I den norske skolen p.t. er man vel mest opptatt av å “streike for klimaet” og annet politisk korrekt tullball.
Disse barna/ungdommene kommer til å vokse opp til en meget bitter pille.
3 Likes
Var det ikke i hønefoss dette angrepet på far og sønn skjedde?
Ikke helt utenkelig at de to sakene er relatert.
2 Likes
Sju personer av østeuropeisk opprinnelse, uten fast opphold i Norge.
Og som holdt til i en gammel flermannsbolig.
Hva slags folk kan det dreie seg om mon tro 
2 Likes
Tja, de folka som angrep ropte jo rasistiske ting og sa bl.a “dra dit dere kom fra” osv. Hvis dette voldtektspakket ikke snakker norsk så er det nok ikke dem?
Vi er fortsatt såvidt en kunnskapsnasjon. Men kommer ikke til å være det om 10-15 år.
Folk som tar STEM fag og en teknisk/vitenskaplig utdanninger er blant de laveste i vestlig verden. Lavere enn mye av 3dje verden også men konkurrer ikke med dem (enda).
Er så mange som tar «ubruklige utdanninger» mhp bnp og positivt bnp at Norge blir i større og større grad avhengig av folk uten tilknytning til norge som kommer hit med relevant ferdig kompetanse og erfaring. Samtidig som gamle og/eller nye bedrifter satser. Det skjer ikke.
På andre siden er denne misunnelsen mot de vellykkede og hatet mot det private dominerende nokk i norge til at innen flertallet av de som er brukanes blir gamle nok og reflektert nok til å tenke selv, så er de på siste året på sosionomutdanningen eller statsviter istedenfor STEM 
. Og i miljøet de senere arbeider i, må mange leve en «meningsløgn» resten av karrieren for ikke å bli fryst ut 
.
Gitt at man ikke er en rockestjerne som Eia pga meritter og ry, og kan søke svar i de fleste temaer uten å bli hengt ut av en sinna mobb som forlanger at personen får sparken
Tar venstresiden makten i 2021. Så er snittet på forslått «privat investeringsinntekstskatt» rundt 40%.
Formueskatten 1,2% eller værre. Det vil mer enn bety at både bedrifter og private investorer i Norge kan gi faen i alt som heter fordeler og fordype seg i ulemper. Som ender i at Norske bedrifter er eid av utlendinger eller tidligere Nordmenn.
På sikt fører da det seff til at en større andel av bedriftene flytter ut. Da i neste generasjon vil vi miste flere stk Gustav Witzøe.
Som da har bedriftene sine utenfor norge og kun forbinder norge med landet pappa flyttet fra.
Media og venstrestemmere i norge kommer til å finne noen andre fattigere gjenværende folk å hate, som Hermannsen JR JR iom de er dagens rikeste. Helt uten kunnskap om at de kunne hatet flere mye mye rikere…
Men tilbake til hovedtemaet. Altfor liten andel tar utdanning som i fremtiden kan sikre Norge konkurransefortrinn i teknologi og forskning. Som vistnokk er det vi skal leve på etter olja. Dette er noe politikere og media må gjøre noe med nå. Reduserer antall studieplasser på «tull». Øk innen ingeniør og forskingsfag.
Det jeg vil forslå for folk som ikke ønsker ingeniør og forskingsfag, av utdanninger utenfor hva landet trenger. Så vil jeg si psykolog. Gå for det folket trenger. Det kommer til å være massse jobb i det feltet om 15-20 år. Gitt at velferdstaten består uten at andre endringer skjer.
3 Likes
Jeg vil si det blir villedende å tenke på Norge som en “kunnskapsnasjon”. Det gir inntrykk av at det dreier seg om et land hvor kunnskap er viktigere enn i andre forøvrig sammenlignbare. Når det gjelder sammenlignbarhet så er det rimelig å ta utgangspunkt i materiell levestandard, også fordi det gjerne er opprettholdelsen av denne det handler om når det snakkes om “kunnskapsnasjoner”. Og sammenlignet med andre land med tilsvarende materiell levestandard skiller Norge seg snarere ut som en råvarenasjon. Land som Tyskland, Japan og Kina har i stor grad blitt nettopp “kunnskapsnasjoner” pga relativt dårlig tilgang på naturressurser relativt til befolkningsstørrelse.
Selvsagt spiller kunnskap en rolle her også når det gjelder utvinning av olje og gass, ved fiskeoppdrett og forvaltning av “oljefondet”. Og det finnes miljøer med virkelig spisskompetanse også på andre områder. Men “kunnskapsnasjon” er nødvendigvis et relativt begrep. Det er såvidt jeg har registrert med tanke på “hva vi skal gjøre etter oljen” at dette ordet har blitt brukt mest av politikere - altså i realiteten nærmest som motstykke til situasjonen i de senere tiårene.
Og det stemmer også bra med hva som har skjedd, vil jeg si. Nivået i disse fagene hos dem som evnt skulle velge STEM-fagene ble senket allerede fra og med utfasingen av realskolen fra 1960-tallet av, og av plandelingen og det gamle gymnassystemet med Aps “Mønsterplan” i 1974. Så alt fra 1960-tallet ble pensum i real- og naturfag noe mer tilpasset de elevene som nettopp ikke ville ende opp med å studere slike fag. Med “Mønsterplanen” i 1974 ble samtlige ungdomsskoleelever plassert i samme klasser uavhengig av evner og ferdigheter og i den “videregående skolen” måtte man da også vente til man ble 17 år gammel før man fikk velge linje. I det gamle gymnas-systemet begynte man vanligvis som 16-åring ved naturfag/reallinje med alt hva det innebar av bedre muligheter for lærerne til å legge undervisningen på et høyere nivå. Så allerede der ble det tatt ganske store grep som sørget for å senke nivået.
