I forhold til planlagte tjenester med bruk av Elop scanner endrer jo ikke nødvendigvis et salg av elop tech på det. Det var vel ikke ment at elop scanneren skulle være eksklusiv for ININ i Norden, og fordelene med know how og early mover vil være de samme. Man kan jo alltids hive inn noen rettigheter for norden i salgsavtalen uten at det påvirker den globale verdien for kjøper nevneverdig.
Hvis du drar fram en fremdriftsplan fra 2020, så er selvfølgelig ting endret, forsinket, skrinlagt osv. De har etter det jeg kjenner til aldri guidet noe med enn smuler for kvartaler t.o.m. 2022. De sa en gang at de hadde som mål å selge 20 skannere i 2022, tror jeg. De har sagt at de skulle begynne å “tenke lønnsomhet i 2023”. I nyere tid har de sagt cash positiv i løpet av 2023. Det er så vidt jeg kan se Inin i stand til å klare. Selvfølgelig vil de bomme når det gjelder fremtidig salg av et helt nytt og uprøvd produkt. Da må de vise at de greier å justere kursen underveis, og ikke havne i grøfta. Det får hver og en vurdere om de har greid. Jeg mener i hvert fall at de har greid å avverge et skikkelig mageplask med to selskaper som brenner cash. Så at de har bommet grovt på omsetning er jeg uenig i, at de bommer tar jeg som en selvfølge, noe annet ville være svært oppsiktsvekkende. Klarer du å lese av tallene for 2022 på denne plansjen og sammenlikne med de faktiske tallene for Simplifai og Elop? Det står ingen tall der, det står bare at de vil omsette for noe som er å anse som smuler.
“Jeg forstår hva du sier, men jeg mener for mye har vært sagt uten å ha rot i sannhet.”
Hvis det er aksjeforum à la dette du tenker på så kan jeg være enig.
1 Like
Ja, antar det.
Så oppkjøp av selskaper som fører til kursoppgang viser at ledelsen ikke har rent mel i posen?
Er det ikke bedre å bruke tiden på noe annet i stedet for å skrive sånt? Lære å tegne? Spille gitar?
1 Like
Som jeg skrev har jeg ikke tillitt til ledelsen på bakgrunn av tidligere uttalelser. Børsmeldinger om salg og nye “partnere” har vært utelukkende luftslott for å øke interesse når ledelsen må ha visst hvor det gikk. Spesielt i perioden rett før sist emisjon!
Hvis du mener Elop har vært transparent og aksjonærvennlig de siste 3 årene, gjerne si ifra.
Jeg følger selskapet enda, men jeg er selvfølgelig farget av denne mistillitten i mine uttalelser.
Omtrent sånn blir noen nøkkeltall seende ut dersom man tar tallene fra presentasjonen for god fisk. Bl.a. står det at EBT er “praktisk talt lik EBITDA”, som vel ikke akkurat kan sies å være konservativt.
Dette gjelder altså organisk vekst for eksisterende ININ-selskaper (NIG pluss Hadeland). Tallene fra Nordisk svets og 1435 as er, så vidt jeg forstår, ikke med, siden de ikke formelt er kjøpt opp ennå.
I tillegg til disse to selskapene sier de altså at de har 135 millioner i likvider som skal brukes til å kjøpe opp enda flere selskaper. Og dersom man tar med forventede tall fra oppkjøpte selskaper, begynner nøkkeltallene ¨bli svært lave. De 135 mill må imidlertid inkludere de fremtidig 50 mill fra Simplifai. I en tallek lenger opp kom jeg til at kontantbeholdningen ved endt q4 2022 ville være 77,5 mill. Legger man på 50 mill er man faktisk ikke så langt unna.
Mulig de må trykke opp en del flere aksjer her så det er sikkert best å utelate tall fra fremtidige oppkjøp fra et edruelig regnestykke. Dette vil avhenge av hvordan salget av Elop tech gjøres, om Inin kan selge noen av disse aksjene for å finansiere nye oppkjøp etc.
