The European wars prior to World War II had traditionally ended in negotiations between the victor and vanquished. For example, all of the 15 wars which Great Britain had participated in between the end of the 16th century and 1943 ended in negotiated settlements. The announcement in January 1943 at the Casablanca Conference that the United States and Great Britain would accept nothing less than the unconditional surrender of the Axis Powers ended this tradition.[1] This article documents that the Allied demand of unconditional surrender was a mistaken policy that prolonged the war, cost millions of lives, and allowed the Soviet Union to take control of Eastern Europe. The Mistaken Allied Demand of Germany’s Unconditional Surrender – WEARS WAR
Kun propaganda klarerte nyheter når dine kilder.
Dette har vi allerede diskutert, og jeg har begrunnet hvorfor du tar feil om dette. Russland og Sovjetunionen er to vidt forskjellige ting, på samme måte som Tsar-Russland var noe helt annet enn Sovjetunionen. Selvsagt er det likheter, det er tross alt overlappende territorier, og kultur o.l. lever jo videre gjennom ulike styresett. En av flere vesensforskjeller er at mens Sovjetunionen hadde sin egen ideologi som de ønsket å internasjonalisere og spre til hele verden, har ikke Russland noe tilsvarende. De tilegnet seg den vestlige modell, med svært dårlige resultater i starten, rundt 1/3 av befolkningen sultet på begynnelsen av 90-tallet. Med Putin har ting stabilisert seg til det bedre for den jevne russer, dog har landet fortsatt en rekke problemer, herunder korrupsjon mv. Russland er naturligvis heller ikke et “vanlig” demokrati, og det kommer det nok trolig heller aldri til å bli i nær fremtid. Husk på at Norge f.eks har en helt annen historie og har vennet seg til demokratisk styresett i nesten tusen år. Demokratiutvikling tar tid, og det er heller ikke gitt at det er beste modell for alle land.
I motsetning til Russland er Vesten svært opptatt av å spre sine verdier til hele verden, om så med makt. Russland har ikke noe tilsvarende prosjekt, men er opptatt av å bevare sine egne verdier og sin suverenitet, hverken mer eller mindre. De har sett hva Vesten har gjort i Serbia, i Irak, i Libya og andre steder, og har forstått at de kan lide samme skjebne. Derfor er de på grensen til paranoide når NATO plasserer styrker, baser, missiler og lignende tett opp mot grensen. Eller når NATO-land støtter kupp på naboland hvor det bor mange russere (som Ukraina er et eksempel på). Jeg mener denne “paranoiaen” er svært lett å forstå, og undres over at tilsynelatende mange i Vesten ikke evner å forstå det.
Vesten har også gått gjennom en stor transformasjon, særlig i senere år, og er i dag svært annerledes enn det var og representerte i forrige århundre. Vesten fra etterkrigstiden og fram til 80/90-tallet - og kanskje litt lengre - var trolig den beste tiden i menneskets historie. Men siden den gang har både motiver, verdier, makt og politikk endret seg betydelig i Vesten, og etter mitt skjønn i en negativ retning.
Noe som kan være et bra analyseverktøy for å forstå utenrikspolitikk, er ‘Qui bono’? Hvem tjener på at konflikten i Ukraina blusser opp? Hvis du tror Russland har lyst på sanksjoner mot gassen sin - den desidert viktigste inntektskilden i en relativt svak økonomi - og la USA ta over det markedet, så tar du feil. Du kan gjerne kalle russiske myndigheter mye rart, men direkte irrasjonell er det ingenting som tyder på de er. Det er opplagt hvem som tjener på en oppblussing av denne konflikten.
Ellers vil jeg anbefale deg å lese igjennom de siste innleggene jeg har skrevet i vår diskusjonsrunde litt mer grundig. Savner fortsatt noen godt begrunnete innsigelser, har inntrykk av at du gjerne bare skumleser det jeg skriver.
Venter fortsatt å høre hva du synes om General Flynns betraktninger.
Vel… ikke EU det da det vil ha store konsekvenser økonomisk.
Amerikanerne virker også temmelig likegyldige for tiden, sannsynligvis fordi Russland ikke er en jevnbyrdig fiende lengre, i motsetning til Kina.
