Du må jo skille mellom vedlikeholdskostnader og skader på miljøet. Erosjon av bladene fører ikke nødvendigvis til miljøskader selv om de må byttes ofte, avhengig av materialet.
3 Likes
Man kan putte hva man ønsker (sol, vind, gas, geotermisk, kull osv) i denne ligningen:
Vind og solpanel vinner uansett (men verdt å merke seg at for 10 år siden var solpanel det dyreste alternativet av alle, i dag billigst).
Godt nytt år!
4 Likes
I linken som Teiner selv ga står det følgende:
Yndestad har rett i at bladene på vindturbiner kan slites, og at avslitt materiale havner i naturen som mikroplast, men heldigvis ikke i «tonnevis» som Yndestad hevder.
Men problemet er jo ikke bare mikroplasten. I tillegg til mikroplasten kommer de eventuelle kjemikaliene.
I en annen artikkel fra NRK sier samme person som Teiner referer til:
Tjensvoll sier at slitasje på vindkraftanlegg til havs har gitt bransjen et dytt i ryggen for å bygge mer robust utstyr.
– De nyeste turbinene har trolig mye sterkere coating. Derfor tror jeg dette problemet blir betydelig mindre i fremtiden, sier han.
Foreløpig er det altså trolig sterkere og man tror problemet blir mindre.
Men inntill man har verifiserte resultat som ikke kommer fra leverandørene selv så er mikroplast og bisfenol-A et område man bør være ytterst oppmerksom på.
Ut fra teorien om at energi forbrukes når det er lønnsomt å produsere den, og ikke når man har behov for den.
Men problemet er at de produserer energi når sola skinner og vinden blåser riktig, mens samfunnet trenger tilgang til energi konstant.
Så enten finner man fornuftige måter å lagre energi på så det kan forbrukes ved behov, eller man bygger helt enormt mengde store kraftkabler fra Afrika til Europa (og gjør seg sårbare for internasjonal politikk og terrorangrep) ut fra teorien om at kraft kan produseres ett sted og forbrukes ett annet… eller så er man nødt til å ha en stor overkapasitet på produksjonssiden slik at samfunnet kan bruke sol og vind når det produseres, og annen energi når det ikke produseres nok av det.
Sagt på en annen måte, du må ha en stor mengde atomenergi, vannkraft, oljekraftverk, gasskraftverk, eller kullkraftverk, for å drifte samfunnet når sola ikke skinner, vinden ikke blåser, vannmagasinene har lite vann, osv. For hvis ikke vil du ha enorme mengder billig energi sommerstid, vår og tidlig høst - men svindyr og ustabil strøm vinterstid, som kan la tusenvis fryse i hjel om det blir ekstra kaldt.
Og skal du ha atomenergi, vannkraft, eller kraftverk bygd på olje, gass og kull i bakhånd, så må faktisk samfunnet betale kostnadene for at disse kan fungere som reserveløsning. Ergo, ikke bare må det lønne seg å produsere sol og vind og vannkraft, men det må også i tillegg lønne seg å ha andre kraftverk klare for drift - selv om de kanskje bare driftes en måned i året, eller noe sånt. Det blir en del ekstrakostnader av det, men alternativet er å risikere strømbrudd, og at folk dør i hopetall gjennom kalde vintre.
Overkapasitet er dyrt, men en forutsetning for at det grønne skiftet skal kunne skje. Det har også store negative konsekvenser for industri og forutsigbarhet for økonomien, men det blir en annen diskusjon.
Det grønne skiftet er i stor grad bygd på teorien om at vi bør bytte ut kull, gass, olje, og atomenergi (i prioritert rekkefølge), med sol og vind. Men, for at dette skal fungere så er man avhengig av å enten gjøre seg fullstendig avhengig av andre land (nær ekvator, hvor sola skinner mer eller mindre permanent gjennom hele året), sårbare for internasjonale trusler, eller løse problemer rundt energilagring. Helst begge deler.
Ok, greit. Jeg er amatør, jeg har ikke dybdeforståelse for problemene rundt dette. Er ikke ett politisk område jeg har lest mye om. Men, det er noe som skurrer for meg med min banale overforenklede forståelse av energipolitikken når man bare fokuserer på “hva kan produsere mest strøm billigst over flere år.” Det er for min del mange andre relaterte problemer her, og virkeligheten ser ut til å være vesentlig mer kompleks.
7 Likes
Det er mye spekulasjon i dette du skriver. Det er verd å merke seg at vesten allerede i dag er avhengig av gass fra bjørnen i øst og olje fra sjeikevelder.
Det forøvrig er helt riktig at man må ha overkapasitet på strømproduksjon for å lykkes med det grønne skiftet… det må være slik for at vi kan kutte co2 per kwh. Co2 utslipp må kuttes det er det bred enighet om. Dette må gjøres på markedets premisser for at det skal bli effektivt. Co2 kvoter er et viktig virkemiddel inn i dette. Hver gang du flyr internt i europa må det f.eks. kuttes utslipp tilsvarende det du slipper ut ved å fly.