Det høres ut som bortkastet tid for meg, hvis du er så skeptisk som du sier at du er, men det er opp til deg… Litt kjedeligere er det når denne mistilliten fører til fargede skriverier som må tilbakevises. Du sa f.eks. at de har bommet grovt på omsetning for Elop og Simplifai. Jeg oppfordret deg til å vise noe belegg for det, men det kom ikke.
Kan omfrasere meg til at det gjelder omsetningsmålene: Da dette var for ambisiøst, både for Simplifai og Elop.
Beklager min utydelighet.
Og jeg følger med fordi jeg kan se for meg å kjøpe igjen, som jeg sa, når tallene kommer.
Ok så de traff for 2022, men det er allerede gitt at de ikke gjør det i fremtiden? Prøv å formulere deg litt tydeligere heretter da. Jeg skrollet litt oppover i tråden og gud hjelpe meg så mye “utydelig” gørr dere lirer av dere.
Helt enig at det har vært det. Det har nok vært over kanten usaklig. Du skal ha det at du står i det og er positiv, så får vi se hva som skjer.
For NRC har Sverige i lang tid vært en hengemyr som har ødelagt veldig for resultatene. Sjefen ga seg nylig og nå vurderer de visst strategiske muligheter for Sverige (salg). For NIG og ININ virker derimot Sverige å være et veldig bra marked.
Særlig på grunn av agenturet for Furrer & Frey. De har allerede børsmeldt ordrer for 35 mill for 2023 for Furrer & Frey-systemet, mens omsetningen i 2021 var på 4 mill. I tillegg til de større prosjektene som børsmeldes, der de ofte er leverandører til andre entreprenører (Infranord etc.), har de mange mindre prosjekter, der det gjerne , som ikke meldes over børs, er Rail Production som er entreprenøren.
ININ uten Elop tech hadde omsetning 207 mill i 2022. Allerede i februar har de backlog på 369 mill. for 2023, altså en vekst på ca. 80 % dersom de ikke skulle få et eneste oppdrag resten av året. De har budsjettert 500 mill for 2023, en vekst på 140 %. (Jeg skrev feil i oppsettet i excel over, der jeg glemte å ta med tallene for Hadeland (50 mill.) Når man tar i betraktning virksomhetens art virker det ikke urealistisk med den starten de har fått. Mange av oppdragene er mindre oppdrag med kontraktinngåelse, oppstart og fullføring innefor samme kvartal.
Fra den “daglige driften”, omsetning som ikke børsmeldes, og som ofte utføres av Rail Production:
NIG er i “kraftig vekst”. Det synes jeg ikke er noen overdrivelse tallene over tatt i betraktning.
Markedet som NIG og Elop tech opererer i har politikerne gjort til en megatrend. Vedlikehold, rehabilitering er blitt prioritert ned til fordel for nybygg over lengre tid. Det er masse gammelt utstyr på jernbanen som må skiftes ut og oppgraderes i mange år fremover. Dette er ikke er marked hvor rater og timepriser
kan stupe over natta. Det som kan skje relativt raskt er økt kostnadsbilde. NIG er veldig asset-light og godt posisjonert her også. De inngår JV med maskinentreprenører, og de har gjennom “supply-firmaene” godt innpass i leverandørleddet.
1 Like
En “ukjent potensiell kjøper” har lagt inn et bud på 30mUSD for Elop technology. Som er en del høyere enn “den reelle verdien på 0,7-0,8 kr per aksje” som det er blitt argumentert for tidligere på dette eminente forumet. At budet på datterselskapet er høyere enn mcap på konsernet skaper noen overskrifter. Men budet innebærer oppgjør i aksjer, så det er ikke 300 mill inn på konto.
Inin blir deleier i et selskap der Inins eierandel tilsier en implisitt verdsettelse av Elop tech på 30 mUSD, antar jeg.