Så, da gjenstår presidenten som annenhver dag snakker om at Ukraina bør tilhøre Russland, og som har vist seg å være villig til å trosse massive sanksjoner for å annektere deler av landet tidligere.
Med andre ord:den som faktisk er villig til å invandere.
Korrekt. EU ønsker det ikke. Derfor ser du langt mer vilje og initiativ til dialog som løsning på konflikten fra EU-land (f.eks den tyske utenriksministeren som reiste til Moskva, eller Macron som har dialog med Putin).
Her tar du feil. Gevinsten for USA er utdypet tidligere; kan godt lime det inn på nytt:
Dessuten må du ikke glemme at mektige grupperinger i USA har betydelige strategiske og økonomiske interesser av å opprettholde konflikten, og helst se at den eskalerer nok til at de får med seg EU på en ny sanksjonsrunde, spesielt mot gassmarkedet. Gevinsten for USA ved et slikt scenario er betydelig- da kan USA overta store deler av olje- og gassmarkedet i EU. Og etterspørselen etter våpen og våpenteknologi produsert i USA vil også få seg en skikkelig boost. En slik eskalering kan i tillegg bidra til å dekke over for de svært mange store innenrikspolitiske problemene til USA.
Bare for å presisere: at en aktør har et motiv, betyr ikke at en aktør er skyldig - men det er likevel en nyttig metode for å forstå utenrikspolitikk.
Det er også interessant å merke seg at det nettopp er de amerikanske mediene som lager de mest sensasjonelle nyhetene om konflikten i Ukraina; som eksempel meldte bl.a. Bloomberg i forgårs at Russland allerede hadde gått i gang med å invadere Ukraina (nyheten ble trukket tilbake etter 30 min). Dessverre blir ofte amerikanske nyheter brukt som ukritisk kilde til nyheter også i EU, og det påvirker naturligvis opinionen også her.
Jeg synes denne hypotesen er ekstremt svak av flere grunner, men skal prøve å oppsummere de viktigste her:
Ukraina er en “feilet” stat, med generelt større utfordringer og problemer enn det er i Russland. I Vest-Ukraina er det i tillegg mange som misliker Russland. Å okkupere eller annektere deler av Ukraina hvor det ikke er flertall av russere (det vil si stort sett hele Ukraina bortsett fra de deler av landet der Russland allerede er innblandet; Krim, Lugansk og Donetsk) fremstår både som svært kostbart og krevende i seg selv. For ikke å nevne kostnaden ved nye sanksjoner mot gassindustrien - som jeg allerede nevnte i forrige innlegg. I tillegg er det svært liten til ingen oppside. Det vil bare føre til økt opptrapping fra NATO, og ødelegge forholdene ytterligere med Vesten. Kostnadene over tid med å opprettholde selv basale samfunnskritiske funksjoner i Ukraina ville vært svært høye for Russland, spesielt med tanke på at Ukraina som i dag belager seg på mye økonomisk støtte fra Vesten ville bortfalt - og i tillegg til nevnte sanksjoner mot gasseksporten ville det rett og slett vært umulig å finansiere noe slikt.
Sliter med å finne en bedre. Hvis bare USA har noe å gagne på konflikt er det vel ikke verre for Russland enn å trekke tilbake styrkene sine og ikke skape en.
Krim er strategisk viktig, men i hvor stor grad? Spesielt mtp at Ukraina antageligvis ikke hadde prøvd å kaste dem ut med det første. Sevastopol er heller ikke den eneste marinebasen Russland har i Svartehavet.
Så kriger de også om ubrukelige områder i øst, hva er oppsidene med det, annet enn mer landområder i tråd med Putins ideer? Krim har forresten en veldig stor plass i Russisk historie.
Alt du nevner av potensielle konsekvenser har allerede skjedd i mindre skala: vestlig opptrapping, styrket transatlantiske bånd, sanksjoner, og høye kostnader til nye landområder.
I tillegg har Ukraina som pleide å være en vennlig stat med 6000 kampklare soldater, nå blitt en fiendtlig stat med over 200.000 soldater som søker NATO medlemskap.
