Jeg mener den beste hypotesen er at dette handler om sikkerhetspolitikk. Det er mange i Vesten som bare hevder det er imperialisme/stormannsgalskap. Det mener jeg er en dårlig/svak analyse.
Ref artikkelen du viser til, så er denne skrevet av Atlantic Council. De har en tydelig agenda om å fremme den stormannsgalskapshypotesen, og svekke hypotesen om at Russland faktisk mener de opplever en trussel mot deres nasjonale sikkerhet.
De trekker ut enkeltsitater fra et essay av Putin, og vrir det til å passe inn i deres stormannsgal-narrativ. Hvis du skal gjøre en egen mening om innholdet i essayet bør du lese det selv, du bør lese hele, og du bør lese det fra direktekilden. Det skulle være enkelt å finne det på nettet. Bør i hvert fall ikke ta det som Atlantic Council skriver for god fisk sånn uten videre er min mening.
Takk for seriøst svar. Jeg håper du har rett i at dette handler om sikkerhetspolitikk, men er ikke overbevist.
Mitt problem er at vinklingen i artiklene fra atlanticcounsil stemmer med det jeg leser fra mange andre Russland-kjennere og historikere.
Putins eget essay leste jeg i sommer da det kom - og ble skremt!
Uansett, jeg tror det er en risiko for at dette I utgangspunktet handlet om imperalisme, men at truslene om sanksjoner faktisk funker. Da kan en sikkerhetdpolitisk avtale være en exit-strategi hvor Russland kan trekke seg uten å tape ansikt.
Og det du nevner med at han sa til bush at Ukraina ikke er et land, er bare fra anonym kilde meg bekjent, og kan derfor ikke stoles på. Det er dessuten et viktig skille mellom Vest-Ukraina og Øst-Ukraina. Førstnevnte har like lite tilhørighet til Russland som f.eks. Polen, mens Øst-Ukraina har en mye tettere kobling, både språklig, historisk, kulturelt osv. Så de ukrainske grensene er jo litt dårlig satt opp på mange måter. Men det er lite å gjøre med. Trikset er heller å forsøke å holde landet nøytralt, og dette hviler ikke ene og alene på Russland, her må Vesten også ta et ansvar for å ha økt - og spilt på - splittelsen mellom folket i Ukraina, bl.a. ved å ikke ta avstand til ekstremhøyre som dessverre finnes en del av i Ukraina. I tillegg at de ikke har satt foten ned for ulike lover som diskriminerer mot russisk språk, selv i områder hvor det bor 90%+ russiskspråklige. Dette er jo å be om splittelse.
Minsk-avtalen legger opp til mer autonomi til deler av Øst-Ukraina, men at de forblir i Ukraina. Dette tror jeg er den beste løsningen. Et av problemet for Zelensky er imidlertid at det finnes en del ganske så høyrevridde folk i Ukraina som ser på Minsk-avtalen som forrædersk. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er diskrimineringen mot russiskspråklige i Ukraina et problem.
Du kan jo se på hva Yulia Timoshenko klarte å lire av seg - det er ganske drøyt.
Jeg har ikke hørt noe like ille fra Putin til eksempel, uten å kalle han en engel for det.
Problemet er sammensatt, det er poenget. Det er ikke bare en part som har lagd all kvalmen.
En helt annen ting som ellers kan være interessant å merke seg:
However, some high-level European officials have expressed frustration that the United States had not shared the intelligence that led it to surmise Russia’s intentions with such certainty.
Ingen av partene har overholdt avtalen. Og hvem som har brutt den mest er vanskelig å si. Den har 12 eller 13 punkter, som skal følges i kronologisk rekkefølge hvis jeg har skjønt det riktig, der våpenhvile er første punkt. I perioder har man klart å overholde våpenhvile. Og så er et 2. eller 3. punkt dialog mellom ukrainske myndigheter og myndighetnee i Doentsk/Lugansk. Her har Ukraina holdt seg skikkelig på bakbeina.
Dersom Putins hensikt med styrkeoppbyggingen langs Ukrainas østgrense opprinnelig var av imperialistisk art, må vel i så fall dette ha slått feil.
Russland kan ganske sikkert ta kontrollen over de strategiske punktene i Ukraina rimelig raskt, dog til stadig høyere omkostninger ettersom Ukraina har fått og får nye våpenforsyninger.
Men å skulle holde på et så geografisk stort land med over 43 millioner innbyggere over tid, med en befolkning som blir stadig mer fiendtlig innstilt til Russland, det koster. Legger man til nye vestlige sanksjoner, og internasjonalt politisk prestisjetap, kan regnestykket umulig ende i pluss.
Da gjenstår sikkerhetspolitiske avtaler i en eller annen form.
Forøvrig er det ikke uten store kostnader for Russland å holde dette mobiliseringsnivået i uker og måneder.
De “okkuperer” Krim etter noens perspektiver ja - selv om dette er et definisjonssak. Tror ikke Minsk-avtalen omfatter Krim for øvrig. Og så støtter RU separatistene i deler av Donbass, men de okkuperer ikke regionene. Lengre ned på minsk-avtalelisten skal RU redusere/slutte med noen former av denne støtten.
Minsk-avtalen er en internasjonal avtale for å løse konflikten. Trolig den beste måten å sørge for en løsning? Har du et bedre forslag, begrunn gjerne hvordan det skal oppnås og realismen i det.
