Svaret er vel ganske greit:
Helseministeren viser i sin svar til at helseregionene i mars 2020 kartla at det finnes 289 ordinære intensivsenger.
– Nylig har de informert om at det er realistisk å kunne trappe opp til 647 senger på kort sikt, men en andel av disse vil være såkalte intermediærplasser med en enklere innretning og lavere bemanning enn fullverdige intensivplasser. Høyere antall senger vil medføre dårligere standard enn vi har i dag. Det er en situasjon vi ikke ønsker å havne i.
Hun legger til at de heller ikke kan ta lett på at sykehusene må utsette planlagte operasjoner over flere uker for å frigjøre kapasitet til intensivpasientene.
Min tolkning, som kan være feil, er at det ikke er gjort noe vesentlig siden pandemiens begynnelse for å øke antall intensivsenger. Hvis det ikke er tilfellet så skjønner jeg ikke hvorfor man henviser til ett svar gitt gjennom kartlegging i mars 2020.
Med en befolkning på ca 5 379 000 mennesker, og 289 intensivsenger så mener at helsesektoren at det er forsvarlig å ha ca 1 intensivseng per 18 612 innbyggere, det kan tross alt økes til å ha ca 1 intensivseng per 8 313 innbyggere, dog med noe lavere kvalitet. Hvis jeg skrev riktig tall på kalkulatoren
Noen vil kanskje føle at dette er betryggende, og for all del, det er bra at man har noen fakta å forholde seg til.
Kanskje de klarer å hive seg rundt og gjøre alt så raskt som mulig, og øke kapasiteten vesentlig fram til … tja, 2050? Noe mer bør man i hvert fall ikke kunne forvente av folkevalgte politikere og profesjonelle byråkrater. Det er tydelig at ekspertisen vet best hvor skoen trykker.
Bra man kan stenge ned skoler osv. Det er tross alt den delen av befolkningen som har ekstremt lav risiko for å bli alvorlig syke eller dø, men siden kapasiteten er såpass lav så er selv ekstremt lav risiko potensielt problematisk tydeligvis. Og at noe er potensielt problematisk, det betyr selvsagt at Noe Må Gjøres!
Jada, jeg vet at jeg ikke vet noe særlig om hvor komplekst problemet er. Det er helt ok. Men siden dette er helt åpenbart ett problem, og man ikke har gjort noe med problemet, så savner jeg at politikere og byråkrater med alvorlig mine forteller oss om hvorfor dette er så vanskelig og komplisert og ikke noe de kan gjøre noe med, dessverre. Det er en forklaring som de burde ha jobbet med å selge inn til folket i lang tid, for å forklare hvorfor man er nødt til å løse problemet med andre tiltak - og ikke kapasitetsøkning, så lenge man har en pågående pandemi.
Min gjetning, som ikke er faktabasert, men en magefølelse, er at man har hatt alt for kortsiktig fokus gjennom hele pandemien, og ikke brydd seg for mye om langsiktige potensielle problemer, når man i stedet kan fokusere på kortsiktige potensielle problemer. Det er så mye mer håndterlig og oversiktlig. “Hva kan skje neste uke, neste måned” kontra “hva kan skje om 6-12 måneder?”