høsten.

1 Like
#7590

Har veldig liten tro på at disse grepene vil redusere ulikhet. Men det tar seg pent ut i enkelte partiprogram. De som må ta regningen er midtre middelklasse og ned. Vi som ikke kan engasjere en bøling skatteadvokater for å ta tekniske grep med å krympe formuer og øke avdrag før beskatning. Eventuelt med noen tastetrykk flytte verdiene til et annet sted på kloden.

I utgangspunktet høres det fornuftig ut med en nasjonal eiendomsskatt om annen skatt kuttes. Eiendom er mer vrient å flytte på, og enklere å verdifastsette.

Arbeiderpartiet vil øke formuesskatten fra 0, 85 prosent tilbake til 1,1 prosent. Man kan jo drømme om at 0,25 prosent vil få en avgjørende betydning på ulikhet.

2 Likes
#7591

Må huske at staten kun tar 0.15 % av formueskatten, så den er på ingen måte omfordelende. Men den gjør enkeltpersoner til gullkalv for noen få kommuner.

De virkelig rike er ikke i mot formue skatt for de skjønner at alternativet er så mye værre (for dem).

Det finnes partier som mener at ingen skal få lov å tjene mer enn 2mill i året, det samme partiene er for å heve formuesskatten. Hvordan skal den da betales ?

1 Like
#7592

Bra artikkel.

MEN (min utheving):

“The business leaders today are much more circumspect about these issues. **But one wonders, how many of them think in the same terms, even if they don’t speak publicly about it, instead choosing to emphasize the humanitarian aspects of migration.**”

“…Nagle’s main argument…:, globalization is wielded by the governing elites to increase their power at the expense of the non-elites.”

Har du tall som bekrefter at bedriftseiere stort sett stemmer på venstresiden?

Problemet er etter min mening noe helt annet enn “venstre mot høyre”.

En stor del av problemet er nettopp det at “høyresiden” og “venstresiden” er begreper i det hele tatt. Fordi de kan brukes til å sette folk opp mot hverandre slik som i denne tråden.

Du faller i fella gang på gang ved å påstå at det er “venstresiden” som har skylden for noe, “marxistene” osv.

Det er bare tull!

Det er nok helt riktig at uvitende demonstranter danser til en musikk de ikke egentlig forstår!

Noe som gjelder for både “venstre”- og “høyresiden”.

Om jeg hadde vært hersker og ønsket å beholde herredømmet ville jeg satt folk opp mot hverandre, feks ved å skape et topartisystem, eller illusjonen om en “høyre- og venstreside”.

Så kan de kjempe mot hverandre.

Om det er slik det henger sammen vet jeg virkelig ikke, men det gjør ikke konseptet mindre farlig.

Konseptet at vi står i konkurranse med hverandre, nesten i krig, hindrer samarbeid.

Det verden egentlig trenger er nettopp samarbeid.

Verden trenger ikke folk som ukritisk deler andres synspunkter.

5 Likes
#7593

Jeg syntes det var modig av venstresiden i Oslo å gå til valg på eiendomsskatt. Jeg flyttet fra byen året før det ble innført, og har ikke fulgt med på virkningen i ettertid (ville ikke fått eiendomsskatt). Høyt innslagspunkt som fritar de billigste boligene. Hvis dette ikke er omfordelende må jeg få det forklart.

Arveavgiften er også åpenbart omfordelende.

Hva er gode argumenter mot arveavgift?

1 Like
#7594

Nei absolutt ikke, jeg er enig i at skattesystemet burde forenkles og endres.

Jeg personlig er av den typen venstrevelger som eier eiendom og får min inntekt av det. Ikke mye, men nok til at det går rundt.

Slike som meg er i et mindretall, bare så det er sagt.

Det er IKKE vanlig at folk som er venstrevridde er kapitalister også!

Jeg ser ikke på meg selv som kapitalist, men jeg bruker systemet slik det er bygget opp likevel, fordi det er som det er - men jeg ønsker likevel at systemet skal bli mer rettferdig for alle; selv om jeg personlig tjener best på lavere kapitalbeskatning.

Personlig tror jeg vi må belage oss på at folk skaffer inntekt på egen hånd uten såkalt trygge arbeidsplasser. Å jobbe for seg selv kan være noe av det tryggeste du foretar deg.

Når det er sagt så er det eneste vi mennesker egentlig gjør her på planeten å sørge for at vi lever og har det bra, vi hjelper hverandre med økt velstand osv. Kort sagt klipper vi hverandres hår, vi bygger hverandres hus osv.

Derfor mener jeg det er på høy tid at roboter og kunstig intelligens skattlegges, for det vil bli færre og færre vanlige jobber til folk.

Jeg mener selv at en form for borgerlønn er riktig.

De som ønsker å jobbe ekstra kan gjøre det, de som ønsker å jobbe med kunst, kunsthåndverk og kultur uten å tjene særlig på det kan gjøre det, eller med humanitære fag som helsearbeidere osv fordi de ønsker å hjelpe andre mennesker

Istedenfor at mer og mer penger går til aksjeeiere rundt omkring, og mindre til folk flest.

Fr en vakker dag kan vi komme til det punktet at folk flest ikke har en jobb å gå til - da er det bedre å gi folk en sikker inntekt uten at de må bli arbeidsledige eller syke av den grunn, en inntekt som kommer fra en fordeling fra felleskassa; fra inntekter basert på roboter, kunstig intelligens, naturressurser osv.

De aller aller fleste friske mennesker liker å jobbe, og ønsker å bidra i samfunnet, og hvis alle hadde hatt en litt lavere timelønn, men en slags grunnlønn fra staten, kunne en hel del andre problemer vært løst tror jeg.

3 Likes
#7595

Oppslittelse av langsiktige bedrifter pga. kortsiktig omfordeling.
Hvilke garantier har vi for at denne “fordelingen” er rett og nøytral begrunnet.
Dette kunne vært en lang debatt, men den siste der er vel mer spesifikk for skatt vs ikke skatt.

#7596

Et er at folk som arver bedrifter kan måtte selge bedriften for å kunne betale skatten. Samme gjelder om man har arvet et hus som har vært i familien i generasjoner, som må selges pga arveavgift (ikke fult så godt argument men godt nok egentlig).

Etter min mening kunne man heller utsatt skatten/avgiften på en måte, så den ble betalt når den en gang i fremtiden skal realiseres feks.

For det er ikke gitt at fordi man har bodd på et gods verdt 100 millioner, som har vært i familien i generasjoner, skal kunne selge godset for å kjøpe et annet minst like bra gods.

Det samme gjelder bedriftseieren som arvet bedrift, når han - la meg skrive hen for å være 100% politisk korrekt - senere skal selge bedriften er det ikke lenger noen grunn til at vedkommende skal være fritatt for å betale skatt/avgift, med mindre andre ting taler for det.

#7597

Etter hva jeg har forstått er verken Ap eller Sp (eller de borgerlige) for arveavgift

Den har noen skikkelig uheldige sider. Som at eiendomsverdien av gårder, hus og hytter er blitt så høye at familier vil slite med å beholde familieeiendom om et generasjonsskifte innebærer 8-10 eller opp mot20 prosent i arveavgift, minus et bunnfradrag. Det samme med familiebedrifter.
Arveavgiften slo jo inn selv om bedriften gikk med underskudd.
Først og fremst blir dette en avgift for familier flest.

Ultrarike greier alltid å sno se rundt.