Inin skriver at oppkjøpet vil skape synergier med eksisterende virksomhet i det ukjente selskapet. Så det dreier seg ikke om en ren børsnotering av Elop technology, skulle man tro.
Hvis noen er villige til å verdsette Elop technology for denne prisen, hva kan en fornuftig verdsettelse av hele Inin være?
Inin har forespeilet meget høy, organisk vekst i flere år fremover. I tillegg kommer planlagte oppkjøp som jeg her ser bort fra. En vanlig måte å verdsette selskaper på ved oppkjøp er multippelen EV/EBITDA. Den bruker å ligge på rundt 5 - 10 for entreprenørselskaper.
Selskaper med høy DA vil måtte få lavere multippel enn selskaper med få verdier å avskrive. NIG pluss Hadeland havner i den siste gruppen. En forsiktig tilnærming vil være ingen vekst etter 2023 og EV/EBITDA på 7. Vi bruker tallene for 2023, som jeg over har argumentert for ikke er urealistiske, og forutsetter at all vekst stanser der. Vi vet veldig lite om budet og selskapet bak budet. La oss slå av 50 % (!) på verdsettelsen av Elop technology. I tillegg har selskapet kontanter på 135 millioner (inkl. tilgodelappen fra Simplifai)
Verdi = EBITDA*7 - gjeld + kontanter
Verdi Inin, uten Elop tech= (46*7)+135 = 457 mill.
Verdi Elop tech: 30mUSD * 0,5 = 150 mill.
Sum: 607 mill.
Antall aksjer: 130 mill.
Verdi per aksje : 4,7 kroner.
Setter man verdien på Elop technology til 0,- får man verdi per aksje på 3,5 kroner. Ved verdi 300 mill for Elop technology får man en verdi per aksje på 5,8 kroner (ca. samme som kurs som ved IPO).
3 Likes
Interessant avtale med kanadisk firma Xradar. Xradar er, i motsetning til mange av distributør-avtalene som ble meldt tidligere, et firma som leverer inspeksjonstjenester, altså et “utøvende” inspeksjonsfirma med mange store oppdrag i historikken. Tilsvarer GT studio i Italia, som utførte det store oppdraget på 11 000 kvm i 2H 2022, antar jeg. Men dette firmaet synes å ha et høyere aktivitetsnivå.
https://www.xradar.ca/blog/xradar-and-elop-introduce-new-ndt-technology
Xradar driver utelukkende med betongskanning og har over 50 ansatte med kontor i de store byene i Kanada. De har et eget GPR-system som nå suppleres av Elop for ultralyd. Jeg synes dette virker veldig lovende.
1 Like
Dagens skriveri blir en gjettelek ang hvem som står bak budet, hvor jeg også demonstrerer mine evner innen grafisk design. Jeg velger å forfølge noen spor som tar oss til Kanada.
I høst meldte de om to store kontrakter, 9000 kvm i Kanada og 11000 kvm i Italia.
Kontrakten i Italia ble børsmeldt som et “gjennombrudd” med GT studio som partner og med bilder på fra oppdraget på linkedin. For oppdraget i Kanada holdes det en langt mer diskret profil. Oppdraget ble annonsert i forbindelse med halvårspresentasjon og vi har aldri fått vite hvem kunden / samarbeidspartneren er, men vi får vite at det dreier seg om skanning av et brodekke.
Når budet kommer får vi vite at avtalen vil bidra til internasjonal ekspansjon for elop tech, mao ingen konkurranse med Inspekt AB. Vi får også vite at det vil skape synergier i et selskap som tar sikte på børsnotering.
Internasjonal ekspansjon snevrer ikke inn så mye i seg selv. Men hvordan kan Elop skape synergier i et nytt firma? Kanadiske Georadar group er kanadas ledende selskap for GPR-tjenseter. De har et datterselskap, Xradar, som utfører inspeksjon av betongkonstruksjoner. Xradar benytter
et egenutviklet GPR-system (utviklet sammen med et annet kanadisk selskap), men har ikke egne ultralydverktøy i verktøykassa. Like etter melding om bud, melder både xradar og elop om samarbeidsavtale på linkedin.
