Hvis han postet på internett om sitt hat mot kvinner, eller etnisiteten til offeret, og sa at målet med angrepet var å vise “slike folk” at de ikke kunne gått kledd på den måten eller noe lignende så ja.
Sinnsforvirring utelukker ikke terrorisme, men terrorisme krever at motivet er knyttet til offerets “gruppemedlemskap” på en måte.
Går man til angrep på tilfeldige ofre på gata med kniv - fordi de er kristne/jøder/muslimer - så kan det fint gå under betegnelsen terrorisme. Men hvis det bare er “fordi de var der” så er det ikke terrorisme.
Nok en grunn til at jeg ikke er veldig glad i bruken av begrepet. Jeg misliker tanken om at man skal vektlegge motivet, og ikke bedømme handlingen.
Jeg tror forøvrig ikke offeret døde, og alle situasjoner som ikke ender med dødsfall er generelt mindre viktige / blir mindre omtalt enn situasjoner hvor det er dødsfall.
Situasjonen med hun mindreårige psykiatriske pasienten som drepte en inne i en butikk med kniv ble jo dekket grundig. Mye av grunnen var åpenbart at mediene syntes det var interessant å prøve å finne ut hvem som “egentlig” hadde ansvaret hvis gjerningspersonen åpenbart var sinnssyk.
Noen ganger er situasjonen slik at man bare må innrømme at uansett hva man gjør kan man ikke sikre seg mot all mulig faenskap i verden.