2 Likes
Markedets premisser = den måten kraftbransjen kan tjene mest mulig penger.
Når rovkapitalister får frie tøyler så ender det alltid med katastrofe. Slik som den katastrofen som er under oppseiling i kraftmarkedet.
Som sagt tidligere er dere samme ulla som sørget for at boligmarkedet i USA kollapset. Da var det også “markedets premisser” som var mantraet.
2 Likes
3 Likes
Så problemet er mest fremtredende på ca 10 år gamle turbiner?
Hvor lange var bladene da?
Og hvor lange var de på de eldste turbinene?
Og hvor lange er de på de nyeste turbinene?
Og ikke minst, hvor raskt beveger vingespissene seg!
Nye turbiner og gamle har omtrent samme vingespiss-hastighet. Det er derfor de største har færre rotasjoner per minutt. Nyere blader har forbedret gelcoat hevdes det. Uansett, dette er ikke et forurensningsproblem i forhold til veldig mye annet vi driver med som er mye mindre nødvendig. Jeg har nevnt fritidsbåter. Kunstgressbaner er et annet eksempel.
Dere som er i mot markedets premisser for co2 reduksjon er kanskje tvilende til problemet med co2 i første omgang? Er det der det bunner?
4 Likes
Mulig at de går like fort, men jeg har mine tvil. De ser ikke ut til å ha veldig mye lavere rotasjonshastighet.
Når det gjelder annen mikroplast, så er jo det absolutt et problem, og kunstgressbaner er en uting. Fritidsbåter er ikke et stort problem annet enn ved vraking.
Men en annen ting er jo sted for utslipp. Både kunstgressbaner og fritidsbåter ligger jo stort sett ganske lavt i terrenget, og vi dermed i svært liten grad spre mikroplast i høyden. Vindturbiner ligger veldig høyt, og sprer mikroplast over store områder som tidligere har vært lite utsatt for mikroplast, blant annet til drikkevann.
Når det gjelder CO2, så er det tidenes største og mest vellykkede svindel.
3 Likes
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
4 Likes
Jeg er ikke tvilende til markedets premisser for co2 reduksjon. Jeg er heller ikke tvilende til problemet med co2. Det jeg er uenig i er at det er riktig å prioritere det så høyt, men hvis det først er prioritert så høyt av folk så må politikere agere, og da er co2 kvoter en helt ok løsning, og man må gjennomføre det grønne skiftet.
Det jeg mener er underkommunisert er at det er åpenbare potensielle negative konsekvenser av dette, og at hvis disse negative konsekvensene holdes skjult for folk og ligger for langt fram i tid, så blir de ikke tatt hensyn til. Derfor er det bra at man får litt fokus på at ikke alle gode valg - selv det grønne skiftet - er uproblematiske, og at man ikke bare kan vedta i ett partiprogram at grønn energi, grønn industri og grønne jobber skal skape seg selv gjennom magi uten noen negative konsekvenser.
Men så er jeg mer negativ enn snittet av folk, og jeg tror ikke vi har etablert fred og fordragelighet på tvers av landegrenser for godt for resten av verdenshistorien. Jeg tror det fortsatt blir uenighet, realpolitisk tautrekking, og at det har potensielt store negative konsekvenser å gjøre seg fullstendig avhengig av andre nasjoner langt unna.
Men blir det virkeligheten? Man vet jo aldri, jeg mener dog at energipolitikk på samme måte som landbrukspolitikk burde ta hensyn til det å være selvforsynt, i hvert fall i en viss grad. Så man ikke får ekstreme problemer og alt kollapser fordi man i korte perioder har internasjonal krangling eller uforutsette hendelser i utlandet.
Jeg tror ikke Putin invaderer Ukraina i vinter. Men blir det veldig kaldt i månedsskiftet januar/februar, og han gjør det, så har man ikke nødvendigvis det samme handlingsrommet som man ville hatt i andre situasjoner. Og hvis man i enda større grad gjør seg avhengig av utlandet, eksempelvis solenergi fra Afrika, så blir man enda mer handlingslammet i framtiden hvis noe skulle skje. Hva er “noe” ? Umulig å si. Ting skjer, merkelig nok.
Det er selvfølgelig enkelt å slå i bordet å si at da invaderer vi som gode imperialister noen tulleland som våger å lage problemer for Europa, men jeg tror ikke det ville vært løsningen man valgte av en eller annen grunn. Og er man optimist? Vel, tror man på evig fred og fordragelighet og uproblematisk handel for all framtid, så er mine høyst spekulative tanker bare tullete skremselspropaganda uansett. Og jeg er anlagt til å se mer negativt på ting enn mange andre, så det er fullt mulig det 
Mine idiotiske amatørtegninger til tross:
Det er jo noe besnærende ved tanken på at man produserer solenergi uten problemer i Nord-Afrika, og så sender det over til Europa uten problemer Jeg liker tanken jeg også. Men det kan jo være at det gjør oss noe mer utsatt for politiske hendelser i framtiden hvis vi baserer oss 100% på det.
Effektivt for å få ned klimautslipp i framtiden? Absolutt.