“Reform 94” med - sosiologen - Gudmund Hernes som statsråd gjorde dette enda verre. Fra da av ble også de som før gikk yrkesskole eller avsluttet sin skolegang som 16-åringer dyttet inn i de samme “almennfaglige” klassene. Allerede før dette hadde man begynt med forkurs for matematikkstudenter ved universitetene. Etter “Reform 94” ble dette selvsagt verre. For noen få år siden kom det feks frem at studenter ved NTH/NTNU sliter med matematikken “selv om de har gode karakterer” fra den videregående skolen. Det faglige nivået er simpelthen senket. Med “gode karakterer” som det har blitt betydelig enklere å få kastes det blår i øynene på elevene. Dagens Næringsliv hadde da også en artikkel for bare et par år siden om norske elever som istedet for å begynne ved “videregående skole” hadde søkt seg til skoler i utlandet nettopp fordi de ønsker å studere STEM-fag. Og først der oppdager de at de ligger et par år etter elever i andre land. Ett av de årene forsvant som sagt allerede for mer enn førti år siden. Det er mulig Norge med en viss rett kunne kalles “kunnskapsnasjon” den gangen “før oljen”. Selv om vi i relativt stor grad var en “råvarenasjon” også da så var man nødt til å gi noe bedre utviklingsmuligheter for de mest evnrerike gjennom skolegangen fordi det var der det beste håpet for den øvrige befolkningen om å heve sin levestandard lå. Da oljeinntektene begynte å avtegne seg så ble det i bare desto større grad mulig å holde tilbake de mest evnerike. Allerede omleggingen i 1974 bar preg av det.
5 Likes
Norge blir ikke “friskmeldt” og satser virkelig på realfag og forskningsstudier før oljenavhengigheten går ned.
Næringen trekker til seg alt for mye mennesker (de beste hodene fra NTNU og andre ingeniører). Når kapital går mot olje og gass og ikke til f. Eks farmasi og andre høy teknologisk satsning så lider “fastlandsinnvesteringen”.
Enten man er klimaforkjemper, motstander eller fornekter så må man kanskje begynne å forstå at olje har sin “hemsko” og vi tar alt for høy risiko med å “putte alle eggene i en kurv”.
Som jeg sier i alt for mange ganger i forskjellige diskusjoner. “Norge har en av verdens mest uslepne diamant i Norsk kreftregister, grunnforskning og kreft cluster i Oslo innen sitt felt. Problemet er at alle pengene går en annen plass og en multimiliarder sektor står i fare for å bli solgt ut”.
2 Likes
Som sagt, biotek og farmasi kommer til å bli en tapt mulighet for Norge på samme måte som mobiltelefoni(ref Simonsen).
1 Like
Norge har allerede et av verdens ledene forskermiljøer på farmasi. Hvordan mener du dette er en tapt mulighet?
Har vi det?
Og om vi har det, så blir det en tapt mulighet fordi vi ikke klarte å utvikle potensialet.
Du kommer ikke langt med bare forskere hvis du vil bygge en ny industri som skal sysselsette titusenvis av mennesker.
Norske biotekselskaper får ikke tak i nok kapital til å utvikle pipelinen sin, som igjen medfører at de blir kjøpt opp for en brøkdel av det som hadde vært mulig om det hadde blitt satset litt mer kapital og ressurser
2 Likes
Vi har et helt sinsykt bra forskermiljø.
Så kan man jo spørre seg om det er riktig å selge ut gullet når man får treff.
Hvordan vet du at dette er ‘‘sinnssykt bra’’? Og er det ‘‘sinnssykt bedre’’ sammenlignet med resten av verden?
Poenget er at det trengs mye mer kapital for å gjøre dette til en stor bransje i Norge.
1 Like
Vi er 5 millioner mennesker i Norge. Det betyr at uansett hvor mye kapital du dytter inn så finnes det begrenset antall hoder som er smarte nok til å utnytte den kapitalen.
Men når vi ser hva Danskene har fått til med Novo, burde vi jo kanskje hatt et Equinor for bioindustrien.
1 Like
Hvis du klarer å gjør dette til en stor industri, så vil du kunne tiltrekke deg utenlandsk kompetanse også.
Jeg har ikke sagt at denne industrien skal sysselsette millioner av mennesker heller da.
Bare se hva vi har klart innenfor oljeindustrien, vi er verdensledende innenfor mange felt her. å det er ikke hodene det står på, men satsingsviljen.
2 Likes
Men nå jobber jo også store deler av arbeidstokken vår i Olja, eller støtteindustrier til olja.
Nettopp!
Derfor tror jeg biotek og farmasi blir en tapt mulighet, fordi det ikke satses hardt nok.
2 Likes
Religion og domstol i skjønn forening!
Hadde vært interessant å se om det hadde vært akseptert med et stort kors rundt halsen? Eller caps bak-frem feks.
1 Like
Dette er faktisk litt spesielt.
Kina diskuterer fase 2 av handelsavtale
En talsperson fra det kinesiske handelsdepartementet sier at Kina jobber med teksten i fase 1-avtalen med USA, samtidig som de har begynt å diskutere fase 2, ifølge medierapporter.
Videre sier talspersonen at Kina vil øke kjøp landbruksprodukter fra USA basert på kinesisk etterspørsel.
1 Like