Denne grenete, vestlige, fienden som vil ha tilbake sine territorier, har nå gjenoppstartet missilindustrien fra Sovjet og kan snart plassere egenutviklede missiler 10 min unna Moskva. Dette er altså i tillegg til svekket russisk økonomi og dårlig forhold til vesten. Er Russland tryggere etter etter sine eventyr her etter din mening? Var det tilstrekkelig med oppside uten noen form for historisk/ideologisk backing?
Norge var så nøytrale at selv om Tyskland senket norske skip, så erklærte vi dem ikke krig…
For det første er det viktig å påpeke at de russiske styrkene tross alt er innen egne landegrenser. For det andre mener Russland at det er høy risiko for at Ukraina er i ferd med å angripe de to utbryterregionene i Øst-Ukraina. Trolig sender de styrker til grensen for å avskrekke Ukraina fra å gjøre dette. Ettersom Ukraina ikke er interessert i å etterleve Minsk-avtalen (de vil ikke en gang ha dialog med utbryterregionene) som de selv har signert på, forstår Russland at risikoen for eskalering er stor.
Det russiske motivet for å ha blandet seg inn i de ubrukelige områdene i øst er hovedsakelig for å forsvare den russiske befolkningen der som ikke anerkjenner de ukrainske myndighetene og mener de blir diskriminert etter kuppet i 2014. Nesten 1 million innbyggere har valgt å få russisk statsborgerskap der, noe som illustrerer hvor deres lojalitet er. Krim er det samme, i tillegg til den viktig strategisk interessen som du er inne på.
Det er riktig at spenningen mellom Russland og Vesten har økt etter 2014 - men jeg vil si at årsaken til dette ikke er Russlands innblanding i Øst-Ukraina eller Krim som sådan, men derimot det som denne innblandingen var en reaksjon på - nemlig kuppet i 2014. Hadde ikke Russland reagert slik de gjorde med Krim, ville deres nasjonale sikkerhet mest sannsynlig vært mer truet enn den er nå.
Når det er sagt, ønsker jeg igjen å påpeke at andre områder i Ukraina (med unntak av der det er en stor majoritet av russere, som i praksis hovedsakelig er der de allerede er innblandet i) er totalt uinteressante for Russland å okkupere, da det bare har en stor kostnad og liten til ingen oppside. En annen vesensforskjell på situasjonen nå og den gang, er at Vesten har vært tydelig om hvilke kostnader det vil ha å “invadere Ukraina”, noe som ikke var like klart den gang, og som denne gangen vil være av langt mer omfattende karakter.
Minsk-avtalen er den eneste løsningen på konflikten slik jeg ser det, der de to utbryterregionene forblir i Ukraina, men får økt autonomi, mens Krim forblir i Russland - samt garantier mot NATO-medlemskap. USA er som kjent ikke avtalepart her. Løsningen ligger dermed i Paris og Berlin, men de har vist seg å være svake på det utenrikspolitiske feltet, særlig når det gjelder politikk som går i mot USAs interesser. Men det er et lite håp her, Macron reiser til Moskva i neste uke, og den tyske utenriksministeren var der nylig. Så muligheten for fredfull løsning er tilstede, men den må trolig skje på bekostning av amerikanske interesser, og da spørst det hva som veier tyngst til syvende og sist.
Russlands ledelse har plukket med seg mentaliteten fra Sovjetunionen, der kritikere kan likvideres, og opposisjon kan knuses med alle midler.
I utgangspunktet liker jeg Russland veldig godt, men jeg liker ikke lederene deres.
Når det er sagt liker jeg ikke den nåværende ledelsen i USA heller, men inntil ganske nylig var de i alle fall tilbakeholdne med å kvitte seg med innenlandske kritikere og opposisjon.
Deriblant de to siste republikanske presidentene, der den ene ble til dels tvunget og manipulert til å gjøre ting han ikke hadde tenkt å gjøre, mens den andre ble utsatt for tidenes største svertekampanje, der landets medier faktisk kuttet direktesendte offisielle taler, uten at det fikk noen konsekvenser for dem.
Dessverre klarer ikke Russlands ledere å holde tilbake litt på nasjonalismen, men spiller ballen rett i hendene på Biden-administrasjonen, som ser ut til å forsøke å bruke situasjonen for å holde USA samlet. Samtidig som “noen” kan tjene penger på det.