2 Likes
Problemet er rekkefølgen og argumentene som brukes.
-
Man skal på død og liv redusere CO2 utslipp her på berget. Argumentet som blir brukt fra politikere og miljøforkjempere er å få ned CO2 utslippet. Men virker som de ikke får med seg at utslippet i realiteten bare blir flyttet utenfor våres landegrenser.
-
Tallene i Paris avtalen legger opp til økning i det totale CO2 utslippet. Europa skal ned på utslipp. Uansett hva det koster. Samtidig øker flere land i Asia.
Det blir brukt finurlige begrep som klimaintensitet. Som egentlig bare tar høye for BNP i forhold til utslipp. Og så lenge ratio i utslipp kontra BNP går i positiv retning har man en mindre klimaintensitet. Men utslippet i det totale bildet er opp. I realiteten kan man flytte verdiskapning ned til Asia, med økning i et lands BNP og CO2 utslepp. Men siden forholdet mellom utslepp og BNP er positiv forstand er det greit… -
Flere land har sin egen skog og dens opptak av CO2 med i sitt regnskap for utslipp. Norge har av en eller annen grunn ikke dette. Så Norges CO2 regnskap sammenlignes med andre lands CO2 regnskap der man har trekt fra absorpsjon fra skogen før det totale regnskapet er presentert.
-
EU iverksetter store avgifter og en energi politikk som fører til svekket konkurranse mot Asia, samtidig som dem styrer mot ustabil kraftgenerering innad i EU. Samtidig med dette presser man på for å svartmale petroleumsindustrien, noen man fremdeles vil være avhengig av i overskuelig fremtid. Dette fører igjen til man blir prisgitt nasjoner som Russland, Iran, Saudi-Arabia osv.
Husker ikke helt siden, men tror den het noe ala climatetracker eller lignende. Alle tall og forbehold for hvert land står der.
Fun fact: 3 land i Asia vil øke CO2 utslippene mer en hele Europa skal redusere.
Og var vel denne måneden Kina åpnet sitt største kullkraftverk til nå.
4 Likes
Og mest uforståelig av alt:
Samtidig som at Europa ødelegger egen økonomi og industri for å få ned CO2-utslipp, så går man bort fra den kraftkilden som slipper ut minst CO2 og som er mest stabil, nemlig atomkraft.
Vestlige politikere kunne ikke ført en mer selvdestruktiv politikk om de så hadde prøvd.
10 Likes
De prøver så godt de kan. Syntes de gjør det bra jeg, i selvdestrueringen…
2 Likes
Jeg er enig i mye av det dere skriver. Gjengroing av bygde-Norge skulle gjerne ha talt med i klimaregnskapet. Atomkraft nedleggelse i Sverige og andre steder har vært uklokt. Vi vil være avhengig av gass til vi kan syntetisere annen gass å fylle reservoarene under europa med. Det grønne skiftet vil koste og krever prioritering. Det går selvfølgelig ut over andre ting. Man skulle gjerne ønsket seg i både pose og sekk og i tillegg har folk ulik oppfatning av rettferdighet på tvers av klasse og landegrenser.
De høye herrer som forhandler om avtalene har nå ihvertfall blitt enige om noe. Det i seg selv er imponerende. Jeg synes det er helt rått vi klarer å samarbeide på tvers av kloden om dette viktige problemet. Problemet er kumulativt så vi er nødt til å starte et sted for å få gjort noe med det. Til nå har Norges innsats vært å debattere saken i tiår. I følge statistikken har vi kuttet svært lite og kan ikke bruke streng pekefinger på andre land.
5 Likes
Hva er grunnen til at det er flere døde nå, med ca samme grad av innleggelse, tross all vaksineringen?
I fjor hadde man totalt sett underdødelighet i forhold til tidligere år.
Man forventet derfor en form for overdødelighet denne sesongen. Da man hadde en større andel svakere individer pga. underdødelighet fra tidligere sesong.
Også verdt å ha i bakhodet at noen av disse hadde ikke klart seg uansett om det hadde vært korona eller influensa. Ser man på statistikken er det aldersgruppen med høyest vaksinering som også har de høyeste antall dødsfall. Så man har mest sannsynlig med veldig svake personer å gjøre med.
2 Likes
A draft of the Commission’s proposal, seen by Reuters, would label nuclear power plant investments as green if the project has a plan, funds and a site to safely dispose of radioactive waste. To be deemed green, new nuclear plants must receive construction permits before 2045.
Investments in natural gas power plants would also be deemed green if they produce emissions below 270g of CO2 equivalent per kilowatt hour (kWh), replace a more polluting fossil fuel plant, and receive a construction permit by Dec. 31 2030. Such plants must meet other conditions including that they are technically equipped to burn low-carbon gases.
Gas and nuclear power generation would be labelled green on the grounds that they are “transitional” activities - defined as those that are not fully sustainable, but which have emissions below industry average and do not lock in polluting assets during the shift to clean energy.
4 Likes
En viktig faktor er jo at det er veldig mye mer smitte nå og da vil jo langt flere av de som uansett synger på siste verset nå enn i starten av pandemien også bli smittet.