På hjemmesiden til xradar kan man lese om hvordan elops skanner kompletterer deres tjenestetilbud. En særlig sterk nisje for elops skanner er kontroll av gjenstøpning
av rør i spennarmerte bruer, jfr. meldingen om skanning av bru sammen med en ikke navngitt partner lenger opp. En bru på 9000 kvm er garantert spennarmert. Luft i spennarmeringsrør kan forårsake korrosjon i spennarmeringen, som er selve livlinjen i en slik bro. Og det er umulig å kontrollere denne gjenstøpingen visuelt og GPR er dårlig egnet.
Fra Xradars nettsider:
Georadar group er videre et ansatte-eiet selskap, altså (foreløpig?) ikke børsnotert. Dette ville være et fantastisk scenario, men vi får se.
2 Likes
Veldig interessant. Godt jobbet og godt skrevet.
Dagens blogginnlegg er en tallek med Sintef-prosjektet som Elop tech tar del i sammen med et meget godt selskap av akademia (NTNU, SINTEF) byggherrer (potensielle bestillere av inspeksjonstjenester) og rådgivere (potensielle brukere av skanneren).
Målsettingen er å spare 100 milliarder kroner på 10 år, dvs. 10 milliarder i året. Dette skal de spare ved å forlenge levetiden på eksisterende konstruksjoner i stedet for å bygge nytt. Dette vil også hjelpe Norge i klimaregnskapet. Ved å undersøke eksisterende konstruksjoner næye
kan man enten friskmelde den, eller eventuelt sette inn større eller mindre rehabiliteringstiltak. Man skal spare penger på å ikke bygge nytt.
Kostnad nybygg minus kostnad rehabiliterg skal altså utgjøre milliarder per år. Så kan man spørre seg, hva får man egentlig for 10 milliarder nå for tiden?
Statens vegvesen er en av byggherrene som er med på prosjektet, i tillegg til Equinor og en del kraftselskaper. Hvis vi forutsetter at alle kronene skal spares på brubygging, som er en ganske dyr konstruksjon, kan man sette opp et lite regnestykke for antall kvadratmeter som skal undersøkes.
Meterpris ny bru - meterpris rehabilitert bru = 1 mill (veldig konservativt)
Antall m bru = 10 000
Bredde bru = 15 m
Antall kvadratmeter bru (som må skannes fra minst en side) = 150 000 kvm per år.
Her er det mange runde tall, antakelser og sikkert relevante faktorer som ikke er tatt med. Alt er her lokalisert til bruer, men det vil det selvsagt ikke være i virkeligheten. Prosjektet vil ikke føre til at det bygges 10 færre kilometer bru per år … Men regnestykket bruker bru som et utgangspunkt.
Likevel er det prosjektet i seg selv et tegn i tiden (utslippskutt og kostnadskutt ved vedlikehold i stedet for nybygg) og omfanget er stort.
Dette er altså i lille Norge (som rett nok har mange bruer).
Ingen tvil om at kommersialiseringsfasen er i gang. Elop tech er veldig aktive på LinkedIn. I dag lanserer de også en nesten litt TV-shop-aktig inntrekker-kampanje der de går ut med en konkret pris. Leie for ca. 120 000,- per år. Det skal veldig mange slike avtaler til for at de skal nå omsetningsmålene de tidligere har satt seg. Trenger vel et hundretalls kunder for å gå break even, kommer an på hvordan kostnadskuttene vil fortone seg nå når der går over i en ny fase. Tidligere har de snakket om en pris for en skanner 2-3 00 000,- plus 5 000,- pr mnd for lisens. Jeg har problemer med å se hvordan de skal hente inn de store summene de har snakket om med den modellen. Desto bedre at de har flere bein å stå på, og ser ut til å få finansiell partner for Elop tech.
Etter fem år, så er Elop i pluss med leieavtalen vs den andre?