Folk er forskjellig. Hvorvidt en trives eller mistrives med en stadig større andel fremmede, det handler i stor grad om personlighetstype. Sånn sett så kan man si at generelt så overkjører de utadvendte med preferanse for det fremmede de innadvendte som trives med det kjente og foretrekker å forholde seg til færre mennesker. Generelt når det gjelder innvandringspolitikken så er ihvertfall mitt inntrykk at utadvendte, mer eller mindre ekstreme narcissister får det som de vil. Voldtekter, drap, lemlestelser, ødeleggelse av samfunnet som helhet, det er en “pris” de gjerne betaler så sant det bare ikke rammer dem selv direkte. Det er også en kjent sak at psykopater trives under forhold preget av oppløsning og kaos. Selv endemisk kriminalitet og mafiøse forhold i arbeidslivet blir da noe “positivt” for slike.
Men det kan selvsagt også , eller i tillegg, handle om hvilken bakgrunn man selv har. Jeg kom feks for et par år siden over en undersøkelse som viste at det blant innvandrere er dobbelt så mange som opplever innvandring som noe positivt. Noe tilsvarende gjelder nok også i noen grad folk med innvandrerbakgrunn flere slektsledd tilbake. Det mest prominente eksemplet i Norge er vel selve “kongefamilien”. I motsetning til feks den danske kongefamilien så er jo den “norske” i en helt annen grad en “innvandrerfamilie” og forholder seg også tilsvarende til både innvandring og hva det vil si å være “nordmann”. Det samme gjelder i stor grad for store deler av øvre middelklasse / overklasse i en by som Oslo, hvor mange er etterkommere av embedsmenn eller priviligerte handelsfolk fra Danmark. Noe tilsvarende gjelder vel også i en by som Bergen. Det er tross alt ikke for ingenting at Ove Thue en gang laget en sang med refrenget “Eg e’kje fra Norge, eg e’ fra Bærgen” osv.
Så det er ikke noe enkelt svar på et slikt spørsmål. Det kommer som sagt an på både personlighetstype, til og med medfødte egenskaper, bakgrunn når det gjelder både slekt og familie. En del av årsaken til at mer eller mindre utadvendte, mer eller mindre narcisstiske personer har kunnet drive igjennom sine egne preferanser i innvandringspolitikken, det er jo nettopp også at det har lykkes å fremstille det som om folk er fundamentalt sett like når det i realiteten handler om å ødelegge selve livsbetingelsene for de som både fra naturens side og pga bakgrunn best trives, ja kanskje bare kan overleve under forhold med både lavere befolkningstetthet og mer stabile forhold kulturelt sett.