Kina ser ut til å bruke Russland som lynavleder, men jeg hadde ikke blitt særlig forbauset om de hadde benyttet anledningen til å forsyne seg med Sibir, om Russland klarte å rote seg inn i en krig med USA.
For, selv om Kina agerer krigersk, så er de ikke avhengige av en krig for å oppnå verdensherredømme. De trenger kun ressurser og tid. Sør-Kina-havet kan gi litt ressurser, men er ekstremt risikabelt, noe som reduserer tilgjengelig tid betraktelig.
USA og Russland i konflikt derimot gir mange fordeler til Kina, ved at de bruker opp sin kapasitet på hverandre, og gjerne kjøper varer og forsyninger fra Kina, og Kina trenger kun å hoppe inn i en eventuell krig mot slutten når utfallet begynner å bli klart, og kan dermed tilegne seg store landområder med minimale egne tap.
Taper Russland, så tar Kina Sibir.
Taper USA, så tar Kina Sør-Kina-havet, Filippinene, og potensielt Australia.
For det første er det viktig å påpeke at de russiske styrkene tross alt er innen egne landegrenser.
De fleste.
Det har jeg vanskelig for å se for meg. I dag har vi styrkede EU tranatlantiske bånd, et elendig Russisk forhold til vesten og et særdeles fiendtlig vestorientert Ukraina med missiler 10 min fra Moskva. Hva slags scenario skulle det ha vært som er verre enn dette?
Skulle også likt å se dere forsvare USA om de gjorde dette i et suverent land:
Det russiske motivet for å ha blandet seg inn i de ubrukelige områdene i øst er hovedsakelig for å forsvare den russiske befolkningen der som ikke anerkjenner de ukrainske myndighetene og mener de blir diskriminert etter kuppet i 2014.
Det samme, bare uten Krim. Det er også en ukjent alternativkostnad her, fra Moskva kan det nok tenkes at dersom de ikke gjort noe med Krim så hadde sjansen for lignende kupp og innblandelser andre steder økt. Nå fikk de vist at de har en “rød grense” på hva de innfinner seg med av innblanding nær sine grenser.
Kan bare snakke for meg selv, men under helt like omstendigheter så ville jeg forsvart det, også dersom det var USA.
Til dels enig, men her ser vi at den idiotiske og fiendtlige utenrikspolitikken til USA tvinger Russland mer mot Kina. Det hadde vært ideelt å sett USA og Russland som vennlige partnere, men som jeg har sagt tidligere, når man har neo-imperialister og russofober i statsapparatet som John Kirby eller Nuland, blir dette vanskelig å oppnå.
BOMBSHELL! Lockdowns Reduced Deaths By ONLY 0.2%-Says New Study
Youtubevideo basert på ikke fagfellevurdert artikkel? Jeg ville revurdert kildene mine om jeg var deg 
En ganske bra tråd som forklarer hvorfor du bør være skeptisk:
Evt en kortere oppsummering
Ikke noe er som COVID-taliban på Twitter. Metastudier er per definisjon det mest robuste vitenskapelige verktøyet vi har, så disse lenestolkritikerne kan jo ta en twitterpause og lage sin egen metastudie (som de sikkert ville klart helt perfekt).
Det som er veldig merkelig er vektingen de bruker for å komme frem til 0,2%. Som jeg skrev i innsidertråden:
Denne beregningen kommer vel frem i denne tabellen:
Der har man vektet undersøkelsene og den ene med 0,1% økt dødelighet er vektet til nesten 92% av resultatet (derav kun -0,2% i vektet snitt). Vektingen virker litt merkelig og lite forklart som jeg kunne se ved skumlesing. Noen som har peiling på hvordan denne vektingen er gjort?
Hvis du leser originalartikkelen, og blar ned til slutten, så redegjør de for dette med timing. Kan anbefale å lese primærkilden;)
Alltid greit å avvente peer-review før man konkluderer bombastisk. For min del, inntil så skjer, så holder det at tre anerkjente fagfolk fra et av verdens mest anerkjente universiteter slipper et metastudie hvis konklusjon etter all sannsynlighet har noe for seg. Hva disse COVID-karrieretwitrerne lirer av seg bryr meg et sted mellom anklene og